Ny styreleder ser tre utfordringer for ARR

300 000 mennesker i Norge er uføretrygdet. Den tidligere høyrepolitikeren Jan Otto Risebrobakken har store forventinger til Jeløya-erklæringen.

Av Bjørn Kvaal

– Flere må delta i arbeidslivet. Arbeid gir fellesskap, mestring og mening, Å stå utenfor gir redusert livskvalitet. Dessuten har ikke Norge råd til å la så mange gå uten arbeid. Det er en alvorlig utfordring når andelen kvinner og menn i alderen 25-54 år som er i arbeid har sunket de ti siste årene.

Ble styreleder hos AiR

Det sier Jan Otto Risebrobakken (47). Han ble i februar valgt til ny styreleder ved Rehabiliteringssenteret AiR, etter å ha vært styremedlem ved klinikken fra 2009. Til daglig er han direktør for næringspolitikk i forsikringsselskapet Storebrand.

Jan Otto Risebrobakken er ny styreleder ved Rehabiliteringssenteret AiR (Foto: Storebrand)

Risebrobakken ble politisk engasjert under oppveksten i Bergen. Dette bidro til at han valgte å studere statsvitenskap ved universitetet i byen. Etter hovedfaget ble han politisk rådgiver for Høyre på Stortinget 1998-2001. Deretter var han politisk rådgiver og senere statssekretær i Sosialdepartementet. Da det sammenslåtte Helse- og omsorgsdepartementet ble opprettet i 2004 var han statssekretær her fram til 2005.

Peker på tre hindringer

Risebrobakken mener at arbeidsrettet rehabilitering (ARR) hjelper mange mennesker tilbake i arbeid. Men utfordringen er at det er enda flere som ikke får et slikt tilbud.

Risebrobakken ser tre årsaker til dette:

  • Helsemyndighetene har god oversikt over ventelister for mange diagnosegrupper, men har ikke en tilsvarende oversikt innen ARR. Dermed blir det vanskeligere å påpeke mangelfull oppfølging av disse menneskene og gapet mellom behov og tilbud.
  • ARR-institusjonene dokumenterer sitt arbeid og kan vise til god effekt, men må bli enda flinkere til å synliggjøre dette. Her er Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering en viktig medspiller.
  • ARR havner mellom to stoler, altså arbeid og helse eller Nav og helseforetakene. Politikerne må gjenta sine klare forventinger om at arbeid må vurderes som en del av behandlingsopplegget for sykmeldte personer.

Som forsikringsselskap har Storebrand mange kunder med privat uføreforsikring og bedriftskunder med kollektive avtaler for slik forsikring. Blir man arbeidsufør vil Storebrand kunne betale noe av bortfallet av inntekten til arbeidstakeren.

Betalte ut 13 milliarder kroner

Uføretrygd fra Nav utgjorde over 80 milliarder kroner i 2016. Forsikringsselskapene betalte i fjor ut over 13 milliarder kroner i uførepensjon.

– ARR vil ikke være aktuelt for alle som blir uføre. Men hvis vi sier at ti prosent færre hadde blitt helt eller delvis uføre hvis de fikk tilbud om ARR, så ville dette spart samfunnet for betydelige beløp, sier Risebrobakken.

Dårlig for Norge

– Høye utbetalinger gir dyrere forsikringer. Dessuten er dette kostbart for Folketrygden, som er med og finansierer trygdeutbetalingene. Videre er det dårlig investering for Norge at folk holdes utenfor arbeidslivet, og forskningen har dokumentert at arbeid er helsefremmende, sier Risebrobakken.

Han mener ARR kan bidra til at regjeringen når målet om å holde flere i arbeid, og at flere står i arbeid i flere år enn i dag. Risebrobakken mener det kan skje ved at tilbyderne av ARR i større grad dokumenterer resultatet av sitt arbeid overfor myndighetene, og at myndigheten viser tydelig vilje til en parallell satsing på arbeid og helse når man blir sykmeldt.

Fikk på plass mer forskning

– Kommer Rehabiliteringssenteret AiR til å endre blant annet sin samfunnskontakt, når du nå styreleder?

– AiR har alltid hatt god kontakt med myndighetene. Både Storting og departement er langt framme i bevisstheten til ledelsen. Dette vil fortsette. Men mye gjenstår når det gjelder å få vist betydningen av ARR og hva kan AiR kan bidra med, sier Risebrobakken.

Som rådgiver i Høyres stortingsgruppe og med ansvar for helse- og sosialpolitikk kom han etter hvert inn på fagområdene som handlet om ARR. Da han ble statssekretær fikk han første gang kontakt med ARR-institusjonene. Rehabiliteringssenteret AiR var blant disse. Blant de tingene de ville snakke om var behovet for en nasjonal kompetansetjeneste innen fagområdet, og som kom noen år senere.

I 2009 ble Risebrobakken spurt om han ville være styremedlem i ARR-bedriften i Rauland. Han takket ja, og har siden sittet i styret – og altså nå som styreleder.