Vil gi sykmeldte en koordinator som kan styre hjelpen

Den sykmeldte har ofte mange hjelpere rundt seg. Men det er ofte til liten nytte fordi ingen sørger for at de slipper til på rett tidspunkt.

Av Bjørn Kvaal

Det mener Olaug Bollestad (KrF), leder av Stortingets helse- og omsorgskomité.

– Mye av dagens anbudsordning i helsevesenet virker hemmende, fordi kontraktsperioden som tilbys leverandørene er kort, sier Olaug Bollestad (Krf), leder av Stortingets helse- og omsorgskomité. Her sammen med styremedlem Stig Grydeland (til venstre) og daglig leder Svein Kostveit ved Rehabiliteringssenteret AiR. (Foto: Bjørn Kvaal)

Trenger mange hjelpere

Hun er opptatt av at fastlege, Nav, spesialisthelsetjenesten og arbeidsgiver i fellesskap ofte har funksjoner som betyr mye for å få den sykmeldte tilbake i jobb. Men også privat nettverk, frivillige organisasjoner og kommunen kan være viktige å ha med på laget.

– Skal rett tiltak settes inn på rett tidspunkt, så mener jeg det trengs en som kan koordinere dette. Hvem dette skal være vet jeg ikke ennå, her håper jeg forskningen kan gi anbefalinger, sier Bollestad.

Hun trekker paralleller til hjelpeapparatet rundt funksjonshemmede og hos personer med samtidig ruslidelse og psykiske lidelser.

–  Ett tiltak ofte ikke nok

– Ofte er det ikke ett tiltak som er det avgjørende, men summen av mange ting. Slik tenker jeg at det også er i arbeidet som foregår overfor sykmeldte og innen arbeidsrettet rehabilitering. Problemene hos den sykmeldte kan være svært sammensatt. Ting du opplevde for mange år siden kan være årsak til at du ikke mestrer jobben i dag, sier Bollestad.

Hun mener det er «greit» at arbeidsrettet rehabilitering (ARR) ligger forankret i spesialisthelsetjenesten, slik den er i dag. Samtidig vil hun ha med ideelle aktører som kan vise til gode resultater.

Vil gi økt forutsigbarhet

– Mange av disse har egen egenverdi og historie som gjør at de gjerne går den ekstra mila med pasienten eller brukeren. Men det forutsetter at de får forutsigbarhet. Mye av dagens anbudsordning virker hemmende, fordi kontraktsperioden er kort. Jeg ser for meg en modell der de som inngår avtaler med de regionale helseforetakene om levering av ARR kan få løpende kontrakter, men hvor det er jevnlige vurderinger av faglig kvalitet og prisnivået. Med dårlig forutsigbarhet er det vanskelig å satse på fag og forskning, og den økonomiske risikoen det er å investere i bygg og utstyr blir for stor. I tillegg er det godt kjent at uten forutsigbarhet vil ikke flinke fagfolk søke seg til stillinger hvis de ikke får en rimelig trygghet i hvor lenge ansettelsen vil kunne vare, sier Bollestad.

Mange årsaker – mange løsninger

Fordi mange faller utenfor arbeidslivet – eller ikke kommer tilbake etter langvarig sykmelding, mener Bollestad at ARR vil være svært viktig fremover.

– Samfunnet og livet er komplekst. Det er mange årsaker til sykdom og sykmelding, og det er mange metoder for hvordan folk skal komme tilbake i jobb, sier Bollestad. – Men vi vet fortsatt for lite om hva som hjelper i pasientarbeidet og hvilke tiltak som bør brukes. Derfor trengs det mer forskning.

– Siloer må rives

Bollestad understreker at det er nødvendig at samhandlingen rundt pasienten blir bedre. Det andre som trengs er å implementere ARR i fag og forskning. Og ansatte i Nav, kommune og helsevesenet må bort fra silotenkning. Nytten av ARR er ofte stor, men kan lett falle mellom flere stoler og smuldre bort. Derfor trengs det klare forståelser for at samhandling nesten alltid er til beste for pasienten, sier Bollestad.

Hun understreker:

– Den sykmeldte gir blaffen i hvem som har ansvar for at han eller hun skal få hjelp for at arbeidsevnen kan økes. Det viktigste er at det er ansvarsfordeling, men samhandling. Her gjenstår det mye så lenge siloene er så monumentale som i dag, mener Bollestad.

– Hva kan gjøres for at siloene rives?

– Helse- og omsorgsminister Bent Høie må vise handlekraft. Fagmiljø som Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering må vise hvorfor ting ikke foregår sømløst og hva som trengs av endringer.

– Bør fastlege, Nav, arbeidsgiver eller andre få nye oppgaver rundt den sykmeldte?

– Det er mulig, men alle disse bør i hvert fall være med i et felles apparat rundt den sykmeldte. Fastlegen er presset på tid, så jeg vil nødig gi disse økt ansvar.

Forventer mer av Nav

– Kan arbeidet med å få sykmeldte tilbake i jobb gå på bekostning av innsatsen overfor dem som er syke, men ikke i jobb?

– Ja, og det er jeg opptatt av at ikke er riktig. Generelt har vi ikke råd til å glemme noen, Norge trenger alle hender som kan bidra til å utvikle landet vårt. Men det er et viktig spørsmål her: Er vi rigget for å ivareta alle ut fra deres arbeidsevne og helsetilstand? Her mener jeg Nav har mer å gå på, enten det er langtidssykemeldte, innsats i fengsler, rus- og psykiatripasienter og så videre. Mange trenger en mer spesialisert oppfølging enten man jobber 08-16, 11-14 eller ikke jobber i det hele tatt, sier Bollestad.

 Vil ha varig lønnskompensasjon

KrF har i sitt partiprogram som mål å utvide muligheten for at flere som har nedsatt arbeidsevne skal få tilbud om tidsubestemt lønnstilskudd. Bollestad mener at dette og forutsigbar og langvarig lønnskompensasjon vil gjøre det tryggere for arbeidsgivere å ansette de med redusert arbeidsevne.

– Hvis lønnskompensasjonen er tidsbegrenset, så er det fare for at en for stor økonomisk byrde legges på arbeidsgiveren og på den enkelte medarbeider. Dagens ordning innebærer at folk får offentlig trygd hundre prosent og ikke er i jobb. I stedet burde staten går inn med for eksempel 20 prosent lønnskompensasjon som gjør at en arbeidsgiver vil ansette de med redusert arbeidsevne. Det er lønnsomt for Norge, sier Bollestad.