– Ha tillit til sykemeldte når de snakker om arbeidsevnen sin

Forsker Christian Ståhl
Professor Christian Ståhl. Foto: Privat

Svensk forsker mener sykemeldte fint klarer å vurdere sin arbeidsevne. – Skal vi ta utfordringene med sykemelding på alvor, må vi ha tillit til folk når de snakker om sin arbeidsevne og sine helseplager.  

Av Bjørn Kvaal  
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering  

Det sier Christian Ståhl, sosiolog og professor ved Linköpings universitet i Sverige. Hans forskning handler om menneskers forhold til arbeid og arbeidsliv, og hvordan velferdssystemet fungerer ved sykdom og arbeidsledighet. Hvordan arbeidsevne blir vurdert av helsemyndighetene er også ett av feltene han har studert.  

– Se til Norge 

– Mitt råd til svenske myndigheter er å la seg inspirere av Norge. Satsingen på arbeidsrettet rehabilitering og individuell vurdering av arbeidsevne der mer enn bare medisinsk perspektiv legges til grunn, er viktig for å få mennesker helt eller delvis tilbake i jobb. Denne tenkningen er ikke fremtredende i svensk helse- og arbeidslivspolitikk, sier Ståhl. 

 Hans forskning har resultert i artikler om motstridende forståelse av arbeidsevnevurderinger og om arbeidsevnevurderinger og lengden på sykefravær

Hva skal det brukes til? 

Disse artiklene skal diskuteres når Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering inviterer til dybdemøter 25. november. På møtene, som allerede er fulltegnede, er temaet «vurdering av arbeidsevne i arbeidsrettet rehabilitering – hva er best praksis, og hva skal vurderingen brukes til?» 

 – Å vurdere arbeidsevne er vanskelig, fordi det er så mange faktorer som spiller inn. Samtidig skal vurderingen av arbeidsevne passe inn i system som ofte vil forenkle vurderingene for at de skal passe inn i objektive størrelser som må innfris for å få rettigheter. Et eksempel på det i Sverige er sjukförsäkringen som utbetaler trygd og økonomisk kompensasjon ved sykemelding og redusert arbeidsevne, sier Ståhl. 

– Medisinsk diagnose teller mest 

Han mener lovverket i Sverige har gitt sjukförsäkringen begrensede rammer i sine fortolkninger av arbeidsevne. Det skjer ved at det først og frem er de rent medisinske konklusjonene som legges til grunn for disse arbeidsevnevurderingene. 

–     Det betyr at din sosio-kulturelle bakgrunn, utdanning, psykiske helse, familiesituasjon og andre viktige faktorer som påvirker arbeidsevnen ikke blir vurdert. Det tas heller ikke hensyn til arbeidsmarkedet der du bor, sier Ståhl, som kaller dette en reduksjonistisk bedømming av arbeidsevne. 

– Må det ikke nesten være slik, når arbeidsevne oppleves individuelt fra person til person selv om utfordringene i folks liv har mange likhetstrekk? 

– Jeg mener at hvis man ser så snevert på arbeidsevne som vi gjør i Sverige i dag, så mister man andre, viktige perspektiv rundt muligheter som fortsatt er til stede. La oss si at smerte noen ganger skyldes én, konkret fysisk endring i kroppen. Men som kan ha bakenforliggende årsaker. Tar vi ikke med dette, så tas heller ikke arbeidsevne på alvor, sier Ståhl. 

– Lytt til den sykemeldte 

Han mener en god løsning vil være om sykemeldte selv fikk vurdere sin arbeidsevne. De vil som regel da gjøre en helhetlig vurdering av egen situasjon, som dagens lovverk i Sverige ikke tar hensyn til. 

– Med en slik egenvurdering kan det også komme tanker hos den sykemeldte om hans eller hennes arbeidsevne i framtiden og hva som vil påvirke den. Får vi styrket motivasjonen for å komme tilbake i jobb, så viser forskning at dette øker sjansen for å komme tilbake i arbeidslivet, sier Ståhl. 

 Han mener at i dag er det helsetilstanden her og nå som vurderes, og deretter om man kan jobbe eller ikke. Og deretter hva slags trygderettigheter dette utløser.  

– Det fører til at det er kriteriene for trygd som vurderes, ikke arbeidsevnen, sier Ståhl

Deler arbeidsevne i to deler 

I Sverige i dag deles arbeidsevne og helsetilstand i en spesifikk del og en generell del: 

Spesifikk vurdering gjøres i første del av perioden med sykemelding i Sverige. Vurderingen skjer i lys av arbeidsoppgavene den sykemeldte skal utføre eller annet arbeid som den sykemeldte kan tilbys av arbeidsgiver. Bedømmingen skjer alltid i en kontekst hvor det finnes arbeid å relatere den sykemeldte ut ifra. 

Etter 180 dagers sykemelding, eller fra første dag hvis man er arbeidsledig, gjøres en mer generell vurdering i forhold til «vanlig arbeid». Denne vurderingen blir mer teoretisk, og i praksis er det den medisinske tilstanden til den sykemeldte (eller arbeidsledige) som vurderes, og som gir et nokså uklart bilde av hva slags arbeid vedkommende kan utføre, ifølge Ståhl.  

– Dette blir en mer strikt vurdering. Og det fører til at antallet som får avslag på sykepenger på dette tidspunktet øker markant, sier han. 

Ønsker mer tillit 

Den generelle vurderingen får da også mye kritikk i Sverige. 

– Samtidig viser våre studier at de sykemeldte bedre er i stand til å gi en troverdig og mer presis bedømming av sin arbeidsevne, enn det som i dag skjer i den generelle vurderingen, sier Ståhl. 

Ståhl ønsker at medisinske tester og undersøkelser bør gjennomføres etter at man har lyttet til den sykemeldtes egen vurdering av eget liv og helse. Og at klinikerne og veilederne de sykemeldte møter bør ha tillit til disse fortellingene

– Mistenksomhet tar krefter 

– Vi hører jo om at noen mennesker vil utnytte systemene. Og det skjer noen ganger. Men det store flertallet er ærlige, og de ønsker seg tilbake i arbeid. Jeg tror heller ikke at å gjøre det vanskelig å komme tilbake i jobb gjør det noe enklere for de med helseutfordringer. Samtidig mener jeg at vi skal ha et regelverk. Dette gir klare kriterier for rettigheter, utbetalinger og så videre. Men da må det ligge et godt grunnlag for vurderingene. Det skjer ikke i Sverige i dag, sier Ståhl. 

 Han mener tillit, ikke mistenksomhet, bidrar til å få folk tilbake i arbeid. 

 – Tid og krefter som sykmeldte bruker i dag på å dokumentere sin sykdom, skulle de heller fått bruke på å komme tilbake i jobb, sier Christian Ståhl. – Vi ser også at de som står sosiokulturelt svakt oftest rammes av dette. 

– Alle taper 

– Sverige har ikke hatt tilbud om arbeidsrettet rehabilitering de ti-femten siste årene slik vi kjenner det fra Norge. I tillegg er arbeidsgivere i for liten grad på banen når ansatte blir sykemeldte. Ansvaret blir i stedet overlatt til den sykemeldte og försäkringskassen. Det taper alle på, mener Ståhl. 

Meny