De ansatte ved Hernes Institutt ser fram til å finne fram til målbare områder der de kan sammenligne seg med andre institusjoner.
– I arbeidsrettet rehabilitering er det ofte vanskelig å måle effekten eller få klare svar på hvorfor resultatene av vår innsats blir som den blir. Derfor er det svært viktig å identifisere de områdene der det faktisk er mulig å sammenligne resultater.
Det mener direktør Ole Jo Kristoffersen ved Stiftelsen Hernes Institutt (HI).
Av Bjørn Kvaal
Institusjonen i Elverum behandler i gjennomsnitt cirka 230 pasienter årlig. De fleste er fra østlandsområdet. Avtalen med Helse Sør–Øst RHF er 16293 pasientdøgn per år.
– En nasjonal monitorering kan bidra til å lage undersøkelser som kartlegger så mange felles forhold som mulig på de institusjonene som har ARR-tilbud i spesialisthelsetjenesten, sier Kristoffersen.
– Hva slags registrering om brukernes utvikling har dere i dag?
– Vi har foretatt egne undersøkelser siden slutten av 90-tallet. Disse er rettet mot hva som skjer av utvikling rundt hver enkelt pasient fra innkomst til utreise og 12 måneder etter oppholdet.
– Hva kan en ny kartlegging brukes til?
– Vi ønsker å se på hvordan våre undersøkelser og vårt arbeid kan bli bedre. Samtidig mener jeg at vår erfaring med å lage og gjennomføre slike undersøkelser kan være verdifullt for flere fagmiljøer innen ARR.
– Hva ønsker du at helsemyndigheten bruker undersøkelsen til?
– De har føringer gjennom blant annet oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene og som har konsekvenser for oss. Blant annet er det klare krav til at tilbakevending til arbeidslivet skal være beskrevne mål for all rehabiliteringsinnsats i spesialisthelsetjenesten. Her bør det derfor absolutt være duket for en dialog mellom oss i ARR-fagmiljøet og myndighetene.
– Er helsemyndighetene opptatt av en slik dialog?
– På HI opplever vi det, ja.
– Vet dere ikke nok om brukerne deres i dag?
– Det er god dokumentasjon på hvilke grupper som faller utenfor arbeidslivet i NAV-systemet. Og det begynner å komme en del kunnskap om hva som virker for å få folk tilbake i jobb. Men det er sammensatte problemstillinger vi jobber med i ARR-spesialisthelsetjenesten. Derfor er det fortsatt vanskelig å skille ut det som virker og det som ikke gjør det.
– På hvilken måte?
– Samme person har ofte behov for ulik innsats både når det gjelder intensitet og krav til kompetanse gjennom et ARR-forløp. Lengde på opphold, fagteamenes sammensetning og arbeidsform, antall delytelser og faggruppenes påvirkning kan også påvirke sluttresultatet i en ARR-prosess.
– Og da er en slik nasjonal kartlegging riktig og viktig?
– For å kunne identifisere hva som virker og hvorfor det virker er det nyttig å få mer kunnskap om tjenestetilbudene som finnes. Slik kan vi bli bedre til å koble rett tilbud til rett brukergruppe til rett tid. Det vil slike undersøkelser forhåpentligvis bidra til.