Hvis pasientene har godt utbytte av rehabiliteringen og kommer tilbake i arbeid, så vær trygg på at det du du gjør er bra. Likevel kan det være nyttig å diskutere ulike metoder og varianter av arbeidsrettet rehabilitering.
Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Det var ett av budskapene da forskere og rådgivere ved Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering møtte ansatte ved Muritunet. Anledningen var seks regionale dybdemøter i regi av kompetansetjenesten denne våren.
Pasienten først
– Det var nyttig å diskutere faget vårt med dem som følger arbeidsrettet rehabilitering med forskerbriller. Det viktigste vi lærte var å ha tro på det vi gjør, selv om andre velger andre måter å gjøre det på. Det som er viktig, er at det vi gjør er til nytte for pasienten.
Det sier teamlederne Ester Vinje Nilsen og Sara Grønningsæter ved Muritunet på Sunnmøre. Nilsen er ergoterapeut med videreutdanning i kognitiv terapi og i veiledningspedagogikk. Hun jobber ved Muritunets avdeling i Ålesund. Grønningsæter er sykepleier med tilleggsutdanning i psykisk helse og jobber ved Muritunets avdeling i Valldal.
Muritunet tilbyr arbeidsrettet rehabilitering med døgnopphold ved avdelingen i Valldal, mens i Ålesund er behandlingen poliklinisk og som dagtilbud.
Les mer om arbeidsrettet rehabilitering ved Muritunet
Under vårens seks dybdemøter har ansatte ved Muritunets to avdelinger sammen med kolleger ved Aure rehabiliteringssenter og Friskgården Trondheim AS hatt mulighet for å gjøre dypdykk i utvalgte tema innen arbeidsrettet rehabilitering. De har også diskutert faglige valg og erfaringer med klinikere fra de andre institusjonene. Møtene har vært digitale.
Tema på møtene har vært:
- Presentasjon av virksomhetene og den arbeidsrettede rehabiliteringen de tilbyr
- Hvor dypt skal arbeidsrettet rehabilitering gå inn i den personlige historien til deltakeren?
- Hvordan sikre at deltakeren gjennomfører planene som blir lagt under rehabiliteringen?
- Hvem bør jobbe med arbeidsrettet rehabilitering?
- Kontakt med arbeidsgiver – hvorfor og hvordan?
- Hvordan skal morgendagens arbeidsrettede rehabilitering se ut?
Én institusjon, ulike metoder
– Selv innad i Muritunet med sine to avdelinger kun noen mil fra hverandre, utvikler det seg metoder, erfaringer og kulturer som gjør at vi ansatte kan ta ulike valg rundt pasienten. Å dele slike erfaringer er lærerikt. I en arbeidsdag fylt med pasientarbeid er det nyttig å ta et steg til siden og tenke litt grundigere gjennom hvordan vi jobber, sier Grønningsæter.
Blant annet så de at klinikerne ved de tre institusjonene som deltok på dybdemøtene har ulike rammer og metoder, selv om alle jobber på oppdrag fra Helse Midt RHF.
– Varigheten på pasientens behandlingsopplegg, døgnopphold eller dagtilbud, hvordan teamene er satt sammen og samarbeidet med Nav gir forskjellige erfaringer. Noe av det vi lærte i møtet med kompetansetjenesten og klinikerne fra de andre institusjonene, er at det ikke er én fasit, men mange måter å levere god arbeidsrettet rehabilitering på. Vi skal stole på egne valg når vi ser at det gir gode resultat for pasienten, men bør likevel alltid være åpne for å lytte til andre og å evaluere oss selv, sier Nilsen.
Nyttig med overblikk
– Forskere og dere i praksisfeltet ser ofte verden fra forskjellige steder?
– På dybdemøtene opplevde jeg at de ansatte ved kompetansetjenesten hadde god kunnskap om vårt arbeid, de kjente til utfordringene og stilte spørsmål som viste innsikt i valgene vi står overfor i pasientarbeidet, om nytten av tverrfaglige team og så videre, sier Grønningsæter. – Samtidig hadde de et overblikk over arbeidsrettet rehabilitering og relevant forskning om var nyttig for oss.
De gode erfaringene fra vårens dybdemøter gjør at kompetansetjenesten til høsten utvider tilbudet og tilbyr to ulike dybdemøterekker – én om forskning i arbeidsrettet rehabilitering, og én om praksis.