– Vi vil trives på jobb, fordi det betyr noe for pasienten

Teamleder ved Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter, Inge Holsen

– Vi må hurtig skape tillit hos pasienten. Da er det en fordel med et tverrfaglig team der de ansatte samarbeider godt. Åpenhet om egne vurderinger og tillit til andres faglige syn bidrar til gode relasjoner i teamet.

Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

Det sier fysioterapeut Inge Holsen. Han er leder for det tverrfaglige teamet innen arbeidsrettet rehabilitering ved Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter AS.

Døgnopphold i tre uker

Pasientene kommer i hovedsak fra Vestlandet. De bor ved senteret vest i Sunnfjord i tre uker mens behandlingsopplegget pågår. Et team med seks personer fra like mange profesjoner, pluss en koordinator, står klare. I løpet av timer eller noen få dager skal de ansatte helst ha skapt en god terapeutisk allianse med pasienten.

Teamleder Inge Holsen og kollegene jobber med 12 pasienter som er henvist til arbeidsrettet rehabilitering, der arbeid er hovedmålet. De har også ansvar for en like stor gruppe med personer som har muskel- og skjelettlidelser i kombinasjon med lettere psykiske lidelser, og som har vært sykmeldte i lengre tid. For disse personene er det arbeidsdeltakelse og/eller økt sosial deltakelse som er målet.

Teamet gir stort sett samme behandlingstilbud til pasientene i de to gruppene. Forskjellen kan først og fremst ligge i pasientenes individuelle behov.

Rydder opp i misforståelser

Teamet består av ergoterapeut, idrettspedagog, sosionom, fysioterapeut, lege og sykepleier. I tillegg har teamet en samhandlingskoordinator. Hun er utdannet sosionom og er bindeleddet for eksempel mellom Nav, fastlege, pasienten og teamet, når disse skal ha felles videomøter. Med hennes arbeidsbakgrunn fra Nav er det også lettere å kunne rydde opp i misforståelser rundt krav og rettigheter for pasienten.

Alle pasientene har en fast koordinator i det tverrfaglige teamet, som regel fysioterapeut, idrettspedagog, ergoterapeut eller sykepleier. Koordinatoren er bindeledd mellom teamet og pasienten.

Åtte råd for godt arbeidsmiljø

Inge Holsen er leder for det tverrfaglige teamet innen arbeidsrettet rehabilitering ved Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter AS.

Inge Holsen beskriver det tverrfaglige teamet ved Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter som likeverdig. De skal ha respekt, tillit og toleranse for hverandres faglige ståsted og erfaringer.

– Det er sjeldent én veg til mål. Derfor må vi diskutere, lytte og være kreative. Det forutsetter en kultur med åpenhet og positiv respekt, sier han. – Men profesjonene har sine faglige stridigheter. Ulikt syn er ikke uvanlig, men det skal det være.

– Hvordan får dere til et godt samspill?

– Det handler mye om åpenhet og gode relasjoner, men en enkel oppskrift på hvordan dette skapes kan jeg ikke gi, sier Holsen.

Men han nevner åtte ting som de har fått til og som han mener er viktig:

  • At vi er ydmyke nok til å ta i mot innspill fra andre profesjoner.
  • Det er vanskelig å vite på forhånd hvordan en ny medarbeider vil fungere i et team. Men på jobbintervju ser de etter rett personlighet, blant annet evner til kommunikasjon og det Holsen betegner som gode personlighetsferdigheter.
  • Faglig trygghet.
  • Pedagogiske evner og god forståelse av menneskers utfordringer. Medlemmene i teamet skal være gode til å lete etter pasientens iboende ressurser.
  • Flat struktur. Det vil si at ingen profesjon har en sjefsrolle når den faglige diskusjonen pågår.
  • Motstridende syn kan være positivt, dette kan gi innovasjon i teamet.
  • Folk som ikke vant til å samarbeid og å være åpne om sine faglige vurderinger, gjør det vanskelig å skape godt teamarbeid.
  • For å trene på evnen til å diskutere fag, ser de ansatte på faglige innlegg på internett eller presenterer artikler, bøker, annet fagstoff som så diskuteres.

Pasientene føler på stemningen

Inge Holsen har lest forskning av Merethe Hustoft som nylig er publisert. Her sier pasientene at gode relasjonsferdigheter hos de ansatte og god kontinuitet under behandlingen hadde positiv innvirkning på deres helse.

Samtidig var Hustofts hypotese at god kommunikasjon og relasjon i det tverrfaglige teamet også ville gi godt behandlingsresultat for pasienten. Det fant hun ikke i sin undersøkelse. 

– Jeg har ikke forsket på dette selv, men min erfaring etter ni år som teamleder innen arbeidsrettet rehabilitering er at relasjonen i teamet har betydning for behandlingsresultatet. Gode relasjoner i teamet vil jo som regel merkes av pasientene. Og for oss i teamet er det enklere å gi god helsehjelp når vi samarbeider godt, mener han.

Ville gjerne hatt psykolog

– Er det profesjoner du savner i det faglige teamet hos dere?


– Flere pasienter har psykiske utfordringer, så jeg skulle gjerne hatt en psykolog her. Flere av de ansatte har utdanning i kognitiv adferdsterapi, men det gjør oss ikke til psykologer. Men det er et ressursspørsmål. Dessuten holder vi til på et lite sted. Derfor er det ikke så enkelt å få til en delt stilling eller en jobbtilknytning som gir høy fleksibilitet når vi trenger fortløpende pasientoppfølging, sier Holsen.

Før pasientene ankommer Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter, har teamet gjort en foreløpig vurdering av pasientens utfordringer og behov. Ut fra dette plukkes det ut hvem i det tverrfaglige teamet som skal følge opp pasienten.

Snakker om forventninger

Etter ankomst blir det individuelle samtaler med hver deltaker, hvor lege og fysioterapeut alltid deltar, noen ganger også andre profesjoner. Da avklares pasientens mål og forventninger.

– Det er viktig at alle profesjonene som har noe å tilføre pasienten deltar i arbeidet. Derfor er arbeid i tverrfaglige team sentralt, sier Holsen.

Noen pasienter trenger også hjelp til å finne fram til realistiske mål. Og noen trenger hjelp til å komme sporet av mål som er innenfor de tjenestene som Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter tilbyr.

De aller fleste pasienter har klare mål om å komme tilbake til arbeid. Men ikke alle.

– Vi har pasienter som har vært ute av arbeid i flere år, som har mistet sitt arbeidsforhold og nærmer seg maksperiode for arbeidsavklaringspenger. Hvis de skal ha noe utbytte av et opphold hos oss, må vi ta en samtale om hva arbeid betyr for dem, hva som er fordeler og ulemper med å være i arbeid, hvordan arbeidsmiljøet var på deres opprinnelige arbeidsplass og om det er bakenforliggende årsaker til at de ikke vil i jobb igjen og så videre. Det tverrfaglige teamet arbeider da sammen for å kartlegge både barrierer og ressurser for arbeidsdeltakelse, sier Holsen.

Får nye tanker om arbeid

Noen ganger kan et slikt syn hos pasienten endre seg når de snakker om det som er meningsfullt for ham eller henne. Kanskje er ikke arbeidet i seg selv attraktivt, men økonomisk trygghet kan være en heldig konsekvens av arbeid og det vil for de fleste være attraktivt. Dermed kan det bli viktig å komme i jobb igjen. Holsen legger til at det var vanligere at det var behov for slike samtaler før. Nå henvises gjerne pasientene mye tidligere i forløpet, og er mer forberedt på hva arbeidsrettet rehabilitering er.

De opplever også at enkelte pasienter kommer til rehabiliteringssenteret først og fremst for å lindre smerteplager eller for å «bli frisk». Samtidig kan det være at de ikke ønsker å gå inn i bakenforliggende årsaker til at de ikke har vært i arbeid på lengre tid.

– Vår jobb er da å bistå dem så de kan komme i jobb igjen, til tross for lytene, sier Holsen. – Men det kan være en del motsetninger i oppstarten mellom pasientens ønsker og det vi kan tilby. Derfor er det viktig at disse samtalene er åpne og tillitsfulle, og at de resulterer i en rehabiliteringsplan som både pasient og team kan stå inne for, sier Holsen.

Snakker med arbeidsgiver på videomøter

Noen pasienter har video- eller telefonmøter med arbeidsgiveren og/eller fastlegen sin under oppholdet på senteret. Da deltar som regel flere fra det tverrfaglige teamet sammen med pasienten. Målet er å skape trygget for ham eller henne.

– Mange kan være spente før disse møtene. Men samtalene er viktige, fordi de kan bidra til å ansvarliggjøre pasienten. Det vil si at de må ta ansvar for egen plan. Uten dette eierskapet reduseres sjansen for å lykkes, sier Holsen.

Med en slik plassering av ansvar hos pasienten blir det teamets oppgave å være veiledere rundt for eksempel trening, tankesett, kosthold og relasjoner. De skal også hele tiden se etter om tiltakene er hensiktsmessige for pasientens mål og muligheten for at de gjennomføres. Kanskje oppdager de at nye tiltak må til, kanskje kommer det fram nye momenter om pasientens liv i løpet av oppholdet som gjør at opplegg og mål må justeres.

– Trenger mange profesjoner

Koordinatorene og det tverrfaglige teamet møtes hver uke. Tema er tiltakene som pasientene er i gang med. De ansatte diskuterer også oppfølgingen som er viktig når pasienten kommer hjem, og hvem i lokalsamfunnet som skal få informasjon og får ansvar for videre oppfølging.

 – Alt dette gjør at det trengs mange profesjoner rundt pasienten, mener Inge Holsen.

Meny