Elisabeth Røbekk Nørve vet mer enn de fleste hva det betyr at arbeidsgiver og kolleger tar kontakt når man er sykmeldt. Det bidro til å få henne tilbake i jobb og i poltikken.
For fem år siden ble hun enke. Noen måneder senere brant leiligheten hennes i Ålesund ned. Så opplevde hun å kjøre på en fotgjenger. Det gikk bra med fotgjengeren, men summen av alle belastningene gjorde at Nørve ble sykmeldt i tre måneder.
Av Bjørn Kvaal
Bearbeidet ikke sorgen
I ettertid så hun at hun ikke hadde bearbeidet sorgen etter ektefelles bortgang. Etter hvert sto hun fram og fortalte om hvor vanskelig tiden hadde vært.
Hun fikk gode samtaler med venner og familie, pluss profesjonell hjelp.
– Jeg ble sykmeldt, det var ikke så mye restarbeidsevne igjen. Men blant annet kollegaene på Stortinget holdt kontakt med meg. Det bidro til at jeg sakte, men sikkert kom i gang med livet igjen. Og at jeg takket ja til en ny periode som Høyre-representanten fra Møre og Romsdal, sier Nørve (66).
– Alle er enige…
Etter mange år i Helse- og omsorgskomiteen er hun opptatt av å finne bedre løsninger for mennesker som har så mange utfordringer at de ikke klarer å stå i jobb.
– ”Alle” er enige om at jobb gir helse. Hvorfor er det da så vanskelig å se etter folks restarbeidsevne og å finne tilrettelagte arbeidsoppgaver? sier Nørve. – Fastlegene, Nav, folk flest og arbeidsgivere er jo enige om at dette er viktig.
Etterlyser forskning
Hun spør om det er hentet inn forskningsresultater i de enkelte behandlingsstedene som har vært en del av Raskere tilbake.
– Er det gjort forskning og forskningsoppsummeringer som viser om behandlingsmetodene som brukes gjør at pasienter kommer tilbake i jobb eller skole? Bruker ARR-institusjonene best praksis? Sier fagmiljøene i fra om hvor det trengs mer forskning? sier Nørve.
Venter på gode råd i mai
I budsjettet for 2017 overførte regjeringen 57 millioner kroner fra Arbeids- og sosialdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet sitt budsjett. I Oppdrag RHF 2017, altså bestillingen til helseforetakene, sa Helseministeren at de regionale helseforetakene i felleskap innen 1. mai 2017 skal vurdere hva i Raskere tilbake-ordningen som bør videreføres innenfor spesialisthelsetjenestens ordinære pasienttilbud.
– Nyere forskning på området vil derfor være svært relevante i det videre arbeidet. Jeg ser fram til hva slags råd som vil komme her, sier Nørve.
– Mange årsaker
Sammen med Høyre-kollega Bente Stein Mathisen i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget arrangerte Nørve i fjor et halvdagsseminar. Tema var rehabilitering, arbeid og helse.
Her innledet statssekretærene Lisbeth Normann i Helse- og omsorgsdepartementet og Christl Kvam i Arbeids- og sosialdepartementet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, daglig leder Chris Jensen fra Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering og AFEM (Ansvar For Egen Mestring)-senteret Smednes og brukere.
Nørve sier hun er godt kjent med at brukernes eller pasientenes situasjon kan variere mye, mange kan ha sammensatte lidelser og en kompleks livshistorie som gjør at de ikke klarer å stå i jobben de har i dag.
– Lærer behandlerne av hverandre?
– Noen ganger er det ikke standardiserte løsninger som er svaret. Problemene kan for eksempel ligger langt tilbake eller utenfor livet til et menneske. Derfor er blant annet kognitiv behandling viktig. Men både Rehabiliteringssenteret AiR i Rauland og AFEM er blant dem som har gode forskningsresultater å vise til på området Raskere tilbake. Da er jeg nysgjerrige på om ARR-institusjonene for eksempel lærer av hverandre, sier Nørve.