Retten til jobb viktigere enn retten til sykefravær

Arbeidsmedisiner i Norsk Industri mener retten til å jobbe når du er syk er viktigere enn at sykdom er legitim fraværsgrunn. – Det er som regel mye helse i å være på jobb, også når du er syk, sier Erik Dahl-Hansen.

Av Bjørn Kvaal

Han er lege og har jobbet som arbeidsmedisiner siden han ble ansatt ved smelteverket i Årdal i 1980. I dag er han fagsjef Arbeidsmedisin i Norsk Industri. Arbeidsgiverorganisasjonen er den største landsforeningen i NHO.

– Arbeid lindrer og forebygger

– Å være i arbeid forebygger sykdom og det rehabiliterer. Arbeidsfellesskap virker forbyggende på en rekke helseplager, og ingen ting er mer enn lønnsomt enn å forebygge, sier Dahl-Hansen

Han legger til:

– Et sykdomsforebyggende og -rehabiliterende arbeidsfellesskap forutsatt at arbeidsmiljøet er godt. Har du en truende sjef eller jobber i et forurenset miljø så sier det jo seg selv at det ikke er helsefremmende.

Fagsjef Erik Dahl-Hansen i Norsk Industri mener retten til å gå på jobb selv om man er syk er viktigere enn retten til lønn under sykefravær. (Foto: Bjørn Kvaal)

Vil ha tilrettelegging

Dahl-Hansen ser at begrepet «helse» nå problematiseres. Det utfordrer igjen hvem det er som skal betale regningen når man er i jobb, men ikke er i stand til å yte maksimalt over tid.

– Rett til lønn under sykefravær er en rettighet som er hardt tilkjempet. Jeg mener derimot at retten til arbeid selv om du er syk er viktigere. Altså at du kan gå på jobb selv om du har brukket armen, men at du får tilrettelagt arbeid. Dette er viktig fordi det generelt er best for din fysiske og mentale helse å være på jobb. Dette må vi hegne om i framtidens arbeidsliv. Det er også et viktig poeng når IA-avtalen nå skal vurderes, sier Dahl-Hansen.

Er ønsket på jobb

Han mener retten til arbeid selv om du er syk er viktig også fordi:

  • Det er et signal til ansatte om at de er ønsket på jobb, selv om de ikke kan jobbe hundre prosent en periode.
  • Hvis en arbeidstaker blir sykmeldt, bør ikke sjefen primært erstatte den sykmeldte med ny arbeidskraft, men heller legge til rette for å kunne jobbe helt eller delvis.

– De største grunnene til at folk blir sykmeldt er lettere nervøse lidelser og muskel- og skjelettlidelser. Disse plagene har til felles at de best behandles ved at den som er rammet er i et godt, tilrettelagt arbeidsmiljø. Sitter man hjemme er sjansen større for at plagene enten forverres eller at mulige årsaker på arbeidet ikke blir korrigert, sier Dahl-Hansen.

Vil at sjefen skal ringe

– Det er viktig at de ansatte og lederne snakker sammen om rutiner ved sykmelding, og hva sykefravær kan ha av konsekvenser for oppgaver som bedriften normalt skal utføre. Vi er heldige som bor i Norge hvor det er tett kommunikasjon mellom partene i arbeidslivet. Men det er viktig at denne kontakten også er god på den lokale arbeidsplassen, sier Dahl-Hansen.

Imidlertid sier mange sykmeldte at de hadde ønsket at sjefen ringte dem under fraværsperioden, men at det er sjeldent det skjer. Dahl-Hansen mener at dette ikke skulle være tilfelle.

– Hos gode eksempel-bedrifter vi kjenner kommer ikke sykefravær som noen overraskelse. Det vil si at de ansatte skal si fra til sjefen sin hvis de sliter, eller ringe så snart de kan hvis de har falt på ski i helga og ikke kan komme på jobb på mandag. Det er en selvfølge at ansatte kommuniserer dette. Samtidig skal sjefen følge opp sine ansatte og vite hvorfor ansatte ikke møter opp. Da er det naturlig også å holde kontakt med den sykmeldte, sier Dahl-Hansen.

Han ser to grunner til at ansatte ikke skal møte på jobb:

  • Betydelig bevegelseshindret (for eksempel hvis man er nyoperert eller har store smerter)
  • Akutt smitteinfeksjon (som influensa).

– Lær av Stephen Hawking

Selv synes han «inkluderende arbeidsliv» (IA) er et godt begrep, og at «alle skal med» selv om vi i perioder i livet har redusert arbeidskapasitet. Likevel forstår Dahl-Hansen at det for ledere kan virke utfordrende å ansette en person som ikke kan yte hundre prosent.

– En bedrift må drive med lønnsomhet. Men jeg vil minne om at selv om en arbeidstaker ikke er sykmeldt, så er det ikke sikkert at vedkommende yter hundre prosent. Det kan være manglende jobbmotivasjon og hendelser i ditt og mitt liv som våre kolleger og ledere ikke vet om som fører til redusert innsats, sier Dahl-Hansen.

Han bruker den britiske teoretiske fysikeren Stephen Hawking som et eksempel på at alle kan bidra. Hawking var kjent for blant annet sin formidling av moderne fysikk, tross en uhelbredelig, nevromotorisk sykdom.

Han viser også til Stormberg og andre bedrifter  som har satset på personer med redusert arbeidsevne, og til Ringer i vannet som er NHOs rekrutteringsstrategi. Her kobles mennesker som har falt utenfor arbeidslivet med NHO-bedrifter. Målet er fast ansettelse og å få flere tilbake i arbeidslivet.

– Leger er ikke slepphendte

Dahl-Hansens inntrykk er de fleste arbeidstakere som er hos legen til vurdering og der sykmelding er et tema, ikke ønsker full sykmelding. De fleste vil gjerne jobbe så mye de eventuelt kan.

– Noen hevder at leger er slepphendte med sykmeldinger, men det er ikke mitt inntrykk, sier Dahl-Hansen.

Derimot mener han at mange fastleger kan bli flinkere til å spørre pasienten hva han eller hun jobber med, og sånn sett bedre kunne vurdere restarbeidsevnen til pasienten.

Vil gi mer ansvar

Dahl-Hansen ønsker at arbeidsgiver og ansatt bør få mer ansvar når den ansatte er syk.

– De fem første dagene en ansatt er sykmeldt kan ansatt og sjef ordne opp i det formelle rundt dette uten at lege involveres. Det vil forenkle dagens rutiner og ikke minst overlate mer ansvar til sjef og ansatt. Fra uke to mener jeg fastlegen bør involveres. Hvis sykmelding over tre uker er aktuelt, bør også arbeidsmedisiner og/eller bedriftshelsetjenesten oftere involveres. Utfordringen i dag er at samarbeidet mellom fastleger og arbeidsmedisinere er for lite utviklet, sier Dahl-Hansen.

Han bruker som eksempel: Fastlegen kan se hvorfor pasienten ikke bør gå på jobb, mens bedriftslegen derimot vil se hvorfor arbeidstakeren bør gå på jobb – altså se mer hvordan restarbeidsevnen kan benyttes.

– Trenger opplæring i mestring

– Hvor står arbeidsrettet rehabilitering i et slikt bilde?

– Noen smerter og lidelser må vi lære oss å mestre, noen plager er også svært diffuse og vanskelig å finne en klar årsak til eller stille en diagnose. Mange trenger også å lære at det å være frisk er ikke det samme som å være fritatt for ubehag. Noen trenger også kunnskap om å ta ansvar for egen helse og dyktiggjøres for å mestre sine plager. For eksempel at det å gå turer kan være med å redusere ryggsmertene. På disse områdene er arbeidsrettet rehabilitering ofte viktig og relevant, sier Dahl-Hansen, som for øvrig er varamedlem til styret i Rehabiliteringssenteret AiR.