Hvordan oppretter man et nytt arbeidsrettet behandlingstilbud?

Bildet viser en person som tar steget tilbake i jobb
Dette er spørsmålet mange klinikere innen muskel-skjelett og psykisk helse i spesialisthelsetjenesten står overfor nå, når «Raskere tilbake»-ordningen omlegges.

Av Chris Jensen
Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

Omleggingen av «Raskere tilbake» bidrar til at arbeidsrettede rehabiliterings- og behandlingstilbud opprettes i spesialisthelsetjenesten over alt i Norge. Den nye ordningen har mer fokus på arbeid som en del av behandlingen, og mer fokus på tverrfaglige tilbud, enn dens forgjenger. Dette er en utfordring for mange sykehusklinikker som ikke har hatt arbeidsfokus i behandlingen før.

Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering kan bidra

Kompetansetjenesten har sammen med en kjernegruppe av rehabiliteringsinstitusjoner med arbeidsrettet rehabilitering utarbeidet en veileder i arbeidsrettet rehabilitering, hvor man kan hente inspirasjon. Flere av prinsippene for arbeidsrettet rehabilitering kan også anvendes i diagnosespesifikk rehabilitering med arbeid som mål.

Vi får direkte henvendelser, særlig om kartlegging i forkant av behandling og rehabilitering. Sammen med en arbeidsgruppe med representanter fra flere helseforetak, har vi kommet med anbefalinger til en enkel kartlegging av arbeidsdimensjonen. Arbeidsgruppen anbefaler et spørreskjema med 15 spørsmål om arbeidsstatus, arbeidsevne, forventninger og demografi og foreslår at spørsmålene gjentas ved avslutning av behandling og på senere tidspunkter for å måle resultat av behandlingen. Ta kontakt med Chris Jensen hvis du ønsker å få tilsendt spørreskjemaet.

Vi får også henvendelser om foredrag og kurs om hvordan man innfører arbeidsfokus og det har vært en jevn økning i antall av klinikere som har gjennomført vårt nettbaserte kurs om arbeidsfokus i rehabilitering.

Grunnprinsipper

Det blir spennende å følge hvordan man lykkes med å sette «Helse-og arbeid-ordningen» i verk. Det er for lite vitenskapelig evidens til å gi helt klare råd, men grunnprinsippene er viktige:

  • Omfanget av behandling og rehabilitering med arbeidsfokus må tilpasses pasientenes behov. Behovene avhenger ikke bare av deres helsetilstand, men også av deres funksjonsnivå, arbeidsevne og utfordringer relatert til arbeidsplassen.
  • Arbeidsfokus bør integreres i større eller mindre grad i alle deler av behandlingen. Det skal blant annet sikre at det ikke gis motstridende råd om behandling, aktivitet og arbeid fordi man må ta hensyn til helse på den ene siden og deltakelse i arbeidslivet på den annen side.

Øker lengre sykefravær behovet for kompleks behandling og rehabilitering?

Generelt vet vi at lengre sykefravær medfører større behov for komplekse intervensjoner, og at tiltak virker best tidlig i sykefraværsløpet. Likevel er det kanskje større usikkerhet enn tidligere om det optimale tidspunkt for en relativt kompleks behandling, hvor man må balansere hensynet til ikke å intervenere for sent, og samtidig ikke iverksette unødig kompleks behandling av sykmeldte som klarer seg med mindre. Nylig har Tidsskriftet for den norske legeforening publisert en artikkel om dette dilemma skrevet av forskerne fra Hysnes-prosjektet. Artikkelen illustrerer at varigheten av sykefraværet heldigvis ikke er avgjørende for om man kan rigge effektive tiltak.