Helhetlig innsats med fokus på både arbeid, fysisk og psykisk helse er viktige stikkord for det tverrfaglige rehabiliteringsteamet i Indre Østfold kommune. De som ønsker å jobbe får støtte til det. Tett samarbeid med arbeidsgiver og mulighet for en myk start i arbeid er viktige ingredienser i oppfølgingen.
Av Guro Lien
Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering
–Så lenge arbeid er viktig for personen, er det viktig for oss.
Det sier Marianne Molle og Vigdis Hjermstad i tverrfaglig vurderingsteam i Indre Østfold kommune. Molle er ergoterapeut og teamkoordinator. Hjermstad er jobbspesialist i det kommunale teamet, men ansatt i Nav. Hun bruker IPS som arbeidsmetodikk – uavhengig av hvilken diagnose personen som følges opp har.
Støtte til å nå egne mål og ønsker
–Et viktig prinsipp er at personen er i sentrum. Det er styrende. Det gjør at vi er fleksible i forhold til hva rehabiliteringen skal inneholde, bare det har med selvstendighet, aktivitet, mestring eller bedret funksjonsnivå å gjøre, understreker Hjermstad.
Mange har behov for hjelp til å koordinere helse- og velferdstjenester. –Rehabiliteringsprosessen kan bli stykkevis og delt uten individuell tilrettelegging, målrettet oppfølging og koordinering. Derfor prioriterer vi koordineringsarbeidet, sier Molle.
Det tverrfaglige teamet støtter personen i å nå sine mål. De som ønsker å komme i jobb, får spørsmål om hva de vil gjøre selv for å nå dette målet, hva de trenger hjelp til og hva de ønsker å gjøre sammen med jobbspesialisten. For eksempel spør jobbspesialisten: –Ønsker du å ta kontakt med arbeidsgiver selv, eller vil du at vi skal gjøre det sammen? Jeg kan gjerne hjelpe deg, men det er veldig fint om du prøver selv.
Dette er den andre av to artikler om rehabiliteringstilbudet i Indre Østfold. Her kan du lese mer om hvordan teamet jobber helhetlig, tverrfaglig og tverrsektorielt, med fokus på både arbeid og helse. Du finner også tre tips til kommuner som ønsker å komme i gang med arbeidsrettet rehabilitering. I den første artikkelen kan du lese om det tverrfaglige teamet, hvem som er målgruppen og hvordan de følger opp personer som har arbeid som mål.
Myk start i arbeid en nøkkel
For mange av dem som har mistet troen på at de kan fungere i jobb etter sykdom eller skade, har teamet erfart at nøkkelen er å starte mykt: –Mange har kanskje jobba 100 %, og så tenker de at det er det som er jobb. De har ikke tenkt på at de kan begynne med å jobbe bare en dag i uka, et par timer, eller prøve ut kort arbeidstrening. Å bare være på arbeidsplassen for å delta i fellesskapet kan også være en fin start. Folk blir alltid blir godt mottatt, forteller Hjermstad.
Når hun ser mulighet for en slik myk start i jobb, drøfter hun med personen og teamet hva de tenker om oppstart med hensyn til helsa.
Mye helse i arbeid: – Ble som en unge som fikk en godtepose!
En person som hadde nedsatt finmotorikk i hånda etter hjerneslag er en av de som fikk en slik myk start. Arbeidsoppgavene vedkommende hadde, krevde god finmotorikk. – Derfor mistet personen litt troen på å komme tilbake i arbeid etter hjerneslaget, forteller Hjermstad og Molle.
Med tett oppfølging fra teamet og god dialog med arbeidsgiver begynte hen å jobbe noen få timer hver uke. Selve jobbaktiviteten var god trening for å bedre funksjonen. I tillegg kjentes jobben meningsfull og viktig for sosial tilhørighet. Under et besøk på arbeidsplassen så jobbspesialisten store fremskritt: – Hen ble akkurat som en unge som fikk en godtepose! utbryter Hjermstad.
– I en vanlig kommune, uten denne støtten, hvordan tror dere det ville gått?
– Uten IPS måtte personen sannsynligvis gjort mye selv. Hen måtte hatt mye pågangsmot og stor tro på å få det til, sier Molle.
Stor samfunnsnytte: Kunne blitt ufør – er i 100 % jobb
Teamet har ikke nøyaktige tall på hvor mange som kommer i jobb etter rehabiliteringen. – De som kommer i utdanning eller får ny jobb telles, men ikke de som kommer tilbake i den tidligere jobben, forklarer Molle.
Hjermstad og Molle har likevel tro på at samfunnsnytten er stor, og at høy innsats innen rehabilitering fører til at neste ledd i kommunens helsetjeneste blir mindre belastet.
Med støtte fra teamet kommer mange som ellers måtte gått over på uføretrygd i arbeid eller utdanning. Ett eksempel er en person som hadde et sosialt nettverk som stort sett besto av kolleger. Traumatiske skader påvirket funksjonen, og det ble utfordrende å jobbe effektivt nok. I tett dialog med arbeidsgiver og personen fikk teamet til en ordning med varig lønnstilskudd. Arbeidsgiver fikk tilskudd fra Nav. Slik kunne personen fortsette i samme stilling med nedsatt arbeidskapasitet i stedet for å bli ufør.
Mye rehabiliteringskraft i lokalsamfunnet
Det tverrfaglige teamet jobber etter en modell for samfunnsbasert rehabilitering, som har som utgangspunkt at rehabilitering er mer enn helsetjenester. I en slik modell er ressursene i lokalsamfunnet en viktig og verdifull del av rehabiliteringen. Personens interesser, verdier, mål og funksjonsnivå står i sentrum.
–Vi jobber med hele mennesket
Et viktig grunnprinsipp i samfunnsbasert rehabilitering er å tenke helhetlig.
–Vi utreder ikke bare problemer og utfordringer, men legger også vekt på å kartlegge personens motivasjon, ressurser og mulighet for å mestre egen hverdag og helse. Det er ikke bare sykdommen som skal håndteres, men livet med sykdommen. Noen trenger hjelp med kroppslige plager, andre med det som kommer i kjølvannet av sykdom – slik som søvnproblemer, depresjon eller utfordringer med å fungere i familielivet eller på jobb.
Også jobbspesialist Hjermstad jobber og tenker helhetlig: –Fysisk og psykisk helse henger ofte sammen. Folk kommer sjelden inn med én ting. Vi jobber med hele mennesket.
IPS og rehabilitering: – Vi tenker ganske likt
Hjermstad og Molle tror at like grunnverdier gjør samarbeidet enklere:
–Vi tenker ganske likt i IPS og i rehabilitering. Og det å ha kompetansen til Nav og IPS på teamet gjør det mye enklere å jobbe med arbeid som mål, sier Molle.
Et viktig prinsipp i rehabilitering er at prosessen skal baseres på personens behov og mål. Målet er størst mulig grad av selvstendighet, deltakelse og livskvalitet (Helsedirektoratet, 2023). Også i IPS-metodikken er deltakerens ønsker og preferanser førende for prosessen og oppfølgingen. Ønske om jobb er eneste inklusjonskriterium. (Helsedirektoratet, 2023).
Et felles verdigrunnlag løfter samarbeidet mellom jobbspesialist og helsepersonell. –Så lenge arbeid er viktig for personen, er det viktig for oss, sier Molle.
Dobbel journalføring
Selv om teammedlemmene samarbeider godt på tvers av Nav og helsesektoren, byr manglende tilganger til hverandres system på en utfordring: Journalene må føres dobbelt. Jobbspesialisten fører journalene i Nav-systemet, og rehabiliteringsteamet fører de samme journalene i kommunens system.
– Dette fører til ekstrajobb. Mulighet for felles journalføring hadde gitt raskere og smidigere samhandling og færre telefoner, påpeker Molle og Hjermstad.
God dialog mellom toppledelse i Nav og kommune
Som tilbydere av rehabilitering med arbeid som mål er Indre Østfold en av få kommuner som er i forkant av Nasjonal helse- og samhandlingsplan, der regjeringen blant annet satser på forebygging. Ett av grepene er å styrke kommunal arbeidsrettet rehabilitering. Også i nasjonal strategi for arbeid og helse fremheves det å satse på lokale og kommunale tjenester som viktig for å inkludere flere mennesker med helseplager i arbeidslivet. (Helsedirektoratet 2021, s. 14.)
– Hvordan var det å få gjennomslag for å satse på personer som har arbeid som mål i kommunens rehabiliteringstjeneste?
– Det var mange dyktige, engasjerte mennesker som ønsket endring og fremgang, som kom sammen. Vi var et innovasjonsprosjekt som hadde fokus på samhandling, og jobbet mye med det helt fra starten av. Det å være et prosjekt var en fordel. De involverte var åpne og hadde lyst til å tenke nytt, forteller Molle.
– Og så var det god dialog mellom toppledelsen i Nav og prosjektledelsen, påpeker Hjermstad. – De var åpne for utvikling og nye løsninger. Tidligere jobbet jeg med distriktspsykiatrisk senter i rollen som jobbspesialist. I innovasjonsprosjektet lurte de på: Kan IPS også brukes på somatiske plager? Da begynte ballen å rulle.
Fra prosjekt til drift
Rehabiliteringstilbudet i Indre Østfold er bygget opp over åtte år. I løpet av prosjektperioden har fem av de sju kommunene som var med i oppstarten slått seg sammen til Indre Østfold kommune. Prosjektet er evaluert ved hjelp av følgeforskning, og det finnes en rekke rapporter.
En stor del av rehabiliteringstilbudet som ble opprettet gjennom prosjektet er nå integrert i ordinær drift. Dette ble gjort ved å sette opp gradvis større grad av egenfinansiering fra kommunen i løpet av prosjektperioden. I siste prosjektår var driften av det tverrfaglige rehabiliteringsteamet fullfinansiert av kommunen. Etter dette har satsningen hatt en plass i kommunens budsjett.
Les mer om prosjektet «Innovativ rehabilitering» >
Tre tips til kommuner som vil starte opp
–Helt til slutt, har dere noen tips til kommuner som vil starte med arbeidsrettet rehabilitering?
- Noen må ta den første telefonen! Ta initiativ til samarbeid og samhandling mellom Nav og helse, og sørg for forankring hos øverste leder.
- Få en IPS-jobbspesialist med som en fast del av teamet. En fast kontaktperson i Nav som er tilgjengelig for teamet, er gull verdt.
- Ha faste, tverrfaglige møter hver uke – helst fysiske. Etter at vi ble bedre kjent, fungerte digitale møter også bra.
Det tette, faste, tverrfaglige samarbeidet mellom Nav og helse har med andre ord vært avgjørende for å kunne støtte mennesker med helseplager til å fungere i jobb.
Livesending under Arendalsuka 13.august: Lær mer om kommunal arbeidsrettet rehabilitering
Kommunene får mer ansvar for personer utenfor arbeid og utdanning, men veien frem er fortsatt uklar. Hvordan løse floka? Bli med når Indre Østfold og Arendal kommune deler sine perspektiver og erfaringer.
Har du ikke mulighet til å komme til Arendal? Bli med digitalt, da vel!
Finn ut mer og se lenke til livesending >
Les mer:
Indre Østfold kommune: Slik følger det tverrfaglige teamet opp personer som har arbeid som mål
Arbeidsrettet rehabilitering i kommunene – utfordringer og muligheter
Nasjonal helse- og samhandlingsplan: – Arbeidsrettet rehabilitering skal styrkes
Referanser
Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet. (2021). Strategi for fagfeltet arbeid og helse.
Helsedirektoratet. (2023). Individuell jobbstøtte (IPS).
Helsedirektoratet. (2023). Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. Nasjonal veileder.
Indre Østfold kommune. (2020). Prosjekt Innovativ Rehabilitering. – 5 års rapport – fra prosjekt til implementering. Indre Østfold kommune 2016 – 2020.