Mener arbeidsdimensjonen blir for utydelig

– Arbeidsdimensjonen i rehabiliteringsarbeidet kan bli utydelig, sier statssekretær. Men det planlegges ingen endringer.

Av Bjørn Kvaal

– Helsearbeideres viktigste oppgave er å reparere, mens forebygging av helseplager skjer alle andre steder enn her. Dagens oppbygging har mange paradokser og er fortsatt preget av litt for mange siloer, sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet.

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgs-departementet. (Foto: Bjørn Kvaal)

Vil ha mere oppmuntring

Dagens helsetjeneste kan også bli flinkere til å oppmuntre pasienter til å ta i bruk egne ressurser, mener hun. Arbeidsdimensjonen bør være med i helsetjenestens arbeid.

– Å mestre egen sykdom er en medisin som brukes for lite, sier Erlandsen.

Hun ønsker også at hjelperne rundt brukere og pasienter oftere spør: «Hva vil du?» Dette er ett av målene med regjeringens satsing Pasientens helsetjeneste.

– Ingen avgjørelser om pasienten bør tas uten at pasienten er involvert. Først da får vi mulighet for god mestring, sier Erlandsen, som selv var utdannet sykepleier i 1979.

– Inviterer den sykmeldte til kantina

Hun legger til:

– Jeg vil ikke snakke ned at folk kan ha det vanskelig, livet er ikke bestandig så enkelt. Men alle har en funksjonsevne. Den må vi stimulere, sier Erlandsen.

Det kan skje fra helsetjenestens side og hos venner av de som har ekstra utfordringer i livet. Og hos arbeidskolleger og arbeidsgiver.

– Det er grunnleggende viktig at den sykmeldte får oppmuntrende tilbakemeldinger fra arbeidsplassen: «Hyggelig om du vil komme på jobben og være sammen med oss, du er en viktig del av arbeidsfellesskapet. Kanskje du vil spise lunsj, eller kanskje du vil forsøke å jobbe litt. I så fall tar du deg en pause hvis du trenger det.», sier Erlandsen.

Våger ikke å spørre

Derimot mener hun det er det motsatte vi uttrykker:

– Hva er det vi sier i stedet? «Nå må ta det med ro og tenke på deg selv». Men hvem blir bedre av bare gå hjemme eller ligge på sofaen? Ytterst få!

Å være så aktiv som mulig under sykemeldingstiden og å bli invitert til arbeidsfellesskapet i denne perioden kan ikke helsevesenet sørge for alene, understreker Erlandsen.

– Er dette et ansvar som bør gis til noen spesielle personer rundt den sykmeldt?

– I dag er sjefen og kollegene for redde for å spørre, vi frykter at vi skal si noe galt. Men vi voksne er veldig opptatt av at alle barna i skolegården skal være med i leken. Hvorfor tar vi ikke med oss de samme holdningene i arbeidslivet?

Ønsker ikke nye regler

– Kunne et slikt ansvar vært formalisert og gitt til legen eller sjefen?

– Det er bra at Nav og sjefen har forventinger om at den ansatte skal tilbake i jobb så snart som det er helsemessig forsvarlig. Men her tror jeg mer på holdninger og rolleavklaringer, enn nye regler. Uansett er dette viktig for bedriftene, den sykmeldte og for Norge. Det vil bli helt avgjørende å få flere hender i arbeid i tiden fremover. Flere må jobbe mer, blant annet trenger vi flere medarbeidere i helsetjenesten. Da har vi ikke råd til å la noe være uprøvd for å få folk tilbake i jobb, sier Erlandsen.

– Kan karensdager være aktuelt, slik Sverige har innført?

– Poltikken rundt sykefravær er først og fremst Arbeids- og sosialdepartements bord, og vi planlegger ingen endringer her. Samtidig har Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet begynt å jobbe med mer samhandling. Sykefraværet i Norge er fortsatt for høyt, men jeg er spent på de svenske resultatene. Karensdager er ikke noe som er aktuelt nå. Alt som kan bidra til å få ned sykefravær og få folk tidligere tilbake i jobb må vurderes, sier Erlandsen.

Får pengene de sparer inn

Hun viser til Jeløyaerklæringens mål og tiltak for å redusere sykefraværet. Ett av forslagene her er å vurdere en nasjonal forsøksordning hvor en andel av det statlige trygdebudsjettet overføres til utvalgte kommuner. Disse skal få ansvar for å finansiere noe av trygden sammen med staten, og får beholde besparelsen dersom de lykkes i å hjelpe utsatte grupper inn i arbeidslivet.