Ved LHL-klinikkene var det særlig de velutdannede kvinnene som hadde hatt brystkreft som kom til rehabilitering. Tilfeldig?
Av Bjørn Kvaal
Line Merethe Oldervoll stusset. Som forskningsleder ved LHL-klinikkene syntes hun at det var påfallende mange kvinner med høyere utdanning og nylig behandlet for brystkreft som kom til selskapets rehabiliteringsklinikk på Røros. Kanskje var det de selv om som hadde funnet fram i ”systemet”, kanskje var det helsepersonell som hadde informert dem eller anbefalt opphold her. Og kanskje var det riktig at de skulle ha døgnbasert opphold ved klinikken noen minutter gange fra Røros sentrum.
Ingen visste noe sikkert
Men fikk de da et behandlingsopplegg som var det de trengte mest? Kunne det gå på bekostning av andre pasientgrupper? Burde noen av dem ha dagrehabilitering i stedet? Oldervoll visste ikke, LHL visste ikke, Helse Midt-Norge visste ikke.
Det ble starten på et nesten åtte år langt forskningsprosjekt som begynte i 2016.
Vil sjekke lønn og medisinbruk
Hensikten er å finne ut hvilke sykdom-spesifikke faktorer som betyr mest for arbeidsdeltagelsen hos kreftrammede i opptaksområdet til Helse Midt-Norge. Undersøkelsen skal også finne ut hvor mange kreftpasienter i Midt-Norge som overlever sykdommen. Dette skal sammenstilles med sosiodemografiske forhold hos pasienten som inntekt og utdanning. Det skal også være kartlegging av pasientens bruk av legemidler.
Line Merethe Oldervoll, som også er professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU, er leder for prosjektet sammen med onkolog (lege med spesialisering i kreftbehandling) og forsker Torgrim Tandstad. Han jobber ved Kreftklinikken St. Olavs Hospital og ved Vardesenteret/Pusterommet i Trondheim.
Vil sjekke kreft mot ”Raskere tilbake”
I prosjektet skal de også se på hvor mange av de kreftrammede som er i arbeid fem og ti år etter diagnosetidspunkt.
– Den statlige tilskuddsordningen «Raskere tilbake» for helse- og rehabiliteringstjenester er den største satsningen i Norge for å redusere sykefraværet. Likevel er det lite dokumentasjon på om rehabilitering etter kreftsykdom, som er delfinansiert av «Raskere tilbake», har bidratt til økt sysselsetting blant kreftrammede i Midt-Norge, sier Oldervoll.
Har funnet 3000 pasienter
Det er i dag ingen evidensbasert tilnærming for hvem som søkes og som får tilbud om arbeidsrettet rehabilitering etter kreftsykdom. Målet er derfor også å finne ut av hvilke grupper blant kreftpasienter som bør prioriteres for arbeidsrettet rehabilitering.
3000 pasienter er identifisert. De fikk en kreftdiagnose uavhengig av krefttype i perioden 2009-2011. Ikke alle kommer til å delta i undersøkelsen.
Måletidspunktene for sysselsettingsstatus vil være 1) to år før diagnose, 2) diagnosetidspunkt, 3) seks måneder etter diagnose, 4) ett år etter diagnose og 5) hvert år de neste fire påfølgende årene.
Oppstarten av prosjektet er finansiert av Helse Midt-Norge, og en treårig forskerstilling er betalt av Brystkreftforeningen. Nå jakter prosjektlederne på videre finansiering.
Flertallet rehabiliterer seg selv
– De fleste pasientene rehabiliterer seg selv etter sykdom og behandling. Samtidig ser vi at flere har behov for rehabilitering i ulik fase av sykdommen og de har stor nytte av det. Enkelte trenger da poliklinisk oppfølging, andre har best utbytte av rehabilitering med døgnbasert opphold. Det siste er mest kostbart. Uansett er det viktig å finne fram til det oppfølgingsprogrammet som gir best resultatet for pasientens helse og for deltakelse i arbeidslivet etter sykdommen, sier Oldervoll.