Kvinnen i 40-årene måtte fjerne det ene brystet og flere lymfekjertler. Hun fryktet hun skulle dø. Arbeidsgivers støtte og tålmodighet var viktig da frykten og plagene var på det verste.
Av forsker Ruby Del Risco Kollerud, Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering, og kreftkoordinator Nina Martinsen, Oslo kommune
Oslokvinnen jobbet i det offentlige. Hun var eneforsørger for ei jente. Da hun måtte fjerne det ene brystet og flere lymfekjertler i armen på grunn av brystkreft, kom angsten. Hun var redd hun skulle dø, hvordan ville det da gå med datteren? Hvis hun overlevde sykdommen, ville hun klare å mestre jobben?
Operasjonen og strålingen kostet henne mye krefter. Hun mistet ikke konsentrasjonsevnen, slik mange kreftpasienter opplever etter behandlingen. Men kroppen var svak og smertene store. Bevegeligheten og styrken i armen der lymfeknutene var fjernet, var redusert. Det manglet mye for at hun igjen kunne klare tyngre løft som det var mange i jobben hennes.
Kreftpasienter frykter økonomisk ruin
Økt risiko for arbeidsledighet
3568 kvinner fikk brystkreft i 2018. Dette utgjør 22 prosent av alle krefttilfeller hos kvinner. 91 prosent er i live fem år etter at de fikk sykdommen. Men sjansen for å komme tilbake i jobb etter behandlingen faller. Risikoen for å bli arbeidsledig er 37 prosent høyere for de som har hatt kreft, sammenlignet med mennesker som ikke har hatt kreft. En årsak til dette er at kreftpasienter har behov for individuelt tilpasset rehabilitering, og denne individuelle tilpasningen fungerer ikke godt nok i dag – selv om det satses på rehabilitering som skal gjøre det lettere å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig etter sykdommen og behandlingen.
Forskning på arbeidsrelaterte tiltak for kreftoverlevende er begrenset.[i] Det finnes få tilbud som først og fremst skal fremme arbeidsdeltakelse hos pasienter med kreft. De fleste av tiltakene passer ikke i en integrert kreftomsorg. Flere av studiene som er gjort fokuserer på delelementer i rehabiliteringen, for eksempel effekten av ulike former for fysikalsk behandling eller psykososiale tiltak.
Helheten i rehabiliteringen er ofte ikke god nok i dag. En av de grunnene er at det mangler kunnskap om ulike rehabiliteringstiltak og effekten av disse. Dette er noe av bakgrunnen for at Helse- og omsorgsdepartementet i 2013 lanserte den Nasjonale kreftstrategien som skal bidra til å øke kvaliteten i norsk kreftomsorg. I 2015 introduserte Helsedirektoratet «pakkeforløp for kreft» som er nasjonale, standardiserte behandlingsforløp, der målet er å bidra til mer helhetlig oppfølging av kreftpasienter samt rask utredning inkludert rehabilitering.
Å øke kunnskapen om rehabilitering og effekten av rehabiliteringstiltak hos kreftpasienter har vært også i fokus. Kreftforeningen har hatt kreftrehabilitering som satsningsområde siden 2007. I 2013 de publiserte en rapport om rehabilitering og mestring blant kreftrammede.
Les om tre danske studier om kreft og arbeidsdeltakelse.
Frykt kan gi uførhet
Oslokvinnen var sykmeldt i ett år. I dag er hun friskmeldt, og tilbake i jobben hun elsket i full stilling. Det var mange årsaker til at det gikk slik. Hun fikk behandling som stanset sykdommen, og en kreftkoordinator i byen hun bodde i ble en god samtalepartner. Her kunne hun snakke om tunge tanker som kunne ha gitt henne angst og mye uro – tanker som i enkelte tilfeller kan bidra til uførhet hos kreftpasienter.
Kvinnen kom også til et Frisklivssenter hvor det var fysioterapeut og andre som hadde kompetanse på opptrening av kreftpasienter. Og hun hadde en arbeidsgiver som ga henne trygghet. De inviterte henne på fredagskaffe og personalmøter da hun var sykmeldt. Sjefen hennes var også tydelig på at hun skulle bruke den tiden hun trengte for å bli frisk – arbeidsoppgavene hennes skulle bli overtatt av andre. Kvinnen hadde følt på dårlig samvittighet overfor kolleger som måtte overta hennes arbeid. Arbeidsgiver ga henne nå en trygghet som reduserte uroen hun hadde følt rundt ansvaret for arbeidet sitt.
Frykter tilbakefall
En annen grunn til at hun kom tilbake i jobb, kan ha vært at hun hadde et sterkt ønske om å bli fullt arbeidsfør igjen, og at kroppen svarte på behandling og opptrening.
For slik behøvde det ikke gå. Ettervirkninger som fatigue fra behandlingen oppstår hos 10-35 prosent av pasientene, og kunne ha satt kvinnen tilbake fysisk og mentalt. Dette kunne ha gjort rehabiliteringsperioden svært lang, og kunne ha gjort at hun hadde kommet tilbake i redusert stilling i stedet for full jobb. Hun kunne også ha hatt redusert konsentrasjonsevne. Kreftpasienter forteller også om uro for at «vondter», altså plager de fleste av oss opplever og som ofte er helt ufarlige. Men for tidligere kreftpasienter kan dette gi en frykt for at kreftsykdommen har kommet tilbake.
Hvilke kreftpasienter trenger rehabilitering mest?
Syv av ti overlever
I 2018 var de hyppigste krefttypene hos menn kreft i prostata, lunge, tykktarm og blære. Hos kvinner var føflekkreft og kreft i bryst, tykktarm og lunger de hyppigste kreftformene.
Flere individer overlever kreft enn noen gang før, særlig i høyinntektslandene som Norge. Her lever cirka 70 prosent av individer som er diagnostisert med kreft etter fem år.[ii] Dette gjør at behovet for gode og tilrettelagte rehabiliteringstilbud øker.
Det meste av forskningen hittil tyder på at arbeidsdeltakelse hos kreftpasienter kan bli påvirket av type kreft og spredningsgrad ved diagnosen, tid siden behandling, fysiske symptomer og fatigue.[iii] Arbeidsrelaterte faktorer som kan fremme arbeidsdeltakelse er positiv holdning fra medarbeidere eller kollegaer, en fleksibel arbeidstid, mindre fysiske krav på jobben og andre faktorer som sosial støtte og positive holdning til verdien av arbeid og arbeidsglede – altså mye av det kvinnen fra Oslo opplevde.
Bør snakke om arbeidsevne
Å motta en kreftdiagnose kan snu opp ned på livet. I tillegg til å takle diagnosen, prognosen og utsiktene til pågående behandling, kan folk ofte synes det er veldig vanskelig å snakke med andre om sin egen tilstand. Kvinnen i Oslo som fikk brystkreft hadde en kreftkoordinator som hun kunne snakke med, og som hun var åpen med. Hun fortalte om frykten for å dø og hva som da kunne skje med datteren hennes. Og hun var åpen overfor arbeidsgiver. Hun hadde også kort veg til et treningssenter med kvalifisert personale.
…pasientene trenger ofte hjelp til å identifisere og håndtere utfordringene sine når de kommer tilbake til jobb. Noen trenger økt tilrettelegging, for eksempel pauser eller andre oppgaver fordi konsentrasjonen og energien er redusert. Å snakke om arbeidsevne og fysisk arbeidsmengde ser ut til å være viktig. De få studiene som er gjort tyder på at vellykkede intervensjoner av denne typen er gjennomførbare og kan ha god effekt.
Sjansene for å komme tilbake i arbeid kan også bli påvirket av hvor omfattende inngrepet er og hva behandling av kreftsykdommen gir av bivirkninger. En mannlig kreftpasient i femtiårene ble fortalt av legene at han ville være heldig hvis han kom tilbake i 70 prosent jobb. Det var vanskelig for ham å godta. Han valgte å bruke all energi i jobben, og jobbet en periode hundre prosent. Dette ga ham mer smerter og lite overskudd. Det igjen gikk utover familielivet og sosialt liv. Mannen fikk en depresjon, og trengte samtaleterapi.
Det finnes kurs for pasienter som skal lære om fatigue, identitet, arbeid, ernæring og trening, blant annet. Og pasientene trenger ofte hjelp til å identifisere og håndtere utfordringene sine når de kommer tilbake til jobb. Noen trenger økt tilrettelegging, for eksempel pauser eller andre oppgaver fordi konsentrasjonen og energien er redusert. Å snakke om arbeidsevne og fysisk arbeidsmengde ser ut til å være viktig. De få studiene som er gjort tyder på at vellykkede intervensjoner av denne typen er gjennomførbare og kan ha god effekt. Til nytte for både arbeidstaker og arbeidsgiver.
[i] Tamminga SJ, de Boer AG, Verbeek JH, Frings-Dresen MH. Return-to-work interventions integrated into cancer care: a systematic review. Occup Environ Med. 2010;67:639-48.
[ii] Cancer Registry of Norway. Cancer in Norway 2017 – Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway. Oslo: Cancer Registry of Norway, 2018.
[iii] Feuerstein M, Todd BL, Moskowitz et al. Work in cancer survivors: a model for practice and research. J Cancer Surviv. 2010;4:415-37.