Legen venter for lenge med å foreslå arbeidsrettet rehabilitering

Bilde av Elisabeth Johansen
Hvis du henvises til rehabiliteringstjenesten av fastlegen, er sjansen stor for at du har vært langvarig sykmeldt og arbeidsledig. Henvises du tidligere, er din livssituasjon trolig bedre.

av Bjørn Kvaal

Pasientene på Fortet

Det er først og fremst fastlegene som henviser pasienter til arbeidsrettet rehabilitering (ARR). Men det kan være tilfeldig hvilke pasienter som blir henvist ut fra hvem som er fastlege og hvilke tilbud fastlegen kjenner til. Et spørsmål er derfor om pasientgruppen ved ARR ville vært annerledes hvis pasientene ble spurt på et tidligst mulig tidspunkt og fikk direkte informasjon om tilbudet som gis ved disse tjenestene.

På Hysnes helsefort i Sør-Trøndelag har NTNU undersøkt arbeidsrettet rehabilitering hos pasienter som er henvist fra fastlege eller spesialisthelsetjeneste. Det er i tillegg en pågående studie på samme sted hvor det er rekruttert deltakere gjennom NAV sine sykemeldingsregistre. I en masteroppgave av Elisabeth Johansen er det for første gang undersøkt hva som kjennetegner de som henvises til rehabiliteringstjenesten gjennom fastlege og deltakere rekruttert via NAV sine sykemeldingsregistre. Johansen er fysioterapeut ved Opptreningssenteret i Finnmark i Alta. Hennes masteroppgaven er gjennomført i tilknytning til Institutt for samfunnsmedisin ved Det medisinske fakultet ved NTNU.

I undersøkelsen er det kartlagt fysisk og psykisk helse, jobbsituasjon, kjønn, alder, sivil status og utdanning. I masteroppgaven er 242 personer med henvisning av fastlege eller spesialisthelsetjeneste sammenlignet med 344 personer som hadde fått invitasjon fra NAV til arbeidsrettet rehabilitering. Alle personene hadde på forhånd blitt undersøkt av et poliklinisk team St. Olavs hospital for å se om de tilfredsstilte kravene til studiene og til arbeidsrettet rehabilitering.

Har dårligere hukommelse

Undersøkelsen viste at femti prosent av de med henvisning fra lege var på arbeidsavklaringspenger (AAP), resten var helt eller delvis sykmeldt. Av de som kom fra NAV-systemet var syv prosent på AAP, mens resten var helt eller delvis sykmeldt. 80 prosent var i et arbeidsforhold. Med andre ord hadde de med henvisning fra lege gått vesentlig lengre uten jobb eller som helt eller delvis sykmeldte enn NAV-gruppen. Pasientene med henvisning fra lege hadde mer sammensatte problemer. Blant annet hadde de flere symptomer på psykiske lidelser. De hadde større økonomiske problemer og mer hukommelsesvansker. De meldte også oftere om selvopplevd utmattelse, og de hadde dårligere sosiale relasjoner.

Kommer for sent til rehabilitering

Andre studier fra Norge viser at de med kortest sykemelding før rehabilitering har den høyeste sannsynligheten for å være tilbake i jobb etter rehabilitering.

– Min undersøkelse tyder på at pasienter som henvises på vanlig måte fra fastleger eller spesialisthelsetjeneste trolig ikke kommer tidlig nok til rehabilitering hvis vi sammenligner med deltakerne fra NAV, sier Johansen

Årsak til at ARR settes sent inn i sykdomsforløpet knytter Johansen til at legene har lite tid per pasient, og ofte ikke får sett helheten i pasientens liv. I sin jobb ved Opptreningssenteret i Finnmark møter Johansen jevnlig pasienter som har henvisning for eksempel på grunn av en vond rygg, mens plagene egentlig skyldes en vanskelig livssituasjon.

Komplisert for legene

En annen utfordring, mener Johansen, er at tilbud innen rehabilitering fornyes og endres ut fra statlige prioriteringer. Dette kan gjøre det vanskelig for legene å se hva slags rehabiliteringstilbud som kan være til nytte for pasienten.

I undersøkelsen kom det fram at det var flere pasienter i NAV-gruppen enn i gruppen med henvisning fra lege som hadde frykt og unngåelsesadferd i forhold til aktivitet og trening som kan gi smerter. Johansen har ikke sett noen klar årsak til dette.

– Fysisk aktivitet er en viktig del av rehabiliteringen. Men når NAV-personene har denne adferden, er det viktig å ta med i motiveringsarbeidet for alle som jobber med disse brukerne, sier Johansen.

Hun legger til:

– Det trengs mer forskning på dette feltet, men funnene er et argument for å se på dagens henvisningspraksis og gjennomføring av arbeidsrettede rehabiliteringstiltak. Da må faktorer som kan gi langvarig sykemelding identifiseres tidligere.

 

Bilde av Elisabeth Johansen

Elisabeth Johansen, fysioterapeut ved Opptreningssenteret i Finnmark. (Foto: Privat)

 

 

Meny