Sykefraværet i Norge har økt, og mange peker på fastlegens rolle. Et samtaleverktøy viser svært lovende resultater. Får fastlegene mulighet til å ta det i bruk?
Av Lill-Katrin Nyhus
Seniorrådgiver, Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering
Sykefraværet øker. Den nylig signerte IA-avtalen viser til at sykefraværet har økt fra 5,7 i 2018 til 7,2 % i tredje kvartal 2024. Mange har pekt på fastlegens rolle. Det at fastlegene har økonomiske insentiver som legger til rette for flest mulig konsultasjoner, diskusjonen om sykefraværsspørsmål vil påvirke tilliten mellom fastlege og pasient og ikke minst mangel på tid, blir trukket frem som noen av utfordringene fastlegene opplever i forbindelse med oppfølging av sykefravær.
Et nytt forskningsprosjekt skal se på konsekvenser av fastlegeordningen slik den er i dag og undersøke om ordningen bidrar til å nå samfunnets mål om redusert sykefravær. I dag beskriver fastlegene at det tar kortere tid å innvilge en sykemelding, enn å avslå den (Kraft et. al, 2024). Når vi vet at tid er den knappeste ressursen, er det naturlig å tenke at dette i noen grad kan påvirke hvordan fastlegene følger opp sykemeldte.
Samtaleverktøy for fastlegene
Fastlege og forsker Cathrine Abrahamsen har utviklet et samtaleverktøy og forsket på effekten av bruken av det hos pasienter med medisinske uforklarte plager og symptomer (Mups). Mups er en kjent pasientgruppe på fastlegens kontor, som kjennetegnes av sammensatte plager som påvirker både livskvalitet og arbeidsdeltakelse. Samtaleverktøyet ICIT ble utviklet for å kunne møte og hjelpe denne gruppen bedre. ICIT baserer seg på kognitiv terapi og fremmer en sokratisk, helhetlig tilnærming til pasientens utfordringer. Fokuset ligger på pasientenes muligheter fremfor begrensninger (Abrahamsen et. al, 2023).
Forskningen på samtaleverktøyet viser svært gode resultater.
Redusert sykefravær og bedre livskvalitet
Studien til Abrahamsen og kolleger viser at bruken av ICIT på Mups-pasienter reduserte sykefraværet med hele 27 prosent. Dette er et svært godt resultat i en gruppe der over 70 prosent av pasientene hadde mottatt Nav-ytelser mer enn ett år. Pasientene rapporterte også om færre symptomer, bedret funksjon og livskvalitet. De opplevde at behandlingsformen virket, at den styrket relasjonen til fastlegen, og at det var effektiv bruk av tid (Abrahamsen et. al, 2023).
Gode erfaringer blant fastlegene
Det er også undersøkt hva slags erfaringer fastlegene hadde med å bruke ICIT (Abrahamsen et. al, 2022).
Fastlegene opplevde at:
- pasientene i større grad tok eierskap til sin egen prosess
- fokuset på muligheter til tross for plager ga hurtigere retur til arbeid
- samtaleverktøyet bidro til å konkretisere og sortere pasientenes utfordringer
- verktøyet bidro til bedre innsikt i pasientens situasjon, noe som igjen åpnet et større handlingsrom for oppfølging og behandling av pasienten
Fokus på arbeidsdeltakelse i kommunale helsetjenester
Også i andre sammenhenger kobles den kommunale helsetjenesten på arbeidet med å få sykefraværet ned. I nasjonal helse- og samhandlingsplan slår regjeringen fast at de ønsker å styrke kommunal arbeidsrettet rehabilitering (Meld. St. 9 (2023-2024)). Nå er det igangsatt nasjonale pilotprosjekter på ulike samarbeidsmodeller mellom Nav og kommunehelsetjenesten. I den ene piloten er ett av tildelingskriteriene at det skal opprettes et forpliktende trepartssamarbeid mellom kommune, fastlegekontor og Nav. I forkant av disse nasjonale pilotene ble et lignende samarbeid testet ut i blant annet kommunene Nesodden, Nannestad og Lillestrøm.
Lovende verktøy – snart med egen takst?
I en nylig publisert artikkel tar Cathrine Abrahamsen til orde for et pilotprosjekt der fastlegene gjennom en egen takst får betalt for å bruke samtaleverktøyet ICIT. I praksis vil dette gi økonomiske insentiver til fastlegene, slik at de kan bruke lengre tid med pasientene. Det vil gi rom for å jobbe godt og effektivt med sykefravær.
Vi følger med på både utviklingen rundt ICIT og samarbeidet mellom kommunale helsetjenester og Nav. Forskningen på bruk av ICIT er nå gjennomført på en gruppe pasienter – Mups, men fremstår lovende i arbeidet med økt arbeisdeltakelse også for andre typer grupper. Sykefravær og frafall fra arbeidslivet skyldes ofte sammensatte helse- og livsutfordringer som gjør det vanskelig å stå i arbeid, og det er viktig å utvikle, implementere og forske på gode verktøy og metoder som fremmer god helse og arbeidsdeltakelse for denne gruppen.
Referanser
Abrahamsen, C., Lindbæk, M. & Werner, E.L. (2022) Experiences with a structured conversation tool: a qualitative study on feasibility in general practice in Norway, Scand J Prim Health Care, 40(2), :190-196,
Abrahamsen, C., Reme, S.E., Wangen, K.R, Lindbæk, M. & Werner, E.L. (2023) The effects of a structured communication tool in patients with medically unexplained physical symptoms: a cluster randomized trial, eClinicalMedicine, 65(102262),
Kraft, K.B., Hoff, E.H., Nylenna,M., Fredriksen, C.M., Mykletun, A. & Østby, K.M. (2024). Time is money: general practitioners’ reflections on the fee-for-service system. BMC Health Services Research
Meld. St. 9 (2023-2024). Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 9 (2023–2024)
Vil du vite mer?
Meld deg på nyhetsbrevet vårt eller gå inn på temasiden om arbeid og helse