Omleggingen av “Raskere tilbake” bidrar til at arbeidsrettede rehabiliterings- og behandlingstilbud opprettes i spesialisthelsetjenesten over alt i Norge. Men hva er egentlig arbeidsrettet rehabilitering? Og hva skiller arbeidsrettet rehabilitering fra annen rehabilitering?
Av Chris Jensen
Leder og forsker, Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Arbeidsrettet rehabilitering (ARR) er et fagfelt som omfavner tiltak som har arbeidsdeltakelse som hovedmål. Men ARR kan både forstås som et fagfelt i bred forstand og som en konkret betegnelse for spesifikke tjenester i regi av spesialisthelsetjenesten eller NAV. Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering fungerer innen spesialisthelsetjenestens system for nasjonale kompetansetjenester og har rot i arbeidsrettede rehabiliteringsprogrammer i spesialisthelsetjenesten.
Slik definerer fagfeltet arbeidsrettet rehabilitering
Basert på en generell definisjon av rehabilitering definerte det tidligere fagrådet som var knyttet til kompetansetjenesten, arbeidsrettet rehabilitering på følgende måte:
”Arbeidsrettet rehabilitering karakteriseres ved tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert hovedmål, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i arbeidslivet.”
Denne definisjonen har ingen offisiell status, men den blir brukt i fagfeltet, og den stemmer med beskrivelsen NAV bruker, selv om ordlyden ikke er den samme.
Den offisielle definisjonen av rehabilitering
I 2018 trådte en ny definisjon av rehabilitering i kraft på initiativ fra Helsedirektoratet. Det ble derfor verdt å vurdere om definisjonen på arbeidsrettet rehabilitering bør justeres. Den offisielle definisjonen av rehabilitering i Norge er nå:
«Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasients og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet».
I arbeidsrettet rehabilitering må hovedmålet være arbeidsdeltakelse
I den offisielle definisjonen av rehabilitering er deltakelse i utdanning og arbeidsliv spesifikt nevnt, men det er viktig å presisere at i definisjonen av arbeidsrettet rehabilitering må deltakelse i arbeidslivet være hovedmålet. Deltakelse i arbeidslivet er selve kjernen i forståelsen av arbeidsrettet rehabilitering. Andre funksjonsmål kan være en del av prosessen mot arbeidsdeltakelse, men kan ikke være hovedmålet. Hvis andre mål er viktigere, og ikke ses som en del av prosessen mot arbeidsdeltakelse, vil det derfor være snakk om en annen type rehabilitering.
For eksempel kan det overordnede målet for tverrfaglig kreftrehabilitering være å fungere hjemme, mestre hverdagen og kunne fortsette å leve et greit liv etter kreftbehandlingen. Om det er behov for det, kan det også være fokus på arbeidsliv og tilretteleggingsmuligheter. Denne ytelsen vil ikke betegnes som arbeidsrettet rehabilitering fordi hovedmålet ikke er arbeidsdeltakelse, selv om det er et delmål for noen deltakere.
Slik kreftrehabilitering er et eksempel på diagnosespesfikk rehabilitering med arbeid som delmål.
Arbeidsrettet rehabilitering er alltid tidsbegrenset
Noe annet som skiller arbeidsrettet rehabilitering fra annen rehabilitering, er at det alltid er tidsbegrenset. På sikt vil man enten oppnå målet om arbeidsdeltakelse, eller så går personen ut av arbeidsmarkedet og over til uførepensjon eller alderspensjon.
På grunn av dette, er det gode grunner til å bevare den definisjonen av arbeidsrettet rehabilitering, som fagfeltet bruker i dag. Den er en spesifisering av akkurat denne typen rehabilitering, som ikke er noen motsetning til den bredere generelle rehabiliteringsdefinisjonen, men som heller må ses som en avgrensning av den.
Sykefravær er «diagnosen» i arbeidsrettet rehabilitering
Arbeidsrettet rehabilitering er den eneste typen rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, der målet for rehabiliteringen er det som gir tjenesten navn. De fleste andre rehabiliteringstjenester har fått navnet sitt etter diagnosen eller diagnosegrupper, f.eks. kreftrehabilitering. Derfor er det også et særtrekk for arbeidsrettet rehabilitering at den er «transdiagnostisk». Pasienter kan henvises til arbeidsrettet rehabilitering uansett hvilken diagnose de har, så lenge det er mulig å styrke arbeidsevnen og oppnå økt arbeidsdeltakelse. I praksis relaterer henvisningsdiagnosen seg oftest til muskel-skjelett diagnoser eller lettere psykiske lidelser, fordi disse diagnosegruppene representerer størstedelen av de langtidssykemeldte arbeidstakerne. Hvis vi skal gi en samlet betegnelse for pasienter i ARR, kan vi si at alle har en «diagnose» til felles: sykefravær.