Når pasientene kommer til HelseIArbeid ved sykehusene i Molde og Ålesund, møter de både spesialisthelsetjeneste og Nav. Tryggheten om at den vonde ryggen eller nakken ikke skyldes alvorlig sykdom, og deretter en prat med Nav-koordinator, sosionom eller arbeidsrådgiver, er ofte starten på retur til jobb.
Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
I Helse Møre og Romsdal er det to behandlingstilbud for HelseIArbeid (HIA), et ved sykehuset i Molde og et ved sykehuset i Ålesund.
Nav-koordinator er med
Tilbudet i Ålesund er for mennesker med muskel- og skjelettplager. Utredning og oppfølging skjer ved Poliklinikk for fysikalsk medisin og nevropsykologi. Teamet består av spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, lege i spesialisering, spesialfysioterapeuter, manuellterapeut, arbeidsrådgiver og Nav-koordinator som vanligvis jobber med sykefraværsoppfølging som Nav-veileder.
Tilbudet i Molde er for mennesker med nakke/ryggplager. Her skjer utredning og oppfølging ved Tverrfaglig ryggpoliklinikk. Teamet består av lege i spesialisering i nevrologi, spesialfysioterapeuter, manuellterapeut, sosionom og Nav-koordinator.
Flertallet har diffuse plager
– Enkelte pasienter har alvorlige underliggende sykdommer som må behandles på sykehus. Men for mange dreier det som om uspesifikke plager. Det å bli undersøkt av flere profesjoner i løpet av samme sykehusbesøk, og få en prat der vi kan forklare at plagene er smertefulle, men ikke alvorlige, virker ofte betryggende. Denne oppklaringen kan være starten på retur til arbeid, eller gjøre det lettere å stå i jobb.
Det sier spesialfysioterapeutene Marianne Sletnes og Liv Ingebjørg Schrøder.
Mens Sletnes jobber ved Tverrfaglig ryggpoliklinikk ved Sykehuset i Molde og er koordinator for HIA i Helse Nordmøre og Romsdal, er Schrøder teamleder og HIA-ansvarlig på Fysikalsk medisinsk avdeling ved Sykehuset i Ålesund.
Mange mennesker i arbeidsfør alder er utenfor arbeid eller utdanning på grunn av helserelaterte plager. De har behov for helhetlig veiledning og behandling – med fokus på både arbeid og helse. Hvordan kan dette gjøres? Hvilke ulike typer tilbud finnes? Dette vil vi vise eksempler på i en serie artikler her på arbeidoghelse.no denne våren.
Vurderes innen ti dager
Lege, psykolog, manuellterapeut og kiropraktor kan sende henvisning til HIA-tilbudene ved de to sykehusene. Pasientene må ikke å ha vært i behandling i hjemkommunen før de henvises.
Henvisningene vurderes på sykehusene innen ti arbeidsdager.
Forløpet starter alltid med en diagnostisk avklaring. Deretter kan behandlingen ved poliklinikken skje individuelt, men kan suppleres med oppfølging i grupper.
All utredning og behandling – enten det er individuelt eller i gruppe, er poliklinisk.
Ofte langvarige smerter
Alle som får tilbud i HelseIArbeid ved de to avdelingene er i yrkesfør alder. De fleste er mellom 30-50 år, og nokså likt fordelt mellom kvinner og menn. Gjennomsnittspasienten har vært sykemeldt fire-seks måneder, mens noen er i gruppen «står i fare for sykemelding». Mange av pasientene er håndverkere, fiskere eller jobber i helse- og omsorgsyrker.
De fleste har hatt smerter i lang tid eller opplever at plagene kommer og går. Smertene setter dem ofte ut av daglig funksjon. Ofte kan de ha betydelige psykososiale belastninger som kan være motoren i smertesituasjonen og som forsterker funksjonstap.
Uspesifikke ryggplager
Mange opplever ryggplager. Disse er ofte uspesifikke, det er altså vanskelig å si klart hva som er årsaken. I rundt 95 prosent av undersøkelsene er konklusjonen at ryggsmertene ikke har alvorlige årsaker.
I tillegg til en funksjonsundersøkelse og en gjennomgang av sykdomshistorikken, brukes kartleggingsskjema for å få enda bedre beskrivelse av pasientens situasjon. Dette er skjema fra Norsk nakke- og ryggregister. Pasienten svarer også på skjema rundt sin psykososiale helse.
Tverrfaglig vurdering
I Molde blir pasientene, ut fra opplysningene fra henvisningen, satt opp til tverrfaglig vurdering hos lege, spesialfysioterapeut og sosionom samme dag eller til vurdering av spesialfysioterapeut alene.
Sosionomen kartlegger pasientenes sosiale relasjoner, boforhold, økonomi og andre forhold som påvirker arbeid og hverdagsfunksjonen.
Noen pasienter har ikke behov for videre oppfølging da de har fått en avklaring på at plagene ikke skyldes farlig sykdom eller skade. Andre har behov for oppfølging ved poliklinikken. Det kan skje som individuell oppfølging med samtaler/treningsveiledning eller gruppetrening i sal eller basseng. De tilbyr også undervisningstimer med tema som anatomi, smertefysiologi, fysisk aktivitet og kognitiv tilnærming.
Samtale avdekker utfordringer
I Ålesund skjer vurdering av henvisningene av en overlege som er spesialist i fysikalsk medisin, som så fordeler pasientene på legene og fysioterapeutene. Ofte er to profesjoner til stede ved første utredningstime.
Etter den første undersøkelsen vurderer de i fellesskap symptomene. Allerede ved første konsultasjon får pasienten en innføring om sine plager. Sammen finner de en veg videre.
Samtalen med pasienten kan gjøre at hen forteller om konflikter på arbeidsplassen, utfordringer i privatlivet og lignende. Kanskje er det behov for en karriereprat. En arbeidsrådgiver, som er en del av teamet rundt pasienten, kan da brukes.
I teamet kobler de på Nav-koordinator. Hun jobber tett sammen med arbeidsrådgiver og deltar også på faste teammøter hver uke.
– Nav-koordinatoren har oversikt over Nav-tiltak. Dette letter dialogen mellom oss, pasient og saksbehandler i Nav, sier Sletnes.
Nav-koordinator bidrar til at jobbfokus kommer tidligere
Rollen til Nav-koordinator på sykehuset er å koordinere og å oppnå god dialog med pasientens faste saksbehandler i Nav og bidra på et tidligere tidspunkt enn de vanligvis ville ha hatt kontakt med Nav. På denne måten kan man komme inn tidligere med aktuelle tiltak for å komme i gang med arbeidsrettet oppfølging. Ofte kan koordinatoren sitte på en annen erfaring rundt pasienten og hva som er hensiktsmessig tiltak med tanke på hens prognoser enn veilederen ved det lokale Nav-kontoret. Pasienten skriver alltid under et samtykkeskjema når Nav-koordinator kobles på i teamet.
Noen ganger arrangeres det dialogmøte mellom fysioterapeut, pasient, Nav-koordinator og arbeidsrådgiver på sykehuset. Det er også aktuelt å ha møte med arbeidsgiver, selv om det ikke skjer så ofte i dag.
Kunne hatt mer samarbeid med arbeidsgiver
Sletnes og Schrøder betegner seg som helsearbeidere med sterkt jobbfokus.
– Har dere funnet en ideell organisering?
– Vi har faste møter med Nav-koordinator tilstede i poliklinikken, men kunne kanskje blitt mer synlig for arbeidsgiveren og deltatt der pasienten skal utøve sitt virke. Vi har mulighet til å delta på dialogmøter, noe vi gjør i dag, men kanskje møtt arbeidsgiver på et lavere nivå sammen med pasient. Samtidig er vi ute på arbeidsplasser gjennom HIA bedriftstiltak. Da snakker vi om muskel-skjelettplager, psykiske helseplager og om smerte og mestring. I dette ligger også mulighet for tilrettelegging på jobb og betydningen av godt arbeidsmiljø. Nytten av dette for vår del er at vi får innsikt i arbeidsbelastninger arbeidere utsettes for. Denne innsikten videreformidler vi tilbake til teamet, sier Schrøder.
Lavere terskel for å be Nav om hjelp
De mener henvisningspraksisen fungerer bra, altså at de som regel får de pasientene de skal. Pasientene kommer også nokså tidlig i sykdomsforløpet, selv om enkelte har hatt plager i årevis.
– Vi opplever at pasientene i all hovedsak er «snubare», sier Schrøder.
Med det mener hun at god og forståelig informasjon trygger pasienten, og motivasjonen for å komme videre i livet nesten alltid er til stede.
De trekker også fram hvor viktig det er å ha Nav på laget. Og at Nav finnes «på gangen» på poliklinikken.
– Nav er en viktig aktør, men som likevel assosieres med noe negativt hos mange. Først og fremst fordi de opplever det som problematisk å være i en livssituasjon der de trenger hjelp. Men ved at Nav-koordinator er på nabokontoret til oss helsearbeidere, så er barrieren for å be om hjelp straks lavere, sier Sletnes.
De kan be Nav-koordinatoren komme innom for en prat med pasienten og fysioterapeut og raskt kunne avklare ting pasient og helsearbeidere lurer på.
Får behandling mens de er i jobb
– Selv om vi har som mål å få sykemeldte tilbake i jobb, eller hjelpe folk så de kan stå i jobben sin, så er det også noen som i en periode må sykemeldes for å kunne jobbe med sine tiltak for å bedre redusere plager og kunne klare å stå i arbeid.. Noen har stått i for høy belastning over lang tid. For å få snudd en vond sirkel må de noen ganger ut i en gradert sykemelding. Men hos de fleste prøver vi å ha parallelle løp hvor de både følger opp anbefalte råd samtidig med arbeid og de livsbelastninger de står i, sier Schrøder.
De er også opptatt av å gi individuell oppfølging og behandling. Og at det skjer på lavest egnede behandlingsnivå.
Må finne motivasjonen
– Ofte kan små endringer i folks liv gi store forandringer. Men når dette skjer og hvor vi finner innslagspunktet varierer. Det er alltid viktig at pasienten er motivert for endring og gjør det som kreves av ham eller henne. De må våge å gå på trening, de må utfordre eller mestre smerter som oppstår eller tanker som plager dem når det er det som trengs for å få et bedre liv, sier Schrøder.
Samtidig er de forundret over at pasientene ikke tidligere har fått eller forstått den grunnleggende informasjonen mange av dem får på poliklinikken – og som bidrar til en endring i livet sitt.
– Kanskje skyldes det at pasientene er ekstra motiverte når de kommer til oss fordi de har gått med plager lenge. Det kan også være pedagogisk å vise et røntgenbilde av skulder eller rygg hvor det gjør vondt, men forklare at ikke noe skades selv om kroppen brukes i arbeid. Eller hvis man driver fysisk aktivitet. Det er viktig at vi forteller dem at kroppen styrkes og smertene kan reduseres nettopp gjennom aktivitet og arbeid, sier Sletnes.
– Knapphet på helseressurser i mange kommuner
Strategien for arbeid og helse (side 14) påpeker at «…kommunale tjenester er viktige for å hjelpe mennesker til å være i arbeid til tross for helseplager – det foreligger et stort uforløst potensial i å aktivere kommunale tjenester».
– Hvordan står det til i praksis her?
– Det er knapphet på helseressurser i mange kommuner. Det er én viktig grunn til å at vi ønsker å gjøre pasientene mest mulig selvhjulpne gjennom å ansvarliggjøre dem. Vi skal lose dem til anbefalt behandling ut fra den utredning de har fått hos oss. Noen pasienter kan ha flere timer reisevei. Da er det noen ganger bedre at de bruker lokalt hjelpeapparat enn oss, sier Schrøder.
De har også mulighet til å følge opp med videokonsultasjoner.
Sletnes sier:
– Det kan være kø i det kommunale helseapparatet. Da kan det noen ganger være nyttig at vi ringer og ber om at pasienten prioriteres der vi ser at behandling vil kunne bidra til at pasienten raskere kan komme tilbake i jobb.
Ønsker psykisk helsehjelp inn i HelseIArbeid
Hvis de selv fikk ubegrenset med ressurser, ville de ha rustet opp tilbudet om psykisk helsehjelp i HelseIArbeid (HiA).
– Nav og sykehusene har avtale om samarbeid i HelseIArbeid lokalt og regionalt. Mens Nav er tilført ressurser til arbeidet, så har ikke vi fått det, sier Sletnes.
Hun mener for eksempel at de blir taperen når ressurser til arbeid med psykisk helse skal fordeles.
– Vi hadde psykologspesialist, men denne stillingen er nå ubesatt hos oss. Vi ansatte bruker ofte kognitiv terapi i pasientarbeidet, men mangel på psykologspesialist gjør HIA-arbeid krevende for oss fordi mange av pasientene har helseplager som skyldes psykiske utfordringer og lidelser, sier Sletnes. – Men i HelseIArbeid kan vi ikke skille kropp og psyke.
– Det å få i gang en god modell for Helse i arbeid krever tverrfaglig poliklinikker med en god organisering, som i dag drives og er avhengige av ildsjeler. Vi trenger å ha de rette ressursene inn. Det er grunn til å spørre innsatsstyrte finansieringen er med på å gjøre den økonomiske modell for tverrfaglige poliklinikker bærekraftig eller ikke, sier de.
Artikkelserie: Tjenestetilbud som kobler arbeid og helse
Mange mennesker i arbeidsfør alder er utenfor arbeid eller utdanning på grunn av helserelaterte plager, og har behov for helhetlig veiledning og behandling – med fokus på både arbeid og helse. Hvordan kan dette gjøres? Hvilke ulike typer tilbud finnes? Det er temaet for serien denne artikkelen er en del av.
I artikkelserien får du se eksempler på hvordan arbeid og helse kobles i praksis i:
Nav arbeidsrådgivning
Arbeidsrettet rehabilitering i regi av spesialisthelsetjenesten
Arbeidsrettet rehabilitering i regi av Nav
Fontenehus
HelseIArbeid
Senter for jobbmestring
Arbeidsfokus i fastlegekontor
Kreftrehabilitering med jobbfokus
Arbeidsforberedende trening (AFT)
En deltaker ved «Arbeidsfokus i fastlegekontor»
Les mer om tjenestetilbud som kobler arbeid og helse >
Koblingene mellom arbeid og helse står sentralt i den nasjonale strategien for arbeid og helse: «Målet med den reviderte strategien er å utvikle arbeid- og helseområdet som fagfelt, ved at forvaltning, fagfelt og de det gjelder, skaper effektfulle koblinger mellom arbeid og helse».
Les mer: Den nye strategien for arbeid og helse er klar >
Les «Strategi for fagfeltet arbeid og helse» (pdf)