For Friskgården er forskning viktig. Det bidrar til samfunnsutvikling og skal gjøre dem til en attraktiv arbeidsplass.

Av Bjørn Kvaal

Friskgården ble startet for 25 år siden. I dag har det private selskapet tre avdelinger i Nord-Trøndelag, én i Nordland og én i Oslo. Arbeidsrettet rehabilitering er ett av flere tjenester som nettverket leverer.

Internasjonal PhD

Aud Ramberg er leder for forskning og utvikling i Friskgården. (Foto: Privat)

For øyeblikket er det fem studenter ved NTNU som skriver sine masteroppgaver gjennom samarbeid med Friskgåren. I desember avlegges en doktorgradsdisputas der grunnlagsmaterialet er hentet fra arbeidet med deltakere i lærings- og mestringsprogrammene ved Friskgården.

Går vi tilbake i historien er det en lang liste over studenter som har skrevet sine oppgaver og drevet forskning i samarbeid med Friskgården. Dette skjer sammen med en gradsgivende institusjon, altså en høgskole eller universitet, som har veiledning av disse studentene.

Doktorgradsprosjektet som skal avsluttes i høst er et spleiselag med Forskningsrådet med NTNU som gradsgivende institusjon. Dette er en såkalt Nærings-PhD. Dette blir NTNUs første internasjonale nærings-PhD siden Universitetet i Canberra i Australia har vært partner i prosjektet.

Tenker for mye på kroppens organ

– Friskgården ble startet fordi en rekke engasjerte fagfolk innen arbeidsrettet rehabilitering så at pasienter ikke fikk god nok hjelp til å beholde jobben sin eller komme tilbake i arbeid. Vårt mantra er at de arbeidsrettede tiltakene må kapre pasientene før helsevesenet får tak i dem. Med det mener vi at helse gjør dem friske, men de kommer ikke i arbeid. Denne kunnskapen har etter hvert fått bedre innpass i fagmiljøene, men vi trenger mer forskning og utvikling for å komme i mål.

Det sier Aud Ramberg, leder for forskning og utvikling i Friskgården.

Hun mener helsevesenet i Norge fortsatt i stor grad har et organperspektiv. Det betyr at pasienter får hjelp slik at det syke organet kan bli friskt uten at de av den grunn kommer i arbeid.

Følger opp både ansatt og sjef

– Det tenkes diagnoser, mens muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser, som topper sykefraværsstatistikken, krever en annen tilnærming. Noen ganger må mennesket lære seg å leve med sine plager. Har du for eksempel en kombinasjon av angst, ryggsmerter og konflikt i familien, så er det mange ting som kan henge sammen. Skal du ha en rolle i arbeidslivet må du ofte lære å håndtere mange utfordringer, sier Ramberg.

– Mange fagmiljø er enige om dette. Hvordan skal arbeidet med brukerne skje i praksis?

– Forskning viser at læring og mestring er den beste medisinen. Friskgårdens metodikk som bygger på 25 års praksis og med et svært stort materiale, viser at systematisk oppfølging av de sykmeldte og deres ledere gir svært gode og varige resultater. Nettopp fordi vi har satset så mye på forskning, kan vi i dag stå overfor et gjennombrudd i arbeidet med å knekke sykefraværsfloken, sier Ramberg.

– Forskning må blomstre

Hun mener også at hvis man skal være en seriøs aktør innen Friskgårdens fagområde, må man ha for øyet at de må utøve samfunnsbidrag med fokus på fag.

– Jeg skulle ønske at det offentlige, og særlig Nav, kunne hatt enda større oppmerksomhet på kunnskapsutvikling. Pasientens behov er så store, og vi trenger stadig ny kunnskap for å hjelpe dem med å komme seg videre i livet. Det betyr at forskningen må blomstre, kunnskap må formidles og fagmiljø må samarbeide, sier Ramberg.

Jakten på ny kunnskap er etter Friskgårds filosofi også et bidrag for å være en attraktiv arbeidsplass. Derfor legges det til rette for forskning. Blant annet har Friskgården, med konsesjon fra Datatilsynet, en databasert samling av systematiske opplysninger om alle brukere ved avdelingene i selskapet. Tallene kan brukes til forløpsforskning, epidemiologisk forskning, oppfølgingsstudier og sammenligning med andre studier fra Norge og utlandet.

Alle må ta intern utdanning

– Vi har også oversikt over områder hvor det er lite eller mye forskning. Slik kan vi gi råd til interne og eksterne studenter om områder det er hensiktsmessig å forske på, sier Ramberg.

– Klarer dere selv å ta i bruk ny kunnskap i pasientarbeidet?

– Vårt fortrinn er den korte veien mellom teori og praksis. Ny forskning implementeres kontinuerlig i våre lærings- og mestringsprogram. Fire ganger i året møtes alle fagpersoner i nettverket med oppdatering av ny metodikk. Alle medarbeidere skal også gjennomgå vår egen interne utdanning, som kalles «Spesialist arbeidshelse – et studium som er beregnet til 60 studiepoeng. Denne skal sikre at vi leverer våre tjenester med samme kunnskapsbase, samme metodikk og samme kvalitet over hele landet, men med de respektive profesjonsutdanningene som et bakteppe i arbeidet med deltakerne, sier Ramberg.

Friskgården tilbyr også utdanningen som spesialist i arbeidshelse.

Vil løse opp i floker

Den felles tenkningen Friskgården vil at de ansatte skal ha med seg, er en salutogen tilnærming. Dette skal prege tilbudet alle brukerne får, der flokeløseren er knutepunktet og motoren i de respektive læringsprosessene. Det vil si at de tar ansvar for at deltaker, lederen på arbeidsplassen, Nav og andre som naturlig kan bidra i arbeidet, med å skape gode og varige løsninger.

– I flokeløsning har vi ofte lite oppmerksomhet på medisinsk diagnose, rett og slett fordi det ofte handler om helt andre ting i brukerens liv. Det vil si hvordan du kan håndtere livet og jobben din til tross for diagnosen, sier Ramberg.

– Ny kunnskap er viktigst

Friskgården hadde i 2016 en omsetning på 36,6 millioner kroner, med et driftsresultat på 5,7 millioner kroner. I 2015 og 2016 tok eierne ut utbytte for første gang, totalt 11 millioner kroner. Pengene ble pløyet inn i ny næringsvirksomhet, i følge Ramberg. Tallene er fra proff.no.

– Vi er stolte av å kombinere kunnskapsutvikling og forretningsutvikling, men kunnskapsutviklingen er uten tvil den beste motivasjonsfaktoren for både eiere og medarbeidere. Og så er vi fornøyd med at gode faglige prestasjoner også gir økonomisk uttelling, sier Aud Ramberg.

Full forskning for Friskgården

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *