Vil stanse arbeidsmiljøproblemer før de blir store

I opptil ett år blir ansatte og ledere i Bærum kommune fulgt opp av bedriftshelsetjenesten. Målet er å styrke arbeidsmiljøet når jobbkravene øker, for eksempel ved omstilling.

Av Bjørn Kvaal

Holdningsskapende nærværsarbeid (HN) i regi av bedriftshelsetjenesten i Bærum kommune har pågått i fire år. Dette er et kollektivt arbeidsmiljøtiltak hvor ansatte og ledere får bistand til å komme i gang med helsefremmende tiltak.

Hilde Hovda Midje (til venstre) og Birgit Arnekleiv i bedriftshelsetjenesten i Bærum kommune. (Foto: Bjørn Kvaal)

Tilbudet har særlig blitt brukt i helsesektoren i Bærum kommune.

I verdenstoppen på sykemelding

Norske arbeidstakere er effektive og yter mye når de er på jobb. Vi er i verdenstoppen også når det gjelder trivsel og godt arbeidsmiljø.

Men Norge har også høyt sykefravær. I 2013 hadde 16 prosent av oss et sammenhengende sykefravær på mer enn 14 dager. Hos seks prosent kunne dette knyttes til arbeidsrelaterte forhold.

– Godt miljø må skapes

– Økte krav til omstilling og dårlig HMS-arbeid kan gi høyt sykefravær. Samtidig vet vi at rett arbeid gir livskvalitet. Imidlertid oppstår ikke denne positive effekten av seg selv. Ansatte og ledere må ha kunnskap, vilje og utholdenhet til å skape godt arbeidsmiljø.

Det sier spesialrådgiverne Hilde Hovda Midje og Birgit Arnekleiv i bedriftshelsetjenesten i Bærum kommune.

Vil tidlig inn

Bærum kommune har gjort HN som del av et tidlig inn-tiltak for å redusere sykefraværet. Slik vil de fange opp tjenestesteder med begynnende utfordringer i arbeidsmiljøet.

HN er forankret i lovverk og forskrifter, blant annet arbeidsmiljøloven, IA-avtalen, Luxemburgdeklarasjonen og Lillestrømerklæringen. Forholdet mellom kollegaer og ansatte og ledere kan påvirke lengden på sykefravær. Styrkes disse relasjonene samtidig som HMS-arbeidet blir målrettet, så kan det få sykefraværet ned.

Dårlig tilpasset for kvinner

– Utfordringen er at det tradisjonelle HMS-arbeidet har sitt utspring fra industri- og offshorevirksomheter, og er først og fremst rettet mot forebygging av skader og ulykker. HMS-arbeid er lite tilpasset offentlige, kvinnelige arbeidsplasser, sier Midje og Arnekleiv og viser til forskning til Solveig Osborg Ose.

I HN er målet å øke jobbengasjementet, altså øke jobbressursene. Det skjer gjennom å styrke rolleklarhet, ledelse, sosial støtte, positive tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk, forutsigbarhet og mening.

Pågår i opptil ett år

Konseptet HN i Bærum pågår i opptil ett år. Første trinn er at ansatte fra bedriftshelsetjenesten snakker med lederne i en virksomhet for å presentere seg og målet for bistanden. De skal også få innføring i ledelsens opplevelse av arbeidsmiljøet og behovet for bistand.

Deretter forankres det hos de ansatte i en arbeidsmiljøgruppe med leder, verneombud og tillitsvalgt. I fellesskap lages det en tiltaksplan, og målet for arbeidet blir spisset og tydelig.

I regi av bedriftshelsetjenesten holdes det deretter tre-fire skreddersydde samlinger i opptil en halv dag med noen ukers mellomrom. Tema er ofte knyttet til hva som viker helsefremmende, avklaring av roller og kommunikasjon. Det holdes faglige innlegg, og det legges opp til refleksjoner individuelt og i grupper knyttet til situasjoner i jobbhverdagen.

Sjekker om de er på rett veg

Undervegs har rådgiverne fra bedriftshelsetjenesten møter med ledere og arbeidsmiljøgruppen i virksomheten for å avklare om de er på rett veg.

– HN er først og fremst et kollektivt arbeid, fordi dette ofte ikke er så godt ivaretatt i forhold til individuelle tiltak, i følge Midje og Arnekleiv.

De er også opptatt av at alle ansatte er del av og påvirker hverandres organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljø. Dessuten skjer det mye læring når man inngår som del av fellesskap, og fordi ansatte ofte har behov for å samles.

Vil gi bedre støtte til ledere

Effekten av HN er økt lederstøtte, rolleklarhet, medvirkning, kommunikasjon, ansvarliggjøring og organisasjonsforståelse.

Nå ønsker bedriftshelsetjenesten å videreutvikle HN med refleksjonsgrupper for ledere, utvide bistandsperioden, innlemme job crafting som individuell øvelse og styrke evalueringen. Planen er å forske på HN gjennom et doktorgradsprosjekt i 2018.

Må sette av tid

– Ledere har mange oppgaver, men det er viktig at de setter av tid til å jobbe helsefremmende med arbeidsmiljøet. HN er godt forankret som et tiltak i Bærum kommune, og vi er ”på” ledere og minner om hva som er god praksis for å skape godt arbeidsmiljø, sier Midje og Arnekleiv.