– Noen pasienter har mest nytte av døgnopphold, andre trenger dagtilbud eller poliklinisk oppfølging. Vi kan ikke derfor si at ett behandlingsopplegg er bedre enn andre.
Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Det sier teamleder Ester Vinje Nilsen ved Muritunet.
Muritunet driver arbeidsrettet rehabilitering i Valldal og Ålesund. I Valldal skjer dette gjennom døgnopphold, i Ålesund er behandlingen poliklinisk og som dagtilbud.
Nilsen er ergoterapeut med videreutdanning i kognitiv terapi og i veiledningspedagogikk. Hun har jobbet 13 år i Valldal, i dag er hun ved avdelingen i Ålesund. Som teamleder skal hun legge til rette for at alle i teamet er trygge i arbeidsrollen og er faglig oppdaterte, pluss at hun organiserer arbeidet som skal utføres.
Teamet hun leder består av 18 personer, blant annet
- fysioterapeut
- idrettspedagog
- sykepleier
- ergoterapeut
- lege
- psykolog
- arbeidskonsulenter
- kjøkkenansvarlig
- helsesekretær
- ernæringsfysiolog
Tre behandlingstilbud
Den bynære poliklinikken i Ålesund har løpende inntak. I starten er pasientene ved avdelingen cirka én gang i uken, etter hvert er det lenger tid mellom timene. Vanligvis pågår behandlingsopplegget i tre måneder, ofte lenger. Det er individuelle opplegg som pågår over lenger tid og med færre fellessamlinger enn i dag- og døgntilbudene.
Det bynære dagtilbudet i Ålesund tar inn opptil 16 pasienter hver åttende uke. Deltakerne har behandling ved avdelingen to-tre dager i uken i åtte uker. Mellom dagsbesøkene skal de jobbe hjemme med oppgaver rundt egen helse og arbeidsevne.
Døgnoppholdsenheten i bygda Valldal har opptil 16 plasser. Det er inntak hver fjerde uke. Behandlingen varer vanligvis i fire uker.
Ringer pasienten
– Er det noe som skiller opptaksvurderingene dere gjør ved de tre behandlingstilbudene?
– På poliklinikken ringer jeg pasientene som har fått henvisning til oss før de kommer hit. Vi snakker om hva som er deres situasjon og behov og sjekker ut at de har arbeid som mål. Vi avtaler også et kartleggingsmøte hos lege, arbeidskonsulent og fysioterapeut. Når pasienten har hatt dette møtet, snakker de tre ansatte sammen for å diskutere sine opplevelser av pasientens situasjon. Når pasientene kommer til første behandlingstime, er det én av de tre ansatte som gjorde kartleggingen som møter dem, sier Nilsen.
På døgntilbudet er det inntaksteamet i Valldal som bestemmer hvilke pasienter som skal tas inn. Tre uker før oppstart holdes et videomøte, som ble innført fra i juli i år. Dette ble ikke gjort på grunn av korona, men for å forberede pasienten på rehabiliteringsoppholdet, og starte prosessen tidligere. På møtet snakker pasienten med en ansatt i teamet. Målet er å gi litt kortfattet informasjon til pasienten, men også å undersøke hvor motivert pasientene er for deltakelse og om de har arbeid som mål. Er pasienten i målgruppen, er målet å starte en prosess under videomøtet som skal være begynnelsen på endringer som skal styrke arbeidsevnen.
Deltakerne på døgnopphold ankommer Valldal onsdag, første fellessamling er klokken ni dagen etter. De ansatte presenterer seg selv og gir praktisk informasjon, og deltakere forteller litt om seg selv og om forventinger. Deltakerne er på forhånd tildelt primærkontakt, arbeidskonsulent og fysioterapeut. Én av disse gjør en individuell samtale med pasienten første dag. Målet er å gjøre pasienten trygg og å starte en prosess hos pasienten om hva de føler hindrer dem i å fungere som de ønsker, hva de har av muligheter og så videre.
De andre to ansatte som er utpekt på forhånd har sin prat med pasienten innen én -to dager etter oppstartsdagen. Det gjennomføres også en samtale med lege tidlig i oppholdet.
Svarer på spørreskjema
Deltakerne på de tre arbeidsrettet rehabiliterings-tilbudene får også en tekstmelding med lenker til spørreskjema som de oppfordres til å svare på i forkant av rehabiliteringen. De fyller blant annet ut
- Return to work Self efficacy scale
- TSK-NV-Tampa Scale
- Skjema med sosiodemografiske data
- HADS
- Et eget ankomstskjema for arbeidsrettet rehabilitering
Skjemaene er en del av kartleggingsarbeidet for å sette inn rett tiltak, og det kan også være en viktig bevisstgjøringsprosess for den enkelte da en må tenke gjennom faktorer i forhold til blant annet arbeidshelse/helse, trivsel og mestringstro.
Noen av spørreskjemaene svarer pasientene på også ved avreise og seks måneder etter behandling. Hensikten er å måle pasientens utvikling.
Skal styrke arbeidsevnen
Målet med rehabiliteringen er at pasientene skal få styrket sin arbeidsevne. De trenger å ha oppmerksomheten sin rettet mot egen prosess, sine ressurser, hindringer og muligheter.
For noen er det best å komme til døgnavdelingen for å kunne jobbe isolert med dette, mens for andre fungerer det best å kombinere tilbudet med et hverdagsliv og eventuelt arbeid i inntil femti prosent. For de som enten bor langt unna, er for dårlige til å kunne komme mange dager i uka eller er i forholdsvis stor prosent jobb samtidig, er poliklinikk det mest aktuelle tilbudet.
Blir observert
Pasienter på dagtilbudet er i gruppe og har cirka fem timer på avdelingen de dagene de har fremmøte. Dagene består av temasamlinger, dialoggrupper, trening, turer og individuelle timer. De får også servert lunsj, og har en god lunsjpause hver dag. Behandlerne observerer pasientene i ulike situasjoner, og bruker de observasjonene i samtale med pasientene. Pasientene blir bedre kjent med hverandre enn deltakerne på poliklinikken, og de har ofte stort utbytte av likemannsarbeidet.
