Da antallet sykemeldte i Sverige økte, kom ADA på banen. ADA er en samling av verktøy og metoder som kan brukes av både klinikere, arbeidsgivere og ansatte for å forebygge og redusere sykefravær. Nå har ADA fått sin storesøster: ADA+.
Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Tidlig på 2000-tallet sa stadig flere svenske arbeidstakere at de var utbrente og utmattede. Forskerne klødde seg i hodet og kunne ikke forklare den store økningen. Heller ikke Helsevesenet hadde noen diagnoser klare.
Det ble klart at det måtte tas grep for å hjelpe arbeidstakerne og for å forebygge den sterke veksten i antall sykemeldinger.
Fra ADA til ADA+
Ett svar ble ADA, nå ADA+. ADA er forkortelse for «arbetsplatsdialog för arbetsåtergång». Det er en metode som skal skape dialog mellom alle involverte aktører. Nøkkelen er dialogsamtaler der man sammen forsøker å finne veien til retur til arbeid for den sykemeldte, og hvor veien dit er skrevet ned i en plan alle har blitt enige om. Arbeidstaker og arbeidsgiver er de to mest sentrale partene.
Den største forskjellen på ADA og ADA+ er at den siste gir enda mer strukturert planlegging, oppfølging og støtte til både sykemeldte og arbeidsgivere. Med ADA+ ble det også tatt i bruk koordinatorer som skulle veilede i prosessen med retur til arbeid.
Modellen er testet ut i et samarbeid mellom Universitetet i Umeå og Stressrehabiliteringsklinikken ved Norrlands universitetssykehus i Umeå.
Hvordan hjelpe sykemeldte i jobb?
På et dybdemøte 28. oktober i regi av Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering skal forsker Monica Eftedal fortelle mer om ADA+ og erfaringene fra Sverige. Og om Norge kan lære av den svenske metoden.
Men la oss gå 20 år tilbake i tiden. Økningen i antall svenske arbeidstakere som sa de var utbrente ble en vekker. I 2005 fikk svenskene en diagnose for det som ble beskrevet som utmattelsessyndrom. Da forskerne gikk bak tallene i økningen i antall sykemeldte, så de at helseplagene ofte ble knyttet til årsaker på arbeidsplassen.
ADA-modellen
Likevel var det neppe nok å sette inn tiltak kun på jobben. Forskere ønsket å teste ut en modell der både helsetjeneste, pasient og arbeidsgiver samarbeidet for å lette prosessen tilbake i arbeid. Modellen ble kalt ArbetsPlatsDialog för Arbetsåtergång (ADA). Prosessen bestod først av at en kurator intervjuet den sykemeldte og spurte hva personen selv tenkte om årsaker til sykemeldingene. Kunne privatlivet også være en årsak? Hadde arbeidstakerne og arbeidsgiverne selv gjort noe for å bedre på utfordringene i den sykemeldtes liv? Tilsvarende spørsmål ble stilt til arbeidsgiver. Deretter møttes de til det som ble kalt et konvergensmøte, der både pasient, arbeidsleder, en kurator og en psykolog deltok.
Forskjeller og likheter i oppfatninger og forslag til tiltak fra kartleggingssamtalen ble presentert, med vekt på å få til en konstruktiv dialog om forutsetninger og behov for endringer. Møtet ender ut i en plan med angivelse av tiltak på kort og lang sikt. Både arbeidsgiver og pasienten fikk også tilbud om å delta i ½-dags opplæring i hver sin gruppe.
Særlig yngre fikk hjelp med ADA
1,5 år etter ADA-møtene ble de som hadde hatt en «ADA-samtale» sammenlignet med en kontrollgruppe der deltakerne var sammenlignbare med ADA-gruppen med hensyn til sykemelding, diagnose, alder og kjønn. Funnene viste at de sykemeldte som hadde oppfølging gjennom ADA-metodikk hadde større arbeidsdeltakelse enn kontrollgruppen ved oppfølgingstidspunktet, men først og fremst hos de sykemeldte som var yngre enn 45 år. Det siste ble særlig tydelig etter 2,5 år når man sammenlignet «ADA-gruppen» med kontrollgruppen.
Slik ble metoden styrket
Therese Eskilsson har jobbet i spesialisthelsetjenesten i Sverige med stressrehabilitering og utmattelsessyndrom. Som forsker ville hun og kollegene utvikle sin kliniske hverdag, og undersøkte hva slags evidensbaserte metoder de hadde. ADA var enkelt, funksjonelt og satte en standard. De fikk forskningsmidler og gikk i gang med å utvikle det som skulle bli ADA+. Til grunn lå ADA.
Det nye var at de videreutviklet metoden med blant annet:
- Pedagogisk modell som kan brukes som støtte i dialogsamtalen.
- Spørsmål om motivasjon og tro på tilbakeføring til arbeid.
- Konkrete guider på hvordan arbeidsoppgaver kan tilpasses ved for eksempel smerte og kognitive utfordringer.
- Skriftlig plan for tilpasning av arbeidet.
- Informasjon om metoden bak ADA+ og som kan benyttes av både arbeidsgiver og arbeidstaker.
- En koordinator som gir veiledning til arbeidstaker og arbeidsleder i prosessen med retur til arbeid.
ADA+: Rehabiliteringskoordinatoren snakker med arbeidstaker og arbeidsgiver
– Både arbeidsgiver og arbeidstaker må beskrive hva de må jobbe med for få den sykemeldte tilbake i jobb. Det lages en skriftlig plan der partene får ansvar. Planen beskriver oppgaver på individnivå og organisasjonsnivå, sier Eskilsson.
I ADA+ har rehabiliteringskoordinatoren først separate samtaler med arbeidstaker og arbeidsgiver. Deretter holdes dialogsamtalen. Her diskuteres det hvilke arbeidsoppgaver den ansatte skal utføre til daglig, hvilke tilpasninger som trengs og hva den ansatte og arbeidslederen må jobbe med for at arbeidsoppgavene skal kunne gjennomføres og for at helsen skal styrkes. Dette skal ende med en skriftlig plan som skal følges for at målene skal nås.
I tillegg til å være nettopp en koordinator, skal rehabiliteringskoordinatoren ha god kjennskap til rehabilitering, sykemelding, arbeidsmiljøtiltak og ha kunnskap om helse og diagnoser. De ble tidligere lønnet av staten, i dag er dette lagt til regionene. Koordinatorene har ulike bakgrunner og utdanninger.
Lettere for sjefen å ta ansvar
– Vi mener ADA+ involverer arbeidsgivere i større grad og gjør det enklere for dem å ta det ansvaret de har, samtidig som den sykemeldte ansvarliggjøres, sier Eskilsson.
ADA+ inneholder også beskrivelser av smerter og belastningsergonomi. Den har også en kognitiv guide blant annet for ansatte som sliter med utmattelse, som har hatt en hjerneskade og lignede. De har ofte dårlig hukommelse. Guiden skal gi innspill til løsninger for hvordan arbeidet kan tilpasses arbeidstakerens utfordringer.
– En styrke med ADA+ er at modellen har verktøy som i større grad kan tas i bruk av arbeidsleder og arbeidstaker selv. Den er også nyttig både i spesialisthelsetjenesten og førstelinjetjenesten. Aktuelle yrkesgrupper som kan bruke ADA+ er sykepleiere, bedriftshelsetjeneste, fastleger, fysioterapeuter og andre som jobber med rehabilitering og retur til arbeid. Den blir en ledesnor som tar partene gjennom sykemelding, samtaler og oppfølging steg for steg. Metodikken viser hvordan den ansvarlige skal gå fram, hvordan sjefen kalles inn og hvordan skape dialog, sier Eskilsson.
AD-A for arbeidsgivere
Det lages nå en egen AD-A for arbeidsledere. Her er tema blant annet
- symptomer på såkalt arbeidsrelatert uhelse
- hvordan arbeidsgiver skal snakke med ansatte med helseutfordringer
- hvordan tilpasse arbeidsoppgaver til medarbeiderens helsesituasjon
– I tillegg til å være en metode for oppfølging av ansatte som er sykemeldte, får lederne et redskap som skal bidra til å forebygge sykefravær, sier Eskilsson.
En digital versjon av denne boken kommer i januar 2022.
– Bruk det som er nyttig for deg
Eskilsson sier at det som regel ikke er slik at de som jobber med sykemeldingsproblematikk skal bruke alt i ADA+.
– Hele ADA+ er fritt tilgjengelig. Det er en verktøykasse for alle som jobber med retur til arbeid. Bruk de delene av metoden som er mest relevant ut fra diagnose, jobbsituasjon, kompetanse og arbeidsoppgaver. Velg det som er relevant for deg enten du jobber som fysioterapeut, sykepleier, lege eller er i en annen rolle, sier hun.
Les mer
ADA+
ADA + er en videreutvikling og forbedring av ADA, og er en samling av verktøy og metoder som kan brukes av både klinikere, arbeidsgivere og ansatte for å forebygge og redusere sykefravær.
ADA
ADA er en samling av verktøy og metoder som kan brukes av både klinikere, arbeidsgivere og ansatte for å forebygge og redusere sykefravær
AD-A
AD-A er et verktøy for arbeidsgivere som vil forebygge sykemeldinger og tilrettelegge for at sykemeldte arbeidstakere kommer tilbake i jobb.