Ny forskning: Besøk på arbeidsplassen får ikke flere tilbake i jobb

I to timer var den sykemeldte medarbeideren tilbake på arbeidsplassen for å møte lederen sin. Kanskje ble det en hyggelig prat, men noen effekt på retur til arbeid hadde det ikke. 

Av Bjørn Kvaal 
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

Å ha kontakt med arbeidsplassen sin under sykemeldingen kan være viktig for mange arbeidstakere. Flere institusjoner som jobber med arbeidsrettet rehabilitering (ARR) bruker arbeidsplassbesøk, også kalt arbeidsplassintervensjon, som en del av behandlingsopplegget. 

Snakker om tilrettelegging 

Under besøket på arbeidsplassen sin kan den sykemeldte snakke med lederen sin om egen situasjon, og om behov for tilrettelegging. Lederen får vite om medarbeiderens utfordringer og kan vurdere tiltak som kan gjøre det lettere å komme tilbake i jobb – og å forhindre ny sykemelding. Som regel er en ansatt fra institusjonen som driver rehabiliteringen med på møtet. 

Nå er en type arbeidsplassmøte studert. Målet er å se om det har effekt på når sykmeldte kommer tilbake i jobb. Møtene skjedde i forbindelse med arbeidsrettet rehabilitering ved Hysnes helsefort. Koordinatoren fra Hysnes var leder for møtet og brukte et på forhånd avtalt møteverktøy – En samtale om arbeidsmuligheter. Det er laget av NAV og ble benyttet som agenda for møtet. Koordinator passet på at alle fikk komme med innspill og sine tanker om barrierer og muligheter for retur til arbeid. 

Forskning på denne type arbeidsplassmøte viser at det har ingen effekt på retur til arbeid. Det reduserer ikke sykemeldingsperioden eller påvirker hvor lenge den sykemeldte står i jobb etter sykefraværet. 

Behovene er forskjellige 

– Arbeidsplassintervensjonen som jeg har studert kan ikke anbefales som en del av et ARR-tiltak, sier forsker Martin Skagseth ved forskningsinstituttet Norce

Skagseth legger til: 

Martin Skagseth mener arbeidsplassbesøk slik de ble gjort ved Hysnes helsefort ikke hadde nytte for deltakerne på arbeidsrettet rehabilitering. (Foto: Privat) 

– Årsakene til sykemelding er forskjellige og ofte sammensatte, folks behov er ulike og arbeidsmiljøet på jobben varierer. Skal arbeidsplassbesøk under sykemeldingsperioden brukes som en del av ARR-tiltaket, så trengs det mer forskning på hvordan det skal utføres. 

Skagseth har i sitt doktorgradsarbeid sett på om et ARR-tiltak inkludert arbeidsplassintervensjon (AI) er mer effektivt for å redusere fremtidig sykefravær sammenlignet med ARR-tiltak uten AI. 

Det er gjort tre ulike studier. Deltakere var pasienter ved Hysnes helsefort. De var langtidssykemeldte og hadde muskelskjelett- og lettere psykiske lidelser.  

  • Studie 1 viste at vanlig døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering med et arbeidsplassbesøk ikke førte til kortere sykefravær eller raskere tilbakeføring til jobb i løpet av 12 måneders oppfølging sammenlignet med kun vanlig arbeidsrettet rehabilitering.  
  • Studie 2 viste at arbeidsplassbesøket ikke førte til større økning i jobbrelatert mestringstro enn arbeidsrettet rehabilitering uten arbeidsplassbesøk.  Det var en sammenheng mellom jobbrelatert mestringstro og sykefravær, der deltakerne med høy grad av mestringstro eller en økning i mestringstro hadde færre sykefraværsdager.  
  • Studie 3 fant at døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering ikke økte det fysiske aktivitetsnivået mer enn et enklere poliklinisk tilbud. 

Ga ikke økt selvtillit 

Slik ble pasientene i studien fordelt: 

  • 87 pasienter fikk arbeidsrettet rehabilitering 
  • 88 pasienter fikk arbeidsrettet rehabilitering med arbeidsplassbesøk. 

Pasientene var i alderen 18-60 år og hadde vært sykemeldte 2 -12 måneder. De hadde muskel- og skjelettplager og/eller moderate psykiske lidelser. 

– Arbeidsrettet rehabilitering med arbeidsplassbesøk bidro ikke til økt jobb-relatert mestringstro, altså troen på om de ville kunne komme tilbake i jobb og å bli værende der i fremtiden. Uten denne troen eller motivasjonen er det vanskelig å styrke muligheten for retur til arbeid, sier Skagseth. 

Passer noen – ikke alle 

Han mener arbeidsplassbesøk passer noen, men ikke alle. En annen faktor er når i rehabiliteringen det eventuelt er lurt å møte sjefen og arbeidsplassen sin, når man står midt i en behandling. Tema som åpenhet i møtet med sjefen sin er også viktig, ifølge forskning av Nina Elisabeth Klevanger. 

– Å ha mestringstro er viktig for retur til arbeid. Ikke alle har dette. Derfor er et fast tidspunkt for arbeidsplassbesøk under behandlingen for generelt for denne pasientgruppen. Lav mestringstro vil som regel bety lengre behandlingsperiode. Bedriftsbesøk må blant annet justeres ut fra dette, sier Skagseth. 

De inntil to timer lange arbeidsplassbesøkene som Martin Skagseth har studert, inneholdt som regel litt løs og fast prat. Mesteparten av tiden ble brukt på den sykemeldtes vurdering av egen helsesituasjon, mulighet for retur til arbeid og behov for tilrettelegging.  

– Får fram tårer og følelser 

Randi Sørheim, som har gjort mange arbeidsplassbesøk sammen med sykemeldte arbeidstakere, mener slik besøk kan ha god effekt. Og at fysiske besøk kan ha bedre effekt enn nettmøte eller telefonsamtale. Ofte kommer innestengte følelser og tårer fram, og misforståelser blir ryddet opp i. 

Fagveilederen for arbeidsrettet rehabilitering gir ingen klare anbefalinger om arbeidsplassbesøk – ut over at kontakt med arbeidsplass er viktig. Men hvor ofte det bør skje, og om det bør være ved oppmøte på arbeidsplassen, på telefonen eller videomøte, er det vanskelig å gi noen klare anbefalinger på. 

– I hvert fall er det ingen entydige råd å finne i forskningen, sier leder Chris Jensen ved Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering. 

– Trenger flere studier 

– Hva betyr disse funnene for de som jobber med arbeidsrettet rehabilitering? 

– I verste fall kan det være bortkastet arbeid for terapeut, pasient og arbeidsleder å bruke arbeidsplassbesøk slik det ble gjennomført på Hysnes. Men det trengs flere studier i en norsk setting for å se hvordan og når arbeidsplassbesøk kan utføres, sier Martin Skagseth. 

Det arbeidsrettede rehabiliteringstiltaket på Hysnes bestod i hovedsak av

  • kognitiv gruppebehandling i form av Acceptance and Commitment Therapy (ACT)
  • fysisk aktivitet i forskjellige former
  • undervisning
  • arbeidsrelatert problemløsning inkludert arbeid med plan for retur til arbeid

Studiene i avhandlingen ble gjennomført i 2010-2016.

Tren – og helst intenst 

Skagseth fant heller ingen sammenheng mellom økt fysisk aktivitetsnivå og retur til arbeid. Men økning i antall minutter i uken med trening i høy intensitet viste en tendens til positiv sammenheng med færre sykefraværsdager. Høy intensitet betyr her «svett og varm». 

– Det kan virke som fysisk aktivitet med høy intensitet bidrar til å redusere sykefravær. Men her trengs det nærmere studier, sier Skagseth. 

Meny