Hvordan tolke kunnskapsoversikter om effekten av arbeidsrettet rehabilitering?

Chris Jensen, forsker og leder av Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Chris Jensen, forsker og leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

Systematiske oversikter over forskning på effekten av arbeidsrettet rehabilitering gir ikke nødvendigvis noen klare, entydige svar. Hvorfor er det slik?

Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

Ta for eksempel konklusjonen i en fersk, systematisk oversikt over forskning på effekten av arbeidsrettede rehabiliteringstiltak ved langtidssykemelding fra Folkehelseinstituttet (FHI): «Det er usikkert om det er noen forskjell mellom arbeidsrettede rehabiliteringstiltak og andre aktive tiltak eller vanlig praksis i retur til arbeid etter 12 måneder».

Hvordan kan en slik konklusjon tolkes?

Hvordan kan den brukes i praksis?

Det var temaet på høstens første dybdemøte om forskning 2. september. Da gikk forsker Chris Jensen sammen med møtedeltakerne og rådgiver Stefan Brunvatne inn i dybden på nettopp denne systematiske kunnskapsoversikten fra FHI.

Se Chris Jensen sin presentasjon fra møtet (pdf)

Et viktig spørsmål: Hvorfor?

– Når studiene som er inkluderte i en systematisk kunnskapsoversikt viser ulik og sprikende effekt av tiltaket det er forsket på, er en slik konklusjon som i FHI-oversikten over effekten av arbeidsrettede rehabiliteringstiltak ikke uvanlig. Det sier forsker og leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering, Chris Jensen.

Derfor er det ett spørsmål som blir ekstra viktig å stille:

– Hvorfor viser de 12 ulike studiene som er inkludert i oversikten så ulike resultater av arbeidsrettet rehabilitering?

Tiltakene er ulike

Det kan være mange årsaker til at resultatene av de ulike studiene spriker, og at kunnskapsoversikten dermed ikke gir noe klart svar på om arbeidsrettet rehabilitering virker eller ikke, sier Jensen.

Den viktigste grunnen er at de arbeidsrettede rehabiliteringstiltakene som er inkluderte i oversikten, er ulike.

Det tiltakene i oversikten har til felles, er at de er tverrfaglige og har økt arbeidsdeltakelse som mål. Derfor kan de alle sees på som arbeidsrettet rehabilitering. Men der stopper det meste av likheten: Tiltakene har for eksempel både ulik varighet og intensitet. Når tiltakene i studiene ikke er like, er systematiske kunnskapsoversikter og metaanalyser av disse studiene problematiske. Grunnen til det, er at en systematisk oversikt må baseres på tiltak som er ganske like.

Ulik forståelse av «arbeidsrettet rehabilitering»

– Arbeidsrettet rehabilitering forstås og defineres ulikt i ulike fagmiljøer og ulike deler av verden, sier Jensen. En vanlig forståelse av begrepet «arbeidsrettet rehabilitering» internasjonalt, og også i andre fagmiljøer, er at det favner en mye større bredde av tiltak enn vi er vant til fra den norske spesialisthelsetjenesten.

I Norge er det nemlig annerledes: Både Nav og de regionale helseforetakene er svært detaljerte når de har arbeidsrettet rehabilitering ute på anbud. De vil ha omfattende tiltak med høy grad av tverrfaglighet, samarbeid med andre sektorer og fokus på mestring. I Norge tilbys arbeidsrettet rehabilitering stort sett som dag- eller døgnbasert tilbud. De polikliniske tilbudene her i landet er først og fremst arbeidsrettet vurdering og behandling, ikke arbeidsrettet rehabilitering. I andre miljøer og deler av verden, ville også vurderings- og behandlingstilbudene kunne sees på som arbeidsrettet rehabilitering.

Kun tre tiltak ligner norsk arbeidsrettet rehabilitering

Av de intervensjonene som inngår i studiene som er med i FHI sin kunnskapsoversikt er det antakelig bare tre intervensjoner som er omfattende nok til at de kan sammenlignes med arbeidsrettet rehabilitering i regi av Nav eller norsk spesialisthelsetjeneste:

  1. Aasdahl (2018, 4+4 dager, døgnbasert)
  2. Gismervik (2020, 3,5 uker, døgnbasert)
  3. Lambeek (2010, omfattende tiltak, men i en hollandsk setting)

I den andre ende av skalaen er Brendbekkens studie (2018) hvor pasienten i en periode på 3 måneder møtte opp på poliklinikken totalt 5,5 timer. Også tiltakene i Jensen (2010), Marchand (2016) og Myhre (2016) er polikliniske tiltak som er vesentlig mindre omfattende enn de tre førstnevnte. De kan like gjerne karakteriseres som arbeidsrettede kartleggings- eller behandlingstilbud.

­Se etter en detaljert beskrivelse av tiltakene

– Jeg mener at både for klinikere og forskere er det mest sentralt å få detaljerte vurderinger av hva som har virket og hva som ikke har virket i en intervensjon. I en kunnskapsoversikt bør det derfor følge med en detaljert og relevant kategorisering av de arbeidsrettede tiltakene som er benyttet i de studiene som er inkludert. Følger det ikke med en slik beskrivelse og kategorisering, oppfordrer jeg til at man selv ser nærmere på forskjellene mellom studiene som er inkludert. Se særlig etter hva som karakteriserer intervensjoner som viste positive resultater på arbeidsdeltakelse, sier Jensen.

Og her er Jensens mening klar når det gjelder studiene i FHIs kunnskapsoversikt: De med positiv effekt ser ut til å være de to intervensjonene med intensiv og langvarig rehabilitering.

Sjekk varigheten på sykefraværet

Når man skal vurdere hvilket behandlings- eller rehabiliteringstilbud pasienten skal få, er det viktig å merke seg hvor lenge vedkommende har vært sykemeldt, mener Chris Jensen. Jo lengre sykemelding, desto lavere sannsynlighet er det for å komme tilbake i jobb.

– Det vil derfor være naturlig å bruke mer intensive tiltak for å hjelpe de langtidssykemeldte tilbake i jobb. Enklere tiltak vil kanskje kunne settes inn tidligere i sykefraværsforløpet enn man har gjort i de studiene som er beskrevet i den systematiske kunnskapsoversikten, sier Jensen.

Men forskeren legger til:

– Det kan også være andre forbedringer man må gjøre for å få positive resultater.

Meny