Første nasjonale kartlegging av resultater av ARR

Bilde av datamaskine

28.februar 2017

2000 kvinner og menn i hele Norge deltar hvert år på arbeidsrettet rehabilitering. Men hvor mange kommer i jobb etterpå? Ny kartlegging skal gi svar.

Av Bjørn Kvaal

Når en person er langvarig sykmeldt kan det ofte være vanskelig å komme tilbake i arbeidslivet igjen. Det er ofte selve fraværet som er utfordringen – i tillegg til en eventuell sykdom eller funksjonshemning.

Skal bli bedre rustet

Noen deltar på arbeidsrettet rehabilitering (ARR) gjennom dag- og døgntilbud ved ett av landets 10-15 institusjoner med ARR-program, eller de får poliklinisk tilbud på sykehus.

Ved ARR-institusjonene kartlegges deltakernes jobbsituasjon, helse og livssituasjon. De får undervisning og veiledning og deltar i  aktiviteter. Formålet er å gjøre deltakerne rustet til å komme tilbake i arbeid og å få bedre grep om eget liv.

Men har ARR en positiv effekt for deltakeren – kommer de tilbake i jobb, får de bedre arbeidsevne?

Følges opp 12 måneder senere

Nå skal Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering (NK-ARR) undersøke hva som skjer med deltakerne i ARR.

Deltakere i arbeidsrettet rehabilitering (ARR) skal svare på spørsmål når de starter oppholdet ved institusjonen, og inntil 12 måneder etter at det ble avsluttet. Svarene skal fortelle om hvordan det går etter ARR.

De sykmeldte arbeidstakerne skal svare på spørreskjema rett før og rett etter rehabiliteringen. Deretter skal de svare på spørsmål seks måneder og 12 måneder etter ARR.

Svar på spørreskjema skal kobles mot data fra Forløpsdatabasen-Trygd (FD-Trygd) fra Statistisk sentralbyrå. Slik skal forskerne kunne følge endringer i arbeidsdeltakelse og økonomiske stønadsordninger i 12 måneder etter ARR.

Målet er at de første konklusjonene fra undersøkelsen vil komme i 2018. Det tas også sikte på å etablere et varig register med opplysninger om hvordan det går etter ARR.

Skal styrke egne tilbud

Institusjonene som deltar i ARR kan bruke funnene i undersøkelsen til forskning og til å forbedre sine tjenester.

Undersøkelsen starter i år. Den første datainnsamlingen skal foregå ved Muritunet i Helseregion Midt, Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter i Helse Vest, Valnesfjord Helsesportssenter i Helse Nord og Hernes Institutt og Rehabiliteringssenteret AIR, begge i Helse Sør-Øst.

Vil få opplæring

Andre institusjoner innen ARR kan også kontakte NK-ARR nå hvis de vil ta skjemaet i bruk. For øvrig blir det en evaluering av spørreskjemaet og prosjektet i løpet av 2017. Alle ARR-institusjonene i Norge vil etter eventuelle endringer av spørsmålene bli tilbudt å bruke spørreskjemaet.

Ansatte fra NK-ARR skal veilede rehabiliteringsinstitusjonene i hvordan samtykkeskjema og spørreskjema skal brukes.

Sender inn egne tall

NK-ARR har som én av sine oppgaver å overvåke behandlingsresultater av ARR i helseregionene. Prosjektet ”Monitorering av behandlingsresultater etter arbeidsrettet rehabilitering – et kvalitetsregister for arbeidsrettet rehabilitering ” er som del av denne oppgaven.

Data som skal brukes for å evaluere ARR kommer fra tre hovedkilder:

  • besvarelser på spørreskjema
  • registerdata fra FD-Trygd og inntaksdiagnose
  • sykmeldingsstatus hos deltakerne fra den enkelte rehabiliteringsinstitusjon.

I tillegg vil rehabiliteringsinstitusjonene sende bakgrunnsdata om institusjon og rehabiliteringsprotokoll pluss tall for antall deltakere hvert år.

Kontakt: chris.jensen@arbeidoghelse.no