Hvem ville du valgt, hvis du skulle plukke ut én person som ville være viktig for deg for å komme tilbake i jobb?
Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
I en norsk studie er 229 jobbsøkere med moderat til alvorlig psykisk sykdom fulgt opp gjennom individuell jobbstøtte, forkortet til IPS. En kontrollgruppe på 181 personer fikk oppfølging av Nav på ordinært vis. Alle 410 hadde et uttrykt ønske om å komme i arbeid.
Sosial støtte styrket jobbsjansen
De ble spurt om å vurdere støtten de mottok fra én viktig person i livet sitt. Svaret overrasket forskerne.
– Nesten halvparten valgte å ta utgangspunkt i en person fra støtteapparatet som de hadde rundt seg og som de hadde en relasjon til. Det kunne være en samtaleterapeut, lege, fysioterapeut, jobbspesialist eller andre med en formell rolle. Jeg hadde nok trodd at en venn eller familiemedlem ville være vanligere å ta utgangspunkt i når man skulle vurdere sosial støtte. Det å motta sosial støtte hadde en svak positiv sammenheng med å være i arbeid halvannet år senere. Det viser at vi ikke må undervurdere den forskjellen en person fra for eksempel hjelpeapparatet kan gjøre, sier Tonje Fyhn, forskningsleder for Arbeidsliv og inkludering ved Norce.
Konklusjonen i Fyhns ferske doktorgradsarbeid er denne:
Det er faktorer på individuelt, mellommenneskelig, institusjonelt og lokalsamfunnsnivå som påvirker arbeidsdeltakelsen til personer med moderat til alvorlig psykisk sykdom. Disse faktorene må forstås og håndteres i sammenheng for å øke arbeidsdeltakelsen hos denne gruppen.
– Relasjon med høy kvalitet teller
– Dette betyr at hjelpetilbud må tilpasses brukerne, det er ikke brukerne som skal tilpasse seg systemet, hvis vi skal lykkes med å få flere i jobb. I praksis opplever mange brukere likevel at det er de som må tilpasse seg systemene. Flere av resultatene i doktorgraden peker på hvor viktig det er med relasjoner av høy kvalitet i støtteapparatet, sier Fyhn.
Etter 18 måneder med IPS var 37 prosent av brukerne i jobb. Effekten av IPS var like stor enten man har en tung diagnose eller moderat psykisk lidelse.
I kontrollgruppa, som mottok vanlig arbeidsrettet oppfølging fra NAV, var 27 prosent i arbeid.
Flere står i jobb tre og et halvt år etter
Tre og et halvt år etter at jobbsøkerne fikk hjelp gjennom IPS, viser en fersk oppfølgingsstudie at det fremdeles er signifikant forskjell mellom IPS-deltakerne og kontrolldeltakerne. Tiltaket er også kostnadseffektivt over tid.
– Oppfølgingsstudien viser at effekten av IPS holder seg over tid, og er ikke bare et kortsiktig blaff. Det ser ut til å skje noen langvarige endringer som en følge av å ha mottatt tiltaket.
For ordens skyld kan vi nevne at IPS fungerer best for jobbsøkere, mens arbeidsrettet rehabilitering har best effekt for sykemeldte som har jobb.
Psykiske lidelser: Hva påvirker arbeidsdeltakelsen?
Fyhn har i tre artikler undersøkt hva som påvirker arbeidsdeltakelsen til personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser:
• Den første artikkelen tar utgangspunkt i den første norske effektstudien av IPS for denne gruppen. Resultatene viste at IPS ble implementert med god kvalitet. De aller fleste deltakerne var svært fornøyde med IPS, også de som ikke hadde fått jobb på oppfølgingstidspunktet. IPS jobbspesialisten, som fungerer som en jobbveileder, var spesielt viktig for deltakerne. Det var også valgfriheten til å være åpen eller ikke om egen sykdom overfor arbeidsgiver.
• Den andre artikkelen så på individuelle forhold som henger sammen med å være i jobb 18 måneder etter at man ble med i studien. Det viktigste funnet er at deltakere som tidligere i livet hadde opplevd å bli lagt inn med tvang i psykisk helsevern hadde 77 prosent lavere sannsynlighet for å være i jobb på oppfølgingstidspunktet. Samtidig hadde sosial støtte fra én person en svak positiv sammenheng med å være i jobb.
• Den tredje artikkelen undersøker arbeidsgiveres vurderinger av ulike typer fiktive jobbsøkere, som enten ble beskrevet med psykisk sykdom, funksjonsnedsettelse eller med minoritetsbakgrunn. Det er stor forskjell på hvor positivt arbeidsgivere vurderer de ulike fiktive jobbsøkerne. Personer med psykisk sykdom vurderes mer negativt enn de fleste andre jobbsøkerne.
Samfunnsøkonomisk lønnsomt
I 2018 sa Fyhn at brukerne var godt fornøyde med samarbeidet med jobbspesialistene. Det som betydde mest for brukerne var å kunne være åpen om sykdommen og vite at jobbspesialisten ga god oppfølging og alltid var der.
Da forskerne så på brutto lønn hos IPS-mottakerne i forhold til driftskostnadene rundt IPS-ordningen, var ordningen ulønnsom for samfunnet. Nå har studiene pågått i tre og et halvt år, og jobbsøkerne som har kommet i arbeid med støtte fra IPS viser at disse er økonomisk lønnsomme for Norge – hver deltaker i IPS-studien gir en samfunnsmessig gevinst på 217 000 kroner.
Tallene viser også at gjennomsnittslengden på oppfølgingen kan vare opptil 34 måneder før tiltaket slutter å være lønnsomt.
– Hva betyr funnene i din doktorgrad for praksisfeltet innen arbeidsrettet rehabilitering (ARR)?
– Innen ARR som ellers i hjelpeapparatet er det ingen kjappe løsninger for å få folk tilbake i jobb, heller ikke når de har psykisk sykdom. Men prinsippet om ressurstenkning og langvarig oppfølging ut fra brukerens behov med selvbestemmelse ut fra deres mål og ønsker er relevant også innen ARR, sier Fyhn.
Arbeidsgivere er usikre
Studien viser også at mange arbeidsgivere trenger mer kunnskap og erfaring med psykisk sykdom hos ansatte og om tilrettelegging.
– Slik usikkerhet hos arbeidsgivere gir ofte begrensninger. Det blir viktig for om jobbsøkere med psykisk sykdom kommer i jobb, sier Fyhn.
I en studie fra Tromsø og Harstad sa også mange arbeidsgivere og jobbsøkere at jobbspesialistene bidrag var viktig for at jobbsøkerne kom i jobb. Men kun én av 16 jobbsøkere fikk fast ansettelse.
– Studien fra Tromsø og Harstad tar utgangspunkt i 16 deltakere ved ett IPS-senter. Oppfølgingsstudien som vi har gjort nå er randomisert og har flere deltakere fra ulike steder i landet. Den viser at det finnes en langsiktig virkning. Oppfølgingsstudien har riktignok ikke sett på faste ansettelser, men langvarig effekt tyder på fotfeste i arbeidslivet, sier Fyhn.