Den femte Nordiske konferansen i arbeidsrettet rehabilitering er avsluttet. Gro Johansen fra Nav reiser hjem for å samarbeide enda bedre.
Av Bjørn Kvaal
Navn: Gro Johansen
Stilling: Leder av Nav Arbeidslivssenter i Aust-Agder. Fra 2019 blir Vest-Agder og Aust-Agder ett fylke, da er det aktuelt at jeg skal fordype meg mer i arbeid og helse.
Arbeidssted: Nav Arbeidslivssenter Aust-Agder, Arendal.
Alder: 62 år.
Aktuell fordi: Deltar på femte Nordiske konferanse i Oslo 1.-3. oktober 2018 om arbeidsrettet rehabilitering.
Hvorfor er du på konferansen?
– Arbeidsrettet rehabilitering er midt i hjertet mitt. Helt siden jeg jobbet i Handicapforbundet, voksenopplæring, i fengselsvesenet og så videre, har temaet arbeid og helse vært viktig for meg.
Har du lært noe på konferansens siste dag som du vil ta med tilbake til ditt arbeid?
– Arbeid og helse henger ofte sammen. Men det er komplekst – det som påvirker deg kan være noe annet enn hos meg når det gjelder årsaker og løsninger rundt helse og rehabilitering. Dette gjør arbeidet for de ansatte rundt brukerne utfordrende.
Jeg drar fra Nordisk konferanse med en klar oppfatning om at tverrfaglig samarbeid ikke er nok, vi må også ha samarbeid på tvers av sektorene. For eksempel må vi i Nav ha felles mål med helsevesenet når vi jobber med brukere som er sykmeldte eller står i fare for å bli det. I dag står vi for langt fra hverandre i den forstand at ansvarsområdene er for ulike. Da trenger vi samarbeidsarenaer som Nordisk konferanse. Her blir vi kjent, her lærer vi å snakke samme språk.
Utfordringene med mangel på samhandling har vi også innen Nav. For eksempel er arbeidslivscoach en egen satsing, i tillegg til arbeidsgiverlos for arbeid og psykisk helse.
Og vi har IA-rådgivere, rekrutteringskontakter i Nav, markedsføringskontakter, key account managere… Vi har mange små fagfelt vi skal levere på, og da kan det bli konkurranse i egen organisasjon. Hvis vi skal møte arbeidsgivernes behov, må vi organisere oss slik at det er lett for arbeidsgivere å kommunisere med oss. Slik er det også i helsevesenet.
Den helhetlige tilnærmingen må bli bedre. På konferansen har jeg sett modeller på for eksempel organisering rundt brukerne som har inspirert meg. Det lages nå også nye retningslinjer for aktuelle utdanninger. Dette bli viktige systemtiltak som vil få til oss å se mot samme mål.
Hvis forskningen om hva som nytter fortsetter, vil vi om ti år sitte på Nordisk konferanse med langt bedre samarbeid, svar og modeller for brukerarbeid enn i dag.