Arbeidsrettet rehabilitering kan være nyttig for personer som har fastlåste tanke- og handlingsmønstre og symptomer på angst og depresjon, viser en ny studie. Rehabiliteringen kan også øke sjansen for at personer med depresjon kommer tilbake i arbeid.
Av Guro Lien
Seniorrådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Hvilket utbytte har deltakere med lav kognitiv fleksibilitet av arbeidsrettet rehabilitering?
Det er et av spørsmålene som er undersøkt i en ny studie om arbeidsrettet rehabilitering og kognitiv fungering. De som deltok fikk dag- eller døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Studien er utarbeidet i samarbeid mellom Thomas Johansen, en av våre forskere, Henrik Børsting Jacobsen, Silje Endresen Reme, Ole Klungsøyr (Universitetet i Oslo) og Peter Solvoll Lyby (CatoSenteret). Studien er en del av Kofu-prosjektet.
Men før vi går inn på funnene: Hva betyr egentlig kognitiv fleksibilitet? Og hva betyr den kognitive fleksibiliteten for hvordan vi fungerer på jobb?
Kognitiv fleksibilitet viktig i arbeidslivet
Kognitiv fleksibilitet er viktig i arbeidshverdagen. Høy kognitiv fleksibilitet gjør det mulig for oss å håndtere uventede utfordringer, løse floker og ha mange baller i lufta på en gang. Med lav kognitiv fleksibilitet kan det være vanskelig å tilpasse seg endringer. Ofte blir man fastlåst i en bestemt måte å tenke eller handle på. Å måtte bytte oppgaver eller perspektiver når situasjonen krever det, kan være utfordrende.
I studien fant Johansen og de andre forskerne en sammenheng mellom deltakernes kognitive fleksibilitet og utbyttet av rehabiliteringen.
Lav kognitiv fleksibilitet – stort utbytte av rehabiliteringen
Dette er noen av funnene:
- De som skårer lavt på kognitiv fleksibilitet ved oppstart av arbeidsrettet rehabilitering, ser ut til å ha størst utbytte av rehabiliteringen – i form av bedret psykisk helse i etterkant. Det kan tyde på at arbeidsrettet rehabilitering er enda mer nyttig for deres psykiske helse, enn for de som skårer høyt på kognitiv fleksibilitet. De som skårer lavt ved oppstart har nemlig større bedring i angst og depresjon i etterkant av rehabiliteringen enn de som skårer høyt. De som skårer lavt på kognitiv fleksibilitet, har også lav utdanning.
- Høyere arbeidsdeltakelse blant deltakerne med depresjon: Når det gjelder psykisk helse, fant forskerne en sammenheng mellom symptomer på depresjon og retur til jobb. De fant ingen sammenheng mellom retur til jobb og angstsymptomer. Det var altså større sannsynlighet for at de som hadde symptomer på depresjon, og som fikk arbeidsrettet rehabilitering, var tilbake i jobb ett år etter enn at de som hadde angstsymptomer var det.
- Ingen sammenheng mellom utdanningsnivå og retur til arbeid: I studien, som sammenlignet personer med lav utdanning og høy utdanning med tanke på retur til arbeid, fant forskerne ingen signifikante forskjeller i sykefraværet ett år etter rehabilitering.
- Ingen sammenheng mellom kognitiv fleksibilitet og retur til jobb: Forskerne fant ingen sammenheng mellom kognitiv fleksibilitet og retur til jobb.
– Mestringsopplevelser kan hjelpe personer med lav kognitiv fleksibilitet
Et av hovedfunnene i studien er altså at personer med lav kognitiv fleksibilitet og symptomer på angst og depresjon har stort utbytte av arbeidsrettet rehabilitering i form av bedre psykisk helse.
Thomas Johansen har forsket på fagfeltet arbeidsrettet rehabilitering i over 10 år. Selv om han er forsker, har han hele tiden vært tett på praksis. Den siste tiden har han jobbet som FoU-ansvarlig ved Hernes Institutt ved siden av forskerstillingen. I tillegg har han vært koblet på praksis i arbeidsrettet rehabilitering rundt omkring i landet gjennom kompetansetjenestens samarbeid og nettverk og samlokaliseringen med Rehabiliteringssenteret AiR.
Johansen mener mestringsopplevelsene mange av deltakerne får under rehabiliteringen er viktige for det gode utbyttet:
– Mange av de som har vært deprimerte har beveget seg lite og er i dårlig fysisk form. Å delta i varierte aktiviteter som friluftsliv/uteaktivitet, basseng/svømming, gymsalaktiviteter og styrke- og kondisjonstrening gir mestringsopplevelser. Det å ta steget opp i klatreveggen, gjennomføre en hard kondisjonsøkt eller å tørre å sette seg på hesteryggen, kan gi troa på at man mestrer enda flere ting man ikke trodde man kunne – for eksempel uforutsette hendelser på jobben eller i livet generelt.
Han påpeker også at mestringsopplevelsene fører til at sykemeldte håndterer jobbrelatert stress, angst og depresjon bedre.
Kan gi høyere kognitiv fleksibilitet
Studien har ikke undersøkt om den kognitive fleksibiliteten endres i løpet av rehabiliteringen, men Johansen mener at mestringsopplevelser kan gi høyere kognitiv fleksibilitet:
– Å være lenge ute av jobb kan medføre lav kognitiv fleksibilitet. I løpet av perioden man deltar i arbeidsrettet rehabilitering går mange fra å være «fastlåste» og med liten tro på at de får til noe, til å få mer tro på at de kan klare det. Det store vendepunktet kommer når de klarer noe de ikke trodde: Når de har erfart med egen kropp at de klarer det de trodde var umulig, skjer det en umiddelbar endring. De går fra å være fastlåste til å åpne opp for å gjøre nye ting – eller å gjøre ting på nye måter. Under rehabiliteringen bygges deltakerne opp gradvis, slik at de blir klare til å ta både dette steget og nye steg mot jobb i tiden etter rehabilitering.
Referanser
Jacobsen, H. B., Lyby, P., Johansen, T., Reme, S. E., & Klungsøyr, O. (2023). Can cognitive inflexibility reduce symptoms of anxiety and depression? Promoting the structural nested mean model in psychotherapy research. Psychotherapy Research, 33(8), 1096-1116.