Strukturerte samtaler gir bedre samhandling

Illustrasjon videokonferanse

Tekst: Hanne Fosheim

Samhandling krever vilje fra alle parter og en høy grad av tilpasning og fleksibilitet.  ARR – arbeidsrettet rehabilitering har deltakelse i arbeidslivet som overordnet mål. For å få dette til må mange involverte parter kunne samarbeide over tid. Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter har utviklet en modell for å styrke strukturert og sømløs samhandling gjennom hele rehabiliteringsprosessen.

Modellen har som mål å gi tettere og mer systematisk oppfølging av pasienter før, under og etter oppholdet på en rehabiliteringsinstitusjon, sier Borghild Skadal Midttun som er samhandlingskoordinator ved Haugland rehabiliteringssenter. Hun er en av de som har vært med på arbeidet med modellen. Modellen som Haugland rehabiliteringssenter har testet ut er utviklet gjennom flere forskningsprosjekt, som alle har blitt ledet fra senteret.

I 2008 gjennomførte man et forprosjekt som konkluderte med at det var gunstig med mer kontakt både før, under og etter opphold på rehabiliteringsinstitusjon. Senere undersøkelser viste at en videoutskrivingssamtale der ansvarlig lege ved Haugland rehabiliteringssenter, pasienten, fastlege og NAV deltok, var gunstig for å få en felles forståelse og enighet rundt pasientens rehabiliteringsplan og sikre en god lokal forankring.

Derfor ønsket Haugland rehabiliteringssenter å utvikle en modell som skulle sørge for systematisk, tett dialog og samhandling gjennom hele rehabiliteringsprosessen.  I et nytt forskningsprosjekt testet de ut en modell på 10 pasienter. Modellen består av tre samtaler, der alle som var involvert i en rehabilitering deltok. Samtalene ble gjennomført som telefon- eller videokonferanse.

Modellen ble evaluert gjennom en kvalitativ studie, der brukerne, fastleger, NAV-ansatte og ansatte ved Haugland rehabiliteringssenter ble intervjuet av forskerne om sine erfaringer med modellen. Funn fra prosjektene er oppsummert i rapporten «Samhandling mellom Røde Kors Haugland rehabiliteringssenter, NAV og primærhelsetenesta i heile rehabiliteringsforløpet».

Tre strukturerte samtaler

Før rehabiliteringsoppholdet ved Haugland rehabiliteringssenter blir pasient og fastlege innkalt til en samtale med senteret. Møtet blir avholdt som telefonmøte.

– Ved møtet i forkant vil det å bli kjent med hverandre og bakgrunn for henvisning være det viktige og er i seg selv en forberedelse til og for oppholdet, sier Midttun. Hun forteller at pasientene som var med i prosjektet følte at dette første møtet ga en trygghet og at alle aktører var forberedt – også pasienten. Pasienten er så på et tre ukers opphold på Haugland rehabiliteringssenter, der de følger samme opplegg som øvrige pasienter med tanke på trening, undervisning og tverrfaglig oppfølging.  I uke to av oppholdet har man så et nytt møte med pasienten og kommunale aktører, der man forbereder en strategi for lokal oppfølging.

Oppholdet blir avsluttet med en utskrivingssamtale, gjennomført primært som et videomøte. Deltakerne i prosjektet fremhever denne samtalen som spesielt viktig for det videre rehabiliteringsløpet. Møtet gir alle aktørene en bedre og felles forståelse av hva som er planen fremover for pasienten. Dette fremhever pasientene som en stor fordel og opplever det som oppbakking på veien videre. En snakker direkte sammen, og slipper unødvendige misforståelser som videreformidling ellers kan gi.

-Dette opplegget ga pasienter i prosjektet en sømløs kjede mellom hjemkommune og rehabiliteringsinstitusjonen i deres rehabiliteringsprosess, sier Midttun.

Møter med faste rammer og grundige forberedelser

Møtene blir i hovedsak ledet av samhandlingskoordinator eller lege ved Haugland rehabiliteringssenter. Dagsorden sendes ut til alle parter før møtet. Hvert møte har lik struktur, og følger et fast oppsett: presentasjon av alle møtedeltakere, pasienten sin framstilling av overordnet målsetning, delmål og strategi for det neste halve til hele året. Deretter er det kommentar fra fagstab ved senteret og kommentar fra øvrige som fastlege og NAV, og til sist en ny runde for eventuelle kommentarer og en oppsummering. Hvert møte varer i omlag 20 minutter og møtelederen sørger for at alle får ordet. Midttun forteller at resultatene i prosjektet viser at forutsigbarhet og fast innarbeidet møtestruktur bidrar til at alle føler seg hørt og har mulighet til å bidra. Det er viktig at alle parter møter forberedt.

– I det å være forberedt ligger det at alle har fått tilstrekkelig informasjon, at pasienten er godt forberedt og trygget.  Spesielt ved videoutskrivningssamtalen er det viktig at prosessen frem til møtet, de tre ukene oppholdet varer, hjelper pasienten til å sette seg mål, delmål og strategi for videre rehabiliteringsprosess, sier hun.

I modellen var det rehabiliteringssenteret som hadde ansvaret for å organisere møtene, og dette er en løsning som Haugland rehabiliteringssenter vil bruke videre. – Vi har ansatt samhandlingskoordinator som sørger for booking og organisering. En viktig del vil også være å sørge for god kommunikasjon og gode rutiner internt, forteller Midttun.

Videomøter er mer krevende, men bedre enn telefonmøter

De som ble intervjuet av forskerne hadde vært med på både telefon- og videomøter. Begge deler fungerte, men videomøtene ble vurdert som best.  Samtidig ble det uttalt at telefonmøte var bedre enn ingen samhandling  der det av praktiske årsaker ikke lot seg gjennomføre å ha et videomøte. Videomøter kan by på en del praktiske og tekniske utfordringer, spesielt for fastlegene som ofte ikke har slikt utstyr på kontoret. Fastlegene i forskningsprosjektet måtte dra på NAV-kontoret for å delta på videomøtene, og dette kunne oppleves som tidkrevende og upraktisk. Midttun mener likevel at fordelene ved videomøtene er større enn ulempene.  Det at man får se hverandre bidrar til bedre kommunikasjon.

– Vi har også sett på kost/nytte effekten.  Basert på vår årlige kapasitet på rundt 300 felles utskrivningssamtaler, koster hvert møte 1800 kr med alt.  Fordeler man dette på et opphold som vanligvis varer i 21 dager, er det en økt kostnad på omkring 86 kr per døgn per pasient som får tilbudet. Fordeles dette ut på de årlige 1200 pasientene blir et pasientdøgn 25 kr dyrere. I et samfunnsperspektiv er det realistisk å si at NAV og fastlegen ikke har meraktivitet som følge av en felles utskrivningssamtale.

– Målet for arbeidsrettet rehabilitering er økt jobbdeltakelse og dermed mindre bruk av offentlige ytelser. Da har økt måloppnåelse for pasienten mye å si på samfunnsnivå, fortsetter Midttun.

Forskningsprosjektet har pekt på behovet for en enklere teknisk løsning som gjør at både fastlege, NAV og eventuelt fysioterapeut kan sitte i videomøte på sine egne kontor. – Haugland rehabiliteringssenter ligger i Sogn og Fjordane, og der har man allerede gode erfaringer med arbeid innen telemedisin og samhandling.  Jeg mener at telemedisin vil åpne for nye muligheter.

Modellen må tilpasses individuelt

Prosjektet viser at hovedinntrykket hos aktørene er at det første og det tredje møtet har størst nytteverdi.

– Pasienten følte at det første møtet ga en trygghet og man visste bedre hva man kom til. Det tredje møtet er viktig for den lokale forankringen og effekten på måloppnåelse som nevnt over, mens møte to ble sett på som «luksus», sier Midttun.

Hun mener en kan se på de forskjellige møtene som verktøy, og at de kan brukes ved behov.

– I noen tilfeller vil et forberedende møte for å sikre at rehabiliteringssenteret jobber i tråd med pasient og fastleges prosess og for å trygge pasient, være viktig. I andre tilfeller vil lokal forankring være det essensielle. For noen er det ikke behov for denne utvidede samhandlingsmodellen. God og tidlig kartlegging og at fastleger, NAV og pasienter har kjennskap til tilbudet, er viktig for å kunne velge rett verktøy og eventuelt bestille rett verktøy i henvisningen.

Midttun sier at modellen for samhandling må tilpasses hver enkelt pasient.  Hvilke aktører det er hensiktsmessig å samhandle med og hvor tett, blir styrt av det.  – Fastlegen er viktig i all samhandling, og NAV i de fleste. Jeg vil også nevne at vi i prosjektene våre har sett på samhandling med arbeidsgiver under opphold ved RKHR.  Resultatene viser at det er mye som tyder på at dialog med arbeidsgiver har betydning for måloppnåelse.

Veien videre

Alle som er ved Haugland rehabiliteringssenter på et ARR opphold vil få tilsendt spørreskjema etter 3 og 6 måneder. Når man systematiserer dem vil man kunne se om den nye møtemodellen har effekt over tid. På senteret kommer de til å fortsette å bruke modellen, og har ansatt en koordinator for møtene.

– Jeg tenker at samhandlingsprosjektene viser at det å se hverandre, snakke med viktige aktører samtidig og på den måten støtte pasienten, har effekt på måloppnåelse og dermed også stor grad av samfunnsnytte.  Det aller viktigste er vilje til å være løsningsorientert og fleksibel innenfor systemer som er godt koordinerte  – og har gode tekniske løsninger, avslutter  Borghild Skadal Midttun.

Alle rapporter fra samhandlingsprosjektene er tilgjengelig på Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenters hjemmeside.