IPS skal trappes opp. Forskere skal se om sykehus, Nav og kommunene mestrer voksesmerter.

Bygge stein på stein
Foto: Mostphotos

Klarer kommunene, Nav og spesialisthelsetjenesten å samarbeide når IPS nå skal tas i bruk stadig flere steder i Norge?  45 IPS jobbspesialister i Nord-Norge er intervjuet om sine erfaringer, og alle IPS-tjenestene i nord følges opp med spørreundersøkelser og kvalitetsevalueringer av tjenestene.  

Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

– Det er mange studier fra Norge og andre land som viser at IPS er en god arbeidsmetode for å få folk med moderate og alvorlige psykiske lidelser tilbake i arbeid. Men når bruken av IPS skaleres opp i Norge, er det ikke sikkert at det er nok at jobbspesialistene som skal bistå jobbsøkerne er dyktige. Vi vet lite om hva som skjer når alle de som jobber sammen med jobbspesialistene skal samarbeide i stor skala. 

Det sier Beate Brinchmann. Hun er psykologspesialist og leder for Regional kompetansetjeneste for arbeid og helse (KAPH) i Bodø. 

Må samarbeide rundt pasienten 

Forskningsprosjektet Ipsnor ved KAPH ser nå på konsekvensene og effekten av økt bruk av IPS. Prosjektet ledes av professor Arnstein Mykletun, og seks stipendiater forsker på problemstillinger som prosjektet skal kartlegges.  

– IPS forutsetter at jobbspesialistene jobber målrettet og metodisk etter kravene i IPS hvis pasienter med moderate og alvorlige psykiske lidelser skal komme i jobb. Dette er midlertidig ikke tilstrekkelig hvis ikke Nav, kommunene og spesialisthelsetjenesten samarbeider godt rundt jobbspesialisten. Evnen til samhandling blir avgjørende, sier Brinchmann. 

Arbeidsgivere og jobbsøkere roser innsatsen til jobbspesialistene. Likevel får jobbsøkerne sjelden fast ansettelse. Det viser en tidligere undersøkelse av arbeidet til jobbspesialister i Tromsø og Harstad. Studien viser også at jobbspesialistene synes det er krevende å være lenge i jobben. 

Vil se om trygdeytelser går ned 

Bildetekst: Beate Brinchmann er leder for Regional kompetansetjeneste for arbeid og helse i Bodø. (Foto: Privat) 

40 – 60 jobbspesialister deltar i spørreundersøkelser og intervjues om sin rolle i Ipsnor-prosjektet. Videre skal tall fra pasientregister og trygderegister studeres. Her skal forskerne se om satsingen på IPS på lang sikt bidrar til at helserelatert trygdeavhengighet og bruk av helsetjenester går ned i de aktuelle pasientgruppene, altså personer med moderate og alvorlige psykiske lidelser.  

Det er gjort en pilotering på IPS og en effektstudie i Bodø. Nå er studien utvidet til hele Nord-Norge. 

Jobbespesialister slutter 

I Ipsnor-prosjektet viser de foreløpige tallene at det er mange jobbspesialister som sier opp etter nokså kort tid i jobben. Undersøkelsen skal nå se om det er arbeidsoppgavene, arbeidsmiljøet, forventingene til jobbspesialistene eller andre årsaker til at de slutter. 

Brinchmann sier prosjektet snart får publisert flere vitenskapelige artikler rundt forskningsarbeidet, men hun kan bekrefte at det er frustrasjon hos de ansatte. 

 Jobben deres er utfordrende. Det er ingen fasit på hvordan oppgavene skal løses, forventingene er store og det liten tradisjon for samarbeid som IPS krever blant de som jobbspesialister skal forholde seg til, sier Brinchmann. 

Vanskelig å få til samarbeid 

Hun legger til at mange i Nav, kommunene og spesialisthelsetjenesten gjerne vil samarbeide og ønsker å jobbe med IPS. Men lovverk, finansiering og ansvarsområder som kan legge til rette for dette er ikke på plass. Dette svekker muligheten for et smidig samarbeid. Mange steder er det også mangel på samlokalisering av ansatte, sier Brinchmann. 

Andre utfordringer hun nevner er juridiske avklaringer om personvern og det er diskusjoner om hvem som skal finansiere hva.  

– Ulikheter i måloppnåelse, ansvarsfelt og så videre gir en treghet som gjør det ekstra tidkrevende og tidvis frustrerende for ansatte å jobbe i prosjekter som forsøker å ta i bruk IPS i tjenestene, sier Brinchmann.  

Vil overvinne barrierer 

Hun legger til: 

– Det blir spennende å se om vi på sikt greier å overvinne barrierene slik at vi kan tilby gode tjenester til de som på grunn av sin psykiske lidelse opplever å streve med tilknytning til skole og arbeidsliv. Dette er vårt ansvar å få til. 

Forskningen på IPSNOR er finansiert av Norges Forskningsråd. Samarbeidspartnere er London School of Economics, University of New South Wales, the South West London & St Georges Mental Health NHS, The University of Melbourne, Norges Arktiske Universitet (UiT), Helse-Nord, Nav, Folkehelseinstituttet og Haukeland Universitetssykehus og Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.