Catosenteret: Kartleggingsdag to uker før oppstart – vil starte brukerens prosess tidlig

Hvordan står det egentlig til med brukeren – hvordan er det med motivasjon, muligheter og funksjon mot arbeid? Dette og mye annet snakker bruker og ansatte ved Catosenteret om når de møtes på kartleggingsdagen.

Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

– Vi får sett brukeren og han eller hun får møtt oss, og de får sett Catosenteret hvor de skal være i tre uker. Vi ønsker å skape tillit, og får blant annet sjekket ut om henvisningen stemmer med brukerens situasjon, behov og motivasjon.

Dette sier fysioterapeut Anette Aarum ved Catosenteret når hun skal trekke frem det viktigste de gjør ved kartlegging ved oppstart ved senteret.

– Hva ved gjennomføringen av kartlegging ved oppstart hos dere kan ha overføringsverdi til andre?

– Kartleggingsdagen skjer to uker før inntaket. Brukeren får vite mer om hva som venter ham eller henne, de får sett på lokalene og vi får henvist til rett profesjon(er) ut fra brukerens behov. Kartlegging ved oppstart består av et tverrfaglig kartleggingsskjema. En fra teamet uavhengig av profesjon fyller ut dette sammen med brukeren. Vi benytter aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) for å finne ut hva som er viktig for brukeren i denne prosessen. Blant annet får vi avklart om arbeidsrettet rehabilitering er det riktige tiltaket. Brukeren er henvist fra fastlege eller spesialist, og har fått rett til helsehjelp gjennom RKE, men enkelte ganger står brukeren langt unna arbeid, og ønsker en avklaring om arbeidsevne. Dette har vi forståelse for, men det er samtidig viktig at bruker og rehabiliteringsteam jobber mot samme mål. Vi ønsker å styrke brukers tro på, og evne til å fungere i arbeid.

– Hvorfor har rutinene deres overføringsverdi til andre?

– Forskning viser at tillit og trygghet er avgjørende for et godt resultat for brukeren. Vi ønsker tidlig å komme fram til brukerens utfordringer og behov. Oppholdet varer i tre uker, så det gjelder å benytte tiden godt. Kartleggingsdagen gir bruker en tidlig start på prosessen med å nå målene sine og gjøre de endringer som trengs for å komme tilbake i arbeid. Vi ansatte kan forberede hvilke profesjon(er) brukeren skal få oppfølging av, og kan tidlig henvise til aktuelle fagpersoner på avdelingen, som psykolog, ernæringsfysiolog, lege eller andre.

– På hvilken måte gir kartleggingsdagen verdi hos dere?

– Bruker får sett ansatte og deltakerne de skal være her sammen med, kort sagt forberede seg på hva som venter dem om to uker. Det gir allianser. Vi får kartlagt helsesituasjon og arbeidssituasjon, brukers utfordringer og ressurser og forventninger til oppholdet. Etter kartleggingsdagen reiser brukeren hjem og skal de to neste ukene utføre hjemmeoppgaver han eller hun har fått. Oppgavene skal forberede dem til oppholdet. Her har vi varierte erfaringer. Det kan virke som om det er lettere for bruker å få gjennomført hjemmeoppgavene når de har fått et mer individuelt tilpasset opplegg fra oss, enn om de får mer generelle oppgaver. Hjemmeoppgavene kan være å fylle ut et samarbeidsskjema med arbeidsgiver, lese heftet «når kroppen sier ifra» om biopsykososial forståelse, laste ned app om mindfulness, eller lese litt om søvn og søvnvansker. Gjennom dette får brukeren en mulighet til å starte rehabiliteringsprosessen før de kommer til senteret.

– Hva vil det kreve av andre institusjoner å gjøre det på en tilsvarende måte?

– Det krever tilrettelegging hos oss og fleksible ansatte. Vi får inn 12 nye brukere hver tredje uke, samtidig som de skal ha kartleggingsdag to uker før de kommer. Utfordringen nå under coronasituasjonen gjør at kartleggingsdagen ikke kan skje gjennom fysisk oppmøte. Vi gjennomfører det på telefonen, men opplever det ikke like utbytterikt som å treffes ansikt til ansikt. Vi er i oppstartsfasen med å benytte oss av e-oppfølging, der vi bruker videooverføring via helsenett. Dette for lettere å kunne kommunisere og følge opp våre brukere på en god og hensiktsmessig måte.

Fra venstre: Sykepleierne Mari Stensaker-Løken og Helena Suphammer og fysioterapeut Anette Aarum jobber med arbeidsrettet rehabilitering ved Catosenteret.
Artikkelen er en del av serien “Arbeidsrettet rehabilitering – hvordan gjør vi det i praksis?”

Dette er den første artikkelen i en serie som skal få fram eksempler på hvordan arbeidsrettet rehabilitering gjøres i praksis rundt omkring i landet – enten rehabiliteringen skjer ved hjelp av et døgntilbud, et dagtilbud eller et poliklinisk tilbud. Målet er å få fram gode eksempler som kan ha overføringsverdi og som gir inspirasjon til team og institusjoner som tilbyr arbeidsrettet rehabilitering.

For å belyse flest mulig sider av praksis, går vi systematisk til verks: Vi tar fram eksempler på praksis og knytter dem direkte opp til fagveilederen, slik at eksemplene til slutt dekker alle de anbefalte elementene i arbeidsrettet rehabilitering.

Først ut er kartlegging ved oppstart.

Vil du diskutere kartlegging ved oppstart med andre fagfolk og klinikere?

Digitalt fagnettverksmøte 22.sept. Tema: Kartlegging ved oppstart

OBS! Påmeldingsfrist: 15.september!

Finn ut mer og meld deg på >>

Meny