Mannen i slutten av 30-årene var nylig blitt singel og arbeidsledig. Han slet også med overvekt og depresjon. Et tverrfaglig team hjalp ham å sette seg nye mål og å forstå hindringene han ville møte.
Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Rogalendingen deltok på et 12 ukers rehabiliteringsforløp i arbeidsrettet rehabilitering ved Oppfølgingsenheten Frisk sin avdeling på Randaberg. Tre dager i uken kom han sammen med andre pasienter for å snakke om egne mål, mestringer og utfordringer. Ønske nummer én var å komme i jobb igjen.
Tvilte på egne evner
Mannen hadde hatt en betydelig vektreduksjon før oppholdet hos Oppfølgingsenheten Frisk, men han ønsket fortsatt hjelp til livsstilsendringer og til å opprettholde disse. Etter hvert fant han også ut at han ikke lenger ville tilbake i yrket sitt som ingeniør. Han trengte dermed også bistand til en reorientering i arbeidslivet.
– Da han kom til oss var han akkurat ferdig med behandling via et distriktspsykiatrisk senter. Han hadde vært sykmeldt i ett år, og fikk arbeidsavklaringspenger på fjerde året. Målet hans var å komme i jobb, få gode mestringsstrategier og ha en sunnere livsstil. Men han hadde ikke troen på at det var mulig.
Det sier Elin Soma, leder for rehabilitering ved Oppfølgingsenheten Frisk sin avdeling på Randaberg nordvest for Stavanger.
Møtes tre ganger i uken
De tilbyr arbeidsrettet rehabilitering gjennom gruppetilbud med cirka 20 personer i hver gruppe. Det er til enhver tid to grupper inne samtidig. Alle har sin egen koordinator. Deltakerne får oppfølging av tverrfaglige team. Teamet består av fysioterapeut, psykolog, sykepleier med kognitiv utdanning, psykomotorisk fysioterapeut, idrett- og helseterapeut, lege med spesialisering i rehabilitering og fysikalsk medisin, ernæringsrådgiver, coach og jobbspesialist.
Deltakerne får et 12 ukers opplegg, hvor de møter hos Oppfølgingsenheten Frisk på dagtid tre ganger i uken. Pasientene har oppfølging med koordinator tre måneder etter oppholdet, og de svarer på spørreskjema om egen helse og status arbeidssituasjon seks og tolv måneder etter oppholdet.
Behandling mot angst og depresjoner
Et annet tilbud hos Oppfølgingsenheten Frisk på Randaberg er arbeidsrettet behandling ved angst og depresjon. Dette er individuelt pasienttilbud som tilbyr jobbfokusert, poliklinisk samtalebehandling.
Pasientene i dette tilbudet får i snitt ti-femten samtaler med behandler over en periode på inntil 26 uker. De gjennomfører også et kurs på fire kursdager over en periode på fire uker før oppstart individuell behandling. Her har Oppfølgingsenheten Frisk Randaberg cirka hundre pasienter inne til enhver tid.
Som behandlere i arbeidsrettet behandling ved angst og depresjon jobber det spesialsykepleier innen kognitiv terapi, to psykologspesialister, én psykolog under spesialisering, mens det starter ytterligere én psykologspesialist i august.
Vil jobbe i tverrfaglige team
– Vi bruker kompetansen i de to tilbudene litt om hverandre ut fra brukernes behov. Pasientene har ofte sammensatte utfordringer i livet sitt, derfor er det både viktig og riktig å jobbe tverrfaglig, sier Soma, som selv er utdannet fysioterapeut med bakgrunn fra sykehus, arbeidsinkludering og hjelpemidler for barn med spesielle behov.
Begge tilbudene ved Oppfrisk på Randaberg drives gjennom driftsavtale med Helse Vest.
Merethe Hustoft har forsket på hva som gjør pasienter innen rehabilitering mest fornøyd med tjenestene. Konklusjonen er at pasientene var mest tilfredse der hvor det var en god informasjonsflyt mellom det tverrfaglige teamet og pasientene knyttet til pasientenes mål for rehabiliteringen.
Soma kjenner seg igjen i funnene. Og hun deler synet på viktigheten av tverrfaglig arbeid.
– Pasientene er slitne
– Pasientene som kommer til oss er ofte usikre. De vet ikke konkret hva rehabiliteringsopplegget innebærer for dem. De er også slitne etter mye fysisk og mental motgang i livet, selvbildet kan være dårlig. At vi har bred kompetanse, og at brukerne opplever at vi tar i bruk all nødvendig kunnskap hos de ansatte, er viktig. Vi viser at vi ser hele pasienten og at vi er opptatt av å bruke tid, fordi den vonde ryggen kan ha bakenforliggende årsaker. Dette bidrar også til at pasientene føler seg trygge i rehabiliteringen, sier Soma.
Et annet viktig mål for de ansatte er å la brukeren ha «hendene på roret» og være aktiv i sin egen endringsprosess. Oppfølgingsenheten Frisk tilbyr strategier som kan bidra til å nå brukerens mål, men han eller hun må selv velge hva som er viktig for seg.
Pasientene må også sette seg delmål. Og de snakker mye om hva som skjer hvis målene ikke nås – hva er hindringer som oppstår, og hvordan kan disse møtes.
Møtes hver uke
Hver tirsdag møtes de ansatte i tverrfaglig møte. Tema er den enkelte pasients situasjon nå og utvikling i forhold til målene de har satt seg. Pasientens egen koordinator deltar på møtene.
Formålet med møtene er hovedsakelig i å bistå hver koordinator med å drive rett prosess for sine pasienter. Fagfolkene i teamet skal også gi hverandre innspill før de skal møte pasienten i trening eller temasamlinger.
– Pasienten deltar ikke på disse møtene, fordi vi allerede fra første uke kartlegger pasientens mål. Og den videre prosessen med hver enkelt pasient foregår i tett dialog med pasientens koordinator hver uke. Siden alle i det tverrfaglige teamet samles på de ukentlige møtene, mener vi at vi kan legge opp gode tiltak og gi rett oppfølging av pasienten, sier Soma.
Startet på ny utdanning
Den arbeidsledige ingeniøren som kom til Oppfølgingsenheten Frisk, klarte å sette ord på sine mål. Han ønsket vektreduksjon, sunn livsstil og han ville tilbake i arbeidslivet. Men han var ikke helt klar for å drive prosessene alene etter 12 uker hos Oppfølgingsenheten Frisk. Han fryktet at for mange nederlag ville bli vanskelig å håndtere.
Mannen fikk derfor delta på ytterligere ett opphold på 12 nye uker. I løpet av denne tiden klarte han å styrke bevisstheten om sin nye identitet. Nytt kosthold og trening gjorde at han klarte å opprettholde en ny livsstil. Symptomtrykket ble mildere og antidepressiva ble trappet ned og avsluttet.
Ved utskriving var han klar for arbeidslivet og nye utfordringer og han ble tatt inn på utdanningsprosjektet Menn-i-helse, hvor han nå går.
– Mannen er et eksempel på hva som bor av ressurser i et menneske. Han var nedbrutt og sliten, og trengte hjelp av flere profesjoner samtidig for å bli sett som ett menneske. Det er ikke å forvente at én profesjon, for eksempel en coach eller en fastlege, alene skal ha tid og kompetanse til å håndtere en så kompleks livssituasjon, sier Soma.
Gruppeprat gir nye tanker
Pasientene går ofte fra profesjon til profesjon før de kommer til arbeidsrettet rehabilitering. De må gjenta informasjonen om symptomene og forklare hvordan de har det. Ofte snakker ikke alle profesjonene direkte sammen. Det bidrar til at pasienten kan føle seg alene om problemene sine.
– Når vi legger vekt på gruppetilbudet i arbeidsrettet rehabilitering, er det fordi samtaler, refleksjoner og åpenhet kan bidra til en opplevelse av at man er mindre alene. Å sette ord på sine utfordringer i en gruppe kan gi økt kunnskap om og forståelse av egen situasjon. I kombinasjon med temasamlinger ledet av våre ansatte om for eksempel smerte, mestring, målarbeid, livsstil, trening, kroppsbevissthet og avspenning, så bidrar det til kunnskap om egen situasjon, sier Soma.
De ansatte snakker blant annet om hva som gir og hva som tapper energi, ting som ofte en fastlege ikke har tid til under en vanlig konsultasjon. De tar også for seg Livshjulets åtte punkter.
Vil kjenne arbeidslivet godt
Soma legger til at kompetanse og teamarbeid er viktig i deres arbeid. Men de er også opptatt av å kjenne det lokale arbeidslivet for å kunne snakke om rett type arbeidsoppgave for pasientene.
– Ett aktuelt tema er å ta opp om de skal tilbake i jobben de hadde. Var det noe med miljøet eller pasientens utfordringer som gjør at en annen arbeidsplass med andre oppgaver hadde vært bedre og mer egnet med de helseutfordringene som de sliter med? Hvilke tilretteleggingsmuligheter finnes det? Da er det viktig at våre medarbeidere har kjennskap til det regionale arbeidslivet og hva som kreves av en ansatt i forskjellige yrker. Og kanskje er halv stilling bedre enn full stilling? Ved at deltakerne mestrer å komme til oss tre ganger i uken, så vet vi at de har restarbeidsevne. Men utfordringer innen psykisk helse gjør at vi må snakke om rett type arbeid, belastning og rett eksponering, sier Soma.