Helse Midt-Norge vil ha arbeidsrettet rehabilitering med mer samtidig og integrert fokus på helse og arbeid. Friskgården mener rammeavtalen de har inngått med helseforetaket gir bedre mulighet for å skreddersy gode rehabiliteringsløp og å utvikle tjenesten i ønsket retning.
Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Friskgården driver polikliniske konsultasjoner og dagtilbud innen arbeidsrettet rehabilitering i Namsos, Trondheim, Stjørdal og Steinkjer. Dette gjør de på oppdrag for Helse Midt-Norge RHF.
– Det regionale helseforetaket har klare forventninger til oss om at vi skal levere gode tjenester med både arbeid og helse som mål. Da er det viktig med løpende samhandling mellom helsesektor, arbeidsgiver og Nav, sier kvalitetsleder Tonje Bergin ved Friskgården.
Fleksibel avtale – flere kan få hjelp
Men hva er egentlig god samhandling? Friskgården mener de har funnet mye av svaret i en ny avtale de har med Helse Midt-Norge. Det er opp til Friskgården hvordan de bruker ressursene. Men målet – eller kravet, er et godt resultat for den enkelte bruker når det gjelder både helse og arbeidsdeltakelse, samtidig som en skal sikre best mulig gjennomstrømming av deltakere. Hvis Friskgården bruker mye ressurser på noen, blir det mindre på andre. Innenfor kostnadsrammene er det mulighet for fleksibilitet mellom tjenestene som leveres avhengig av etterspørsel og behov.
– Vår jobb er å utnytte den økonomiske rammen best mulig slik at flest mulig får nok oppfølging til å mestre sine helseplager og kommer i jobb, sier Bergin.
Må jobbe kunnskapsbasert
Som spesialisthelsetjeneste innen arbeidsrettet rehabilitering gir Friskgården hjelp til personer i yrkesaktiv alder som har muskel- og skjelettplager og/eller vanlige psykiske lidelser. Avtalen gjelder personer med rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten som er henvist fra lege eller andre med henvisningsrett.
Helse Midt-Norge forventer at arbeid og helse må ses i sammenheng, og at det skal jobbes kunnskapsbasert.
Samtidighet er en fagutvikling som er i tråd med nasjonal strategi for fagfeltet arbeid og helse.
– Dette er Friskgårdens behandlingsfilosofi også tuftet på. Helseforetaket mente vi praktiserte den samhandlingen de ønsket. Vi er rigget for den skreddersømmen vi må ha i deltakernes rehabiliteringsopplegg, sier Bergin.
Rehabilitering og opptrapping i jobb samtidig
Skreddersøm foregår gjennom dagtilbud og polikliniske konsultasjoner. I starten har brukeren ofte en intensiv fase på en av Friskgårdens enheter for eksempel to til tre dager i uken i fire til åtte uker. Mye av tiden brukes da på å identifisere, forstå og å se nytten av å endre livsmønster.
Friskgården er lokalisert fire steder i Midt-Norge. Deltakeren bor hjemme og kan prøve ut nye mestringsstrategier i egen hjemme- og arbeids-/utdanningssituasjon samtidig som han/hun deltar i et skreddersydd rehabiliteringsopplegg.
– En slik modell sikrer i tillegg at fagpersonene hos oss har god kunnskap om lokalt arbeidsliv og samarbeidspartnere i deltakernes hjemkommune, og deltakerne kan starte opptrapping til jobb samtidig som de er i et rehabiliteringsløp, sier Bergin.
Tett samarbeid med arbeidsgiver
De ansatte i Friskgården – eller flokeløsere som de kalles, samarbeider tett med deltakers arbeidsgiver. Tillit er grunnlaget for å skape bevegelse hos både arbeidstaker og arbeidsgiver, og flokeløseren fasiliterer arbeidsrelasjonen dem imellom. Dette krever at flokeløserne er mye til stede på arbeidsplassen.
– Fokus dreier seg om hva arbeidstaker mestrer, framfor hva som ikke fungerer. Hvis deltakeren ikke har et arbeidsforhold, er noe av oppgaven til Friskgården å bidra til å finne aktuelt arbeid. – Her gjelder det å finne en jobb som gir god match for deltakeren, og bistå arbeidsgiver og deltaker i arbeidsinkluderingsprosessen, sier Bergin.
Friskgården kobler rehabiliteringsperspektiv i arbeidsrettet rehabilitering opp mot håndtering av symptomer i forhold til krav i arbeidslivet og sosiale relasjoner på jobben. Og mot manglende tro på egne evner og manglende mestring.
Mange i jobb etter rehabiliteringen
På spørsmål om Friskgårdens metoder gir økt deltakelse i arbeidslivet for brukerne, viser de til deres resultatrapport for 2021. Denne gjaldt 520 personer som hadde gjennomført arbeidsrettet rehabilitering hos Friskgården:
Deltakerne hadde benyttet disse tilbudene:
- Dagopphold: 14 %
- Poliklinisk rehabilitering: 45 %
- Kombinasjoner av dagopphold og poliklinisk rehabilitering: 41 %
Andel som var tilbake i lønnet arbeid etter avsluttet rehabilitering:
- 77 % av de som hadde et arbeidsforhold ved henvisning
- 35 % av de som manglet arbeidstilknytning/ikke hadde arbeidsgiver ved oppstart
Oppfølging 6 og 12 måneder etter avsluttet rehabilitering viste stabil arbeidsdeltakelse.
Egenkartleggingen ved oppstart viste gjennomsnittlig lav egenopplevd helse/mestring. Målingen ved avslutning av tiltaket viser sterk positiv utvikling på gjennomsnittlig score på samtlige målte funksjonsvariabler. Målingen seks og 12 måneder etter avsluttet rehabilitering viser enda sterkere positiv utvikling sammenlignet med målingen ved oppstart, heter det i rapporten fra Friskgården.
– Jo lenger sykemeldt, jo viktigere er tverrfaglige og samtidige tiltak
– Henvisningene vi får er som regel nokså knappe. Men felles for brukerne er at de ofte har en sammensatt historie. Flere har vært sykemeldte i over ett år og er over på arbeidsavklaringspenger (AAP). Jo lenger de har har vært ute av arbeidslivet jo viktigere er det at vi jobber tverrfaglig og samtidig med en rekke tiltak, sier Trond Iversen.
Han er spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering ved Friskgården og fastlege, og har en bistilling som førsteamanuensis ved medisinutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet.
Andre pasienter ved Friskgården er yngre – ofte under 35 år. De kan ha kort tid bak seg i arbeidslivet. Noen brukere har AAP og forventer å få en uførhet. Samtidig kan de være opptatt av restarbeidsevnen sin.
– Henvisningene vi får er som regel nokså knappe. Men felles for brukerne er at de ofte har en sammensatt historie. Flere har vært sykemeldte i over ett år og er over på arbeidsavklaringspenger (AAP). Jo lenger de har har vært ute av arbeidslivet jo viktigere er det at vi jobber tverrfaglig og samtidig med en rekke tiltak.
Trond Iversen, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering ved Friskgården og fastlege
Jobber fagoverskridende for å starte endringsprosesser
– Ut fra de mange og ulike situasjonene som brukerne er i, er skreddersøm viktig, sier Iversen. – Å finne det rette innslagspunktet er en viktig prosess. Vi må dekke en rekke kunnskapsfelt, og vi må jobbe fagoverskridende. Ingen ansatte skal trumfe sin rolle eller kunnskap, alles stemme kan telle med.
De jobber for å få deltakerne i en endringsprosess, der helseplager er én av flere livsfaktorer. Og for at de tross helseplagene kan være sosiale og ha et arbeidsliv.
– Vi kan ikke gjøre alle brukerne friske, men vi kan bistå dem i å gjøre egne, aktive valg som ikke påfører dem nye plager, noe de ofte har frykt for, sier Iversen.
Dette handler om å tåle ubehag, leve med smerter og helseangst, porsjonere ut energien på rett måte, oppnå bedre søvn, sunnere kosthold og lignende.
Først utredning – så behandling, eller koordinert og samtidig innsats?
Brukerne innen arbeidsrettet rehabilitering har en sammensatt problematikk som ofte gir en annen behandlingslogikk. Del-lidelser kan få mye oppmerksomhet og svekke livsmestringen. Som lege har dette utfordret Iversens utdanning og tenkning.
– Utredning og deretter behandling har vært legers vanlige tilnærming. Og dette er ofte riktig. Men jeg ser også at overdrevent fokus på slik tilnærming tar oppmerksomheten vekk fra koordinert og samtidig innsats innen arbeid og helse, der arbeidsplassen er en arena for friskliv, sier han.
Framtidsrettet anskaffelse med fokus på både arbeid og helse
Aud Ramberg, leder for forskning og utdanning ved Friskgården, berømmer Helse Midt-Norge for at de er opptatte av å støtte kunnskapsutvikling og forskning på fagfeltet.
– De gir oss tillit til å jobbe ut fra metodene vi mener gir gode resultat, men som fortsatt vil utvikle seg, sier hun.
Tonje Bergin mener Helse Midt-Norge utvider sektortenkningen – altså at Helse Midt-Norge har en samfunnsrolle ut over tradisjonell spesialisthelsetjeneste.
– Helsevesenet har tidligere lagt størst vekt på å løse de helsemessige årsakene til sykefravær, mens Nav skal ta seg av formidling til arbeid. Helse Midt-Norge viste i denne anskaffelsen til behov for tiltak for den enkelte og på arbeidsplassen som i større grad har et samtidig og integrert fokus på helse og arbeid. Dette er framtidsrettet, mener Bergin.
– Vanskelig å finne objektive kriterier
Aud Ramberg legger til at vurderingene rundt pasientenes rettigheter og dermed hvem Friskgården skal ta inn er et samspill de har med Helse Midt-Norge.
– Det er komplekst å finne objektive kriterier for inntak og hvem Helse Midt-Norge vil bruke ressurser på, og der arbeidsdimensjonen og helsedimensjonen skal være likeverdige parametere. Vi tror at alle brukere som henvises til oss har et ønske om å være til nytte i samfunnet, samtidig kan en del ha mistet troen på seg selv fordi de har vært lenge utenfor arbeidslivet, sier hun. – Like fullt må en vurdere nytten av tiltaket, og om det er et rimelig forhold mellom tiltakets kostnader og effekt.