Elisabeth Svinndal forsvarte sin PhD-avhandling om hørseltap og arbeidsdeltakelse i Norge, i Trondheim 7.desember 2018. Her kan du lese oppsummeringen av hennes studier, og hvilke tiltak hun anbefaler videre.
Arbeidet er gjennomført ved Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering i samarbeid med Hørselshemmedes Landsforbund. Studien er i hovedsak gjennomført med midler fra Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering.
Nedsatt hørsel er hyppig forekommende med anslagsvis 1.4 milliarder mennesker på verdensbasis og en av de fem viktigste årsakene til antall år en lever med nedsatt funksjonsevne. I Skandinavia er forekomsten blant personer i yrkesaktiv alder beregnet til mellom 10 og 13 %. Ulike studier viser at personer med nedsatt hørsel er en sårbar gruppe i arbeidslivet med redusert deltakelse og større belastning enn befolkningen for øvrig.
Hva påvirker arbeidsdeltakelsen for de som har nedsatt hørsel?
Formålet med denne avhandlingen var å belyse arbeidslivsdeltakelsen blant personer med nedsatt hørsel i Norge og hva som påvirker deltakelsen. I sin helhet var hensikten å identifisere hva som hemmer og fremmer deltakelse for denne gruppa.
Spørreundersøkelse og intervjustudier
Arbeidet bestod av en tverrsnittsundersøkelse og to intervjustudier. I tverrsnittsundersøkelsen svarte 3300 personer med nedsatt hørsel på en spørreundersøkelse som omfattet deltakelse og fungering i arbeidslivet. Den første intervjustudien bestod av 21 intervjuer med personer med nedsatt hørsel hvor de beskrev sine erfaringer i arbeidslivet, mens den andre intervjustudien bestod av intervjuer med 10 ledere om deres erfaringer med å ha ansatte med nedsatt hørsel.
Økt grad av hørseltap kan gi høy grad av utmattelse
Den første studien viste at økt grad av hørselstap kan gi økte utfordringer med blant annet høy grad av utmattelse (fatigue). Særlig kvinner så ut til å oppleve hørseltapet som en belastning.
Egen erkjennelse, tilpasninger på arbeidsplassen og kunnskapsheving
Den andre studien viste at både ytre og indre faktorer påvirket graden av belastning over tid. Arbeidstakerens egen kunnskap om og erkjennelse av hørseltapets betydning på eget liv var en forutsetning for igangsetting av viktige tilpasninger. Arbeidsplassens evne til å møte behovene og bidra til løsninger spilte en rolle for grad av belastning. Tilgang til bredde i tjenester og tjenesteytere som bidro til kunnskapsheving var viktige bidrag til å øke erkjennelse og dermed forutsetningene for mestring av egen hørselssituasjon.
Lederne ba ikke om hjelp til å tilrettelegge
Den tredje studien viste at lederne var positive til å tilrettelegge, men manglet forutsetninger for å bidra til gode, permanente løsninger. De anså hørselstap som en begrenset utfordring og hadde tillit til at arbeidstakeren selv visste hva som var nyttig å gjøre. Følgelig ba de ikke om bistand i tilretteleggingsarbeidet.
Anbefalte tiltak fremover
Avhandlingen identifiserer faktorer som hemmer og fremmer deltakelse i arbeidslivet for personer med nedsatt hørsel. Det er behov for å øke oppmerksomheten på risikoen for utmattelse i et langsiktig perspektiv for disse arbeidstakerne. Kunnskapsoverføring fra tjenesteytere til arbeidstakerne vil være viktige bidrag mot bedre forutsetninger for å skape seg en god arbeidssituasjon. Systematisk kartlegging av negative konsekvenser av nedsatt hørsel samt utmattelse ved oppfølging av personer med nedsatt hørsel i helsetjenesten vil kunne avdekke en negativ utvikling tidligere.