Nyheter

Fra jobbspesialister i Bergen første gang møter unge uføretrygdede i #syktbrajobb, går det i snitt 7,5 måned før deltakerne er i jobb.  

Av Bjørn Kvaal  
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering    

#Syktbrajobb gir individuell jobbstøtte (IPS) til unge voksne i Bergen. Deltakerne mottar uføretrygd, men ønsker å komme ut i vanlig lønnet arbeid. To av tre har psykiske lidelser, ofte i kombinasjon med muskel- og skjelettplager. Tilbudet er for unge fra 18 år og oppover. 

Måtte øke aldersgrensen 

Opprinnelig var øvre aldersgrense 30 år. Dette ble justert da mange som ble inkludert var i slutten av 20-årene og hadde behov for langvarig oppfølging. Målgruppen er nå 18 til 35 år, men med muligheter for å gå utover dette ved behov. Eldste deltaker hittil er 37 år. 

Noe av det som kjennetegner IPS, er et formalisert og forpliktende samarbeid mellom Nav og helsetjenesten. Deltakerne er tilknyttet et behandlingsteam i psykisk helsevern og en jobbspesialist ansatt i Nav. Dette er annerledes i #syktbrajobb. Her er det bare ansatt jobbspesialister. 

Målgruppen i #syktbrajobb er i ulik grad i et aktivt behandlingsløp. Noen mottar ikke noen form for behandling. 

Bygge tillit, kartlegge ressurser 

Jobb nummer én for de ansatte er å bygge tillit og utforske deltakernes ressurser og mål. Og deretter bidra til at de kommer i fast jobb. 

Prosjektet startet hos Nav Bergenhus i 2019. Brukerorganisasjoner mente at uføretrygdede ikke ble tilstrekkelig prioritert når de tok kontakt med Nav, ofte fordi Nav-veilederne ikke hadde tid til å jobbe grundig og langsiktig nok. 

Målrettet tilbud for unge voksne 

I Norge står 105 000 unge mellom 20 og 29 år på utsiden av skole- og arbeidsliv. Kostnadene kan være store. Psykososiale problemer, avbrutt skolegang, helseutfordringer og lav sosioøkonomisk status er noen av farene.  

Samtidig vil mange bidra for å få flere barn og unge i utdanning og arbeids- og samfunnsliv.    

I en artikkelserie i høst viser vi eksempler på tjenestetilbud som retter seg mot ungdom og unge voksne, og har som mål om å inkludere flere i utdanning og arbeidsliv. Hvilke tilbud finnes? Har tjenestetilbudene søkelys på både arbeid, helse og utdanning? Hvordan oppleves samhandlingen mellom aktører innen arbeid, helse og utdanning? Det er temaet for artikkelserien.  

Ønsker seg halv stilling 

Det er like mange kvinner som menn som deltar i #syktbrajobb. De fleste er hundre prosent uføretrygdede. 60 prosent har ikke utdanning ut over grunnskole. 

De fleste deltakerne vil gjerne jobbe i femti prosent stilling, men ønskene kan variere fra ti til hundre prosent.  

Deltakerne har svært ulik helsesituasjon, og årsakene til at de er uføretrygdede varierer. De fleste er ikke i behandling. De kontakter ikke fastlegen sin oftere enn befolkningen for øvrig. 

Sjeldent i aktiv behandling 

– For alle som ønsker seg inn i vårt tilbud, avklarer vi om de er i et behandlingsløp. Dette gjelder uavhengig av om de har psykiske lidelser. Hvis de er i behandling, så avklarer vi om det er aktuelt å samarbeide med behandleren. I noen tilfeller er det aktuelt, i andre tilfeller er det ikke aktuelt. For helsefeltet er stort og folks helse varierer. For eksempel går noen deltakere til fysioterapeut uten at det er relevant for oss å samarbeide med fysioterapeuten. 

Det sier Idun Helene Høydalsvik, avdelingsleder ved Nav Bergenhus. Hun var prosjektleder for #syktbrajobb før det ble en permanent arbeidsoppgave ved Nav-kontoret i Bergen. 

Koster mer enn det smaker 

Det er svært få som ved oppstart følger et behandlingsløp for psykisk helse. I tilfeller der jobbspesialistene samarbeider med en behandler, er det med fastlege eller Oppfølgingstjenesten for psykisk helse i Bergen. Da skjer samarbeidet gjennom fellesmøter der deltaker og ansatt i #syktbrajobb er med. 

– Vi konkluderte med at et formalisert samarbeid med helsefeltet generelt ville ha kostet mer enn det smakte. For øvrig har Nav psykologer og pedagoger i Nav arbeidsrådgivning. Disse kan vi benytte hvis det er behov og de har kapasitet, sier Høydalsvik.  

Rett arbeidsgiver kan hjelpe flere ut av uføretrygd

De ansatte får god kjennskap til deltakernes bakgrunn gjennom å lese om tiltak som Nav har gjort tidligere. De bruker også mye tid på å snakke med deltakerne, pårørende og venner.  

– Vi ser i vårt arbeid at menneskene vi bistår ofte har mange ulike diagnoser. Avgjørelsen om uføretrygd har vært riktig når den ble gjort, men samtidig ser vi at mulighetene for å unngå eller redusere uføretrygden øker hvis vi finner den riktige arbeidsgiveren for deltakerne. Men det er tidkrevende, og ofte blir konklusjonen uføretrygd når man ikke finner muligheter i arbeidsmarkedet, sier Høydalsvik.  

– Det er livet her og nå som teller

I #syktbrajobb bruker jobbspesialistene metoden individuell jobbstøtte, eller Individual placement and support (IPS). Dette innebærer hyppig og individuelt tilpasset oppfølging, også etter at deltakerne har begynt i jobb. 

– Vi lærer mye om utfordringene deres og bakgrunnen for at de har fått uføretrygd. Samtidig kan det ha skjedd mye i livet deres fra de fikk uføretrygd. Dette kan like gjerne være økt symptomtrykk som at de har blitt bedre i stand til å kunne stå i jobb eller ta utdanning. Derfor er det viktig å forstå livssituasjonen her og nå og iboende ressurser, men også hva som kan forklare adferd som er komplisert for dem selv og andre mennesker, hva som gir symptomtrykk og lignende. 

Det sier jobbspesialist Veronica Norevik-Johnsen i #Syktbrajobb. I skrivende stund har hun ni brukere hun følger opp. Normalt skal tallet være 15 til 20. 

Markedsfører tilbudet i sosiale medier

#Syktbrajobb-teamet i Bergen har fire ansatte. Alle er jobbspesialister. Én av de fire er også metodeveileder. Til sammen bistår de opptil 60 personer. 

Av hensyn til personvern kan de ikke søke i Nav-systemet etter personer som er uføretrygdede og som kan ha nytte av tilbudet. Mulige deltakere må selv kontakte #syktbrajobb. Derfor er det hengt opp plakater der folk møtes, og de ber Nav-kolleger fortelle om tilbudet.  

Jobbspesialist Veronica Norevik-Johnsen er instagramspesialisten i gruppen. Hun byr på seg selv og bruker utdannelsen fra markedskommunikasjon. 

– Jeg jobber med hjertet. Derfor er det bare moro å fortelle om tilbudet vårt, sier Norevik-Johnsen, som sammen med kollegene også skriver avisinnlegg og bruker LinkedIn. – Alle tilbakemeldingene vi får er veldig positive. 

Bryter ned fordommer om uføretrygd og jobb

Samtidig merker de at de må bryte ned fordommer og misforståelser:  

• Jobbspesialist-rollen må forklares og ufarliggjøres. 
• Mange spør: Har man lov til å jobbe når man er uføretrygdet? 
• Mister man trygd hvis man blir med på #Syktbrajobb? 

Svaret på det nest siste spørsmålet er ja, og på det siste er svaret nei: Du har lov til å jobbe når du er uføretrygdet, og du mister ikke trygd hvis du blir med i #syktbrajobb.

Det tar gjerne tre-fire måneder fra deltakerne hører om #syktbrajobb første gang til de tar kontakt. Derfor jobber jobbspesialistene kontinuerlig og langsiktig med informasjonsarbeid. De har blant annet en informasjonsplan for bruk av Instagram. 

– Det er nok ikke mange i Nav-systemet som markedsfører sitt arbeid så bredt som oss, sier Norevik-Johnsen. 

Gir fremtidshåp, mot og mestring

Forskere fra Oxford research og NORCE har gjennomført en evaluering av #syktbrajobb. Denne er basert på erfaringene fram til 2021. De mener at #syktbrajobb er et godt implementert IPS-tiltak.  

I rapporten understrekes det at ikke er gjort en effektstudie. 

– Vi kan ikke si noe om hvorvidt #syktbrajobb har effekt på arbeidsdeltakelse eller ikke. Men det er positive endringer i bevissthet, holdninger og atferd blant deltakerne, konkluderer forskerne. 

De sier videre: 

• Deltakerne er representative for uføre i ung alder. 
• Rekrutteringsarbeidet er mer krevende enn antatt. 
• Samarbeid med behandlingstjenester er hensiktsmessig i oppfølgingen av deltakere. IPS-teamets erfaringer har vist at samarbeid med helsefaglige personer er nyttig for å kunne gi god oppfølging, ettersom mange av deltakerne har ulike utfordringer knyttet til psykisk helse. 
• Oppfølgingen ga deltakerne fremtidshåp, mot og mestring.
• Deltakerne tilegnet seg praktiske ferdigheter knyttet til jobbsøking, samt at de gjorde seg viktige erfaringer med arbeidslivets krav og forventninger.
• Deeltakerne opplevde den vedvarende støtten fra jobbspesialisten som meningsfull. 

Forskerne mener liknende tiltak bør vurderes igangsatt ved andre Nav-kontor. Men da bør det vurderes å etablere samarbeid med helsetjenester tidlig i deltaker-prosessen. 

Målet er seks av ti i jobb 

Høydalsvik sier at deltakerne i #syktbrajobb oppnår samme resultatet når det gjelder overgang til arbeid, som det personer med for eksempel samtidig ruslidelse og psykisk lidelse har når de følges opp med IPS-metodikk. 

Målet er at 60 prosent av deltakerne skal komme i jobb. Oppstart i jobb – for de som kommer i jobb, skjer i gjennomsnitt etter 7,5 måned med oppfølging fra jobbspesialistene. 

Trenger flere små stillinger 

Oppfølgingen av deltakerne skjer i minst tre måneder etter at de har startet i jobb. Samtidig måles ikke #syktbrajobb på hvor lenge deltakerne er i jobb. 

 – En utfordring for oss er å finne mindre stillinger, fordi full jobb passer ikke alle. Det er også en oppfatning at privatskoler er svært fleksible med å tilby tilpasset opplæring. Det stemmer ut fra vår erfaring. Men også offentlige utdanningsinstitusjoner kan være gode på individuell tilrettelegging. Dette må vi ofte forklare deltakerne, sier Høydalsvik. 

– Alle Nav-kontor burde satse på uføretrygdede 

Hun mener alle Nav-kontor burde ha en egen satsing på de som er uføretrygdede, og med nok tid til å følge dem opp tett i en lang periode. 

– Hvordan skal du selge deg inn på en arbeidsplass når du aldri har vært i jobb? Sånn sett burde vårt tilbud ha vært utvidet til personer opp til 40 år. Det er mange engasjerte og flotte arbeidsgivere, men de kunne oftere sett etter andre kvalifikasjoner enn den formelle bekreftelsen man får fra skole, sier Høydalsvik. 

Og kanskje har politikerne tenkt i samme baner – i alle fall foreslår regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2024 et tidsavgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for unge. Målet er å inkludere flere unge uføre i arbeid.

Frykter økonomisk smekk 

Høydalsvik ønsker også at det blir enklere for deltakerne å registrere lønnsinntekt og jobb i Nav-systemet.. 

– En del deltakere er redde for å «gå på en smell» økonomisk, det vil si få krav om tilbakebetaling av trygd i etterkant av at de har vært i jobb. Det skulle også vært lettere å ta utdanning på deltid. Når man trenger fem eller kanskje ti år på å fullføre en utdanning, og alternativet er ingen utdanning, da krever det endring av oss som system, sier Høydalsvik. 

Vil du vite mer om ungt utenforskap?

Meld deg på nyhetsbrevet vårt eller ta en kikk på temasiden om ungt utenforskap – der finner du webinar, podkast-tips, artikler og rapporter >