Nav vil i 2019 kjøpe 850 plasser med dagbehandling innen arbeidsrettet rehabilitering. Døgnopphold er ikke aktuelt slik planene er i dag.
Av Bjørn Kvaal
– De 850 plassene er omtrent på gjennomsnittet av de siste årene. Vi har ikke planer nå om å redusere eller øke dette ut fra våre budsjett og det vi skal levere på i forhold til våre forpliktelser.
Det sier seksjonssjef Jan Erik Grundtjernlien i arbeids- og tjenesteavdelingen i Nav.
Satser mest på arbeidsoppfølging
Med «plass» menes én person som får oppfølging i én måned, altså 850 månedsverk totalt sett.
– Vi mener at dette er et nivå som blir riktig, når vi skal ta faglige og økonomiske hensyn, og der utgangspunktet vårt er å hjelpe utsatte grupper med å komme i jobb eller bli værende i jobb, sier Grundtjernlien.
Slik beskriver Nav tilbudet om arbeidsrettet rehabilitering (ARR).
Til sammenligning vil Nav i år bruke ressurser på 3100 arbeidsavklaringsplasser, 14000 plasser innen oppfølgingsarbeid og 7500 plasser innen arbeidsforberedende tiltak.
Nav er fornøyd med resultatene
På grunn av konkurransehensyn vil Grundtjernlien ikke si noe om hvordan Nav vil be om tilbud om ARR-tjenester i fremtiden og innholdet i utlysningene, ut over at anbud vil bli annonsert på Doffin og vil gjelde for ARR-tjenester i alle landets fylker.
Her er Nav Vestland sin utlysning på Doffin, da de ville kjøpe ARR-tjenester.
– I dag er det ingen politiske prioriteringer som tilsier at antall plasser innen arbeidsrettet rehabilitering skal økes eller reduseres. ARR fungerer for en del mennesker, både ved at de kommer tilbake i arbeid og at de klarer å stå i jobb. Nav er fornøyd med resultatene, og per i dag er det ingen planer om å endre satsingen på dette tiltaket, sier Grundtjernlien.
Skal hindre frafall
Nav skal prioritere utsatte grupper gjennom det det som kalles inkluderingsdugnaden. Dette gjelder særlig unge uten videregående skole og som ofte har psykiske problemer, og innvandrere fra områder utenfor EØS. For å lykkes, bruker Nav en rekke tiltak slik at målgruppene kan komme i jobb eller bli i stand til å nærme seg arbeidslivet. Noen ganger brukes lønnstilskudd og mentorer i bedrifter for å legge til rette for medarbeidere med behov for tilrettelegging. Ungdom med vedvarende utenforskap får oppfølgingstiltak og jobbstøtte, og det gis hjelp til utdanning og kurs som kvalifiserende arbeidstiltak.
– Å hindre frafall og redusere omfanget av sykmeldinger er også sentralt. Her er arbeidsrettede tiltak ett av midlene, sier Grundtjernlien.
Døgnplasser overtatt av RHF´ene
Nav sluttet med å kjøpe arbeidsrettet rehabilitering med døgnopphold ved utgangen av 2016. Døgntilbudet ble da overført til de regionale helseforetakene (RHF’ene). NAV har i stedet andre tilbud, som for eksempel HelseIArbeid. Her skal det være parallell satsing på psykisk helse og muskel- og skjelettlidelser, fordi det her ofte er en sammenheng mellom plagene. Forebygging og poliklinikk skal prioriteres opp. – Lange reiseavstander kan føre til at dagtilbud innen ARR noen ganger ikke er aktuelt, fordi pasientene bor for langt unna behandlingsinstitusjonen. Kan Nav sine prioriteringer av dagtilbud føre til at noen pasienter ikke får arbeidsrettet rehabilitering? – I 2019 har vi 11 plasser for arbeidsrettet rehabilitering i Troms og Finnmark, så det er ikke mange som benytter seg av tilbudet i nord, og avstand kan være en årsak til dette. Nav er klar over problemstillingen med avstander, men det er ikke meldt til oss at dette fører til dårligere tilbud til brukerne, sier Grundtjernlien.
Vil ha kortere sykmeldinger
Holden-utvalget kom tidligere i år med forslag på hvordan sysselsettingen i Norge kan økes, blant annet ved at flere kvalifiseres til arbeidslivet, at antallet som klarer å stå i jobb økes og at sykmeldingene blir kortere og færre.
– Holden-utvalget er tydelig på at det trengs flere penger og mer forskning. Blant annet vil det være nyttig med mer kunnskap på hvilke tiltak som virker for hvem. Supported employment, IPS og jobb og rehabilitering i kombinasjon på arbeidsplassen i stedet for eksempel arbeid på skjermet arbeidsplass finnes det mye forskning på, og som viser nokså entydig at det har god effekt. På andre områder vet vi mindre, for eksempel om opplæring og utdanning i kombinasjon med språktrening har betydning for sysselsettingen, og om hvorfor noen mennesker får sykefravær ved en diagnose eller ved en type helseplager, mens andre får det ikke, sier seksjonssjef Jan Erik Grundtjernlien i Nav.