Ny kartleggingmåte avdekker pasientens utfordringer

Med kartleggingsskjemaet ISIVET og innspill fra sosionom, ble tilnærmingen til pasientens helseproblemer og arbeidsuførhet mer helhetlig. Pasienten følte også at han klarte å håndtere plagene bedre og kom raskere tilbake i jobb.

av Bjørn Kvaal

Randi Brendbekken mener kartleggingsverktøyet ISIVET bidrar til at pasienten får bedre innsikt om seg selv og sine utfordringer, og sammen med hjelperne rundt ham eller henne lettere kan snakke om gode valg. Foto: Per Holland

– Arbeid er bra for helsa, sier vi. Og det er godt dokumentert at yrkesdeltagelse er helsefremmende sammenliknet med det å stå utenfor arbeidslivet. Men når vi jobber med helseproblemer og sykefravær, må vi kartlegge hvordan det aktuelle arbeidet fungerer for den enkelte og hvordan utfordringer med helsa, i privatlivet og på jobb påvirker hverandre. Tiltak på jobben kan være vel så aktuelt som tiltak knyttet til et helseproblem dersom en person er sykemeldt. Men vi ser ikke dette uten å ha informasjon om og kjennskap til hvordan det fungerer på jobb.

Det sier Randi Brendbekken (54). Hun er spesialist i arbeidsmedisin og i fysikalsk medisin og rehabilitering. Til daglig jobber hun ved Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering ved Sykehuset Innlandet.

Leter etter bedre resultater

De siste årene har hun forsket på ny tverrfaglig tilnærming – også kalt multidisiplinær intervensjon (MI), til pasienter som er langtidssykemeldt med muskelskjelett smertetilstander. Hun ville se om MI gir bedre resultater på yrkesdeltagelse og helseplager sammenlignet med om pasienten får vanlig poliklinisk oppfølging.

Muskel- og skjelettplager er årsaken til 40 prosent av sykefraværet i Norge.

Studien foregikk ved Raskere tilbake-poliklinikken for muskelskjelett-lidelser ved Sykehuset Innlandet,og resultatene derfra presenteres blant annet på Helse og Arbeid-seminaret i Trondheim 27.mars 2019. I den en kliniske tilnærmingen i studien ble det brukt et nytt, visuelt kommunikasjons-, kartleggings- og læringsverktøy: ISIVET (Interdisciplinary Structured Interview with a Visual Educational Tool).

Brendbekken hadde ideen til ISIVET og lagde førsteutkastet til modellen. Deretter ble den bearbeidet og tilrettelagt for studien i fagmiljøet på poliklinikken.

Sjekker hvor tilfreds pasienten er

Gjennom bruken av ISIVET kartlegges ulike dimensjoner ved arbeidet. Disse dimensjonene er arbeidsrelaterte faktorer som er dokumentert til å være av betydning for den enkeltes jobbmotivasjon og jobbtilfredshet. Pasient og behandler bruker en manual hvor grad av tilfredshet med den faktoren som skal skåres (eksempelvis  arbeidsmengde, arbeidsoppgaver/innhold, kollegiale forhold eller grad av stress i arbeidssituasjonen) kan markeres på en skala fra én til ti.

I manualen er det beskrevet hvordan situasjonen kan arte seg på de ulike nivåene. Resultatet av skåringene føres inn i et stjernediagram med sju akser hvorav hver akse representerer en slik jobbrelatert faktor. En skår på ti ligger helt ytterst i diagrammet mens en skår på én ligger helt innerst i midten.

Diagram avdekker utfordringer

Slik kan ISIVET-diagrammene gi en oversikt over totalsituasjonen en pasient står i. Kilde: “Slik kan vi bruke visualisering i arbeidet med pasientene” fjernundervisning for Legeforeningen v/Randi Brendbekken 15.11.2017

Når alle skåringer er fullført får man et areal i diagrammet, og dette visualiserer en totalsituasjon relatert til arbeidet for den enkelte. Et stort areal tilsvarer en god situasjon, mens et lite areal tyder på en situasjon med mange utfordringer og lav jobbtilfredshet.

ISIVET har to slike stjernediagram. Det andre kartlegger faktorer som er mer helse- og livsstilsorientert.

Resultatene av begge disse skåringsprosessene, det vil si stjernediagrammene for henholdsvis arbeidsforhold og livskvalitet, brukes aktivt når det tverrfaglige teamet med sosionom, lege og fysioterapeut sammen med pasienten skal se på totalsituasjonen og diskutere hvilke områder som kan være gjenstand for tiltak og hva slags tiltak. Figurene brukes til å visualisere situasjonen både for pasient og for behandlere og ikke minst til å involvere pasienten mer aktivt i beslutningsprosesser rundt tiltak.

Se presentasjonen “Slik kan vi bruke visualisering i arbeidet med pasientene”

Ser kompleksiteten tydeligere

– Kommunikasjons- og læringsverktøyet ga både oss behandlere og pasienten selv bedre forståelse av kompleksiteten i pasientens liv. Vi tror også at det ga økt bevissthet om hvordan faktorer innbyrdes kan virke på hverandre, sier Brendbekken.

De skåret pasientene i alt tre ganger siden de hadde tre konsultasjoner på poliklinikken gjennom studien. Ved nye skåringer så de ofte arealendringer når de sammenliknet med forrige skåring. Dette ledet til diskusjon og refleksjon sammen med pasienten. De kunne for eksempel se at økt fysisk egenaktivitet i hverdagen – som var en faktor i livsstilsdiagrammet, var fulgt av positive endringer knyttet til søvn eller energi og overskudd. Eller at økt jobbdeltagelse kunne ha samme effekt.

– Da fikk vi god støtte for å hevde at arbeidet er bra for helsa, sier Brendbekken.

Meny