Nyheter

– Kontakt oss når unge er i ferd med å droppe ut av skole, læretid eller jobb, oppfordrer Anniken Schou og Tonje Lilletvedt ved Frisklivssentralen i Skien.

Av Bjørn Kvaal  
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering   

«Henrik» (21) plages med ryggsmerter. Det er vondt å sitte, det er vondt å stå. For ikke å pådra seg mer vondt, tar han det mest mulig med ro. 21-åringen gamer om natten og går til sengs når vennene drar på skole eller jobb.  

Det er ikke slik han egentlig vil ha det. Derfor har han gått med på å prøve ut Frisklivssentralen, etter oppfordring fra Nav-veilederen sin. Hun er med i det første møtet for å gjøre det litt tryggere for Henrik. 

Innenfor dørene møtes han av instruktørene ved Frisklivssentralen. De viser ham litt rundt, forteller om opplegget og han får observere mens en gruppe har fellestrening. 

– Jeg er en «gymtaper» 

– «Henrik» kommer til oss jevnlig, vi har nye deltakere i hans alder og hans livssituasjon 10-20 ganger i året, sier fysioterapeutene Anniken Schou og Tonje Lilletvedt ved Frisklivsentralen i Skien. 

De starter med en prat med Henrik. Han vet lite om Frisklivssentralen, selv om flere har sagt at han burde ta kontakt. Henrik beskriver seg som en «gymtaper», en som ikke fikk det til i kroppsøvingstimene på skolen. På treningssentrene er «alle» i god form, og det virker som de er trygge på seg selv. Henrik føler seg slapp og ute av form, og han vil ikke ha ukjente folk tett innpå seg. Han er redd han får mer vondt i ryggen av treningen. Derfor holder han seg unna treningssentre. Det er også et slit å trene når formen er så dårlig. 

Henrik er ingen reell person, men basert på bakgrunnen og livssituasjonen til mange av deltakerne på UngRehab ved Rehabiliteringssenteret AiR. I en artikkelserie ser vi på ungt utenforskap, hvem som kan bidra og hvordan aktørene samarbeider i dag. Eller hva som gjør samarbeid vanskelig. 

Ønsker flere henvisninger, tidligere… 

Akkurat som ved andre Frisklivssentraler, hadde de ansatte i Skien ønsket at deltakerne kom til dem før problemene deres vokste seg så store. 

– Mange av våre deltakere er godt voksne. Hadde de kommet tidligere, gjerne i slutten av tenårene eller som unge voksne, så kunne kanskje mange av helseplagene deres vært redusert eller vært enklere å behandle i dag, sier Lilletvedt. 

Frisklivsentralene er et lavterskeltilbud.  

– Vi kan forebygge, rehabilitere og hjelpe folk å mestre sine helseplager. Men flere bør henvise deltakere til oss, sier fysioterapeutene. – Står du i kø i påvente av plass i en attføringsbedrift eller hos en psykolog, så blir du sjelden bedre av å være alene og kanskje uvirksom.

…og mer satsing på unge 

Lilletvedt og Schou er de eneste instruktørene ved Frisklivssentalen i Skien. De har lite tid til markedsføring og å møte ansatte innen helse og arbeid hvor det kunne vært nyttig med samarbeid. Samtidig hadde de ønsket en økt satsing på unge i Skien kommune, slik at flere kunne få hjelp til å få det litt bedre i ungdomsårene og tiden som ung voksen. 

– Kontakt oss når noen er i ferd med å droppe ut

Hun og Schou hadde ønsket at foreldre, lærere, Nav, opplæringsbedrifter, helsesykepleiere og mange andre kontaktet Frisklivssentralen når noen er i ferd med å droppe ut fra skole, læretid eller jobb.  

– Hvis vi i tillegg hadde god informasjon om andre helsetjenester og tiltak som har vært utprøvd, i kombinasjon med deltakerens egen historie og målsetting, ville det vært lettere for oss å sette fokusområdet for oppfølgingen, sier Schou og Lilletvedt. 

Bidrar selv til å utforme opplegget 

Når Henrik kommer til Frisklivssentralen forteller Schou og Lilletvedt om gruppetreningen de har flere ganger i uken, men at han kan få individuell oppfølging og bli fulgt rundt på treningene og i apparatrommet i starten. Antall treninger i uken og tidspunkt for når han er klar for gruppetrening bestemmer han selv.  

Gjennom motiverende intervju prøver de å få Henrik til å fortelle om hva han ønsker å oppnå i livet, og om fysisk aktivitet og bedre form kan ha en betydning for dette. Han forteller det var mindre stølhet og vondter da han var ung og spilte fotball med kamerater. Kan det være en sammenheng her, spør fysioterapeutene. 

Henrik sier han vil prøve apparattrening. Innsatsen kan godt være moderat. Han skal føle mestring og ikke slite seg ut – det kan føre til at han gir opp tidlig. Han kan også legge trening til tidspunkt når det er lite folk ved Frisklivssentralen. 

Avslutter med frukt og prat 

– I starten når han skal delta i gruppetimer kan en av oss trene i nærheten av ham. Etterpå inviterer vi ham med i sofagruppen hvor deltakerne samles til drikke, frukt og en prat. Deltakerne her snakker ofte om utfordringene de har hatt og hvordan de har det i dag. Vennlig tone og mye latter gjør det litt mindre skummelt å bli med i starten. For mange er disse samlingsstundene blitt til vennskap og fellesskap, sier Schou. 

Ved Frisklivssentralen i Skien kommune er det tilbud om fysisk trening i grupper og individuelt, veiledning i hvordan slutte med røyk og snus, søvnkurs, kostholdsveiledning og kurs om hverdagsglede. Henvisningen til Frisklivssentralen kalles «Frisklivsresept». Den får deltakerne hos Nav, fastlege, helsesøster, AiR, Sykehuset Telemark sin seksjon for rehabilitering på Nordagutu, Kysthospitalet i Stavern eller fra andre. Men man kan også delta uten slik resept. 

Tilbudet gjelder for en periode på tre eller seks måneder. 

Kan bli en ressurs for andre 

Henrik blir gradvis trygg på opplegget ved Frisklivssentralen. Formen blir bedre, ryggsmertene reduseres og er tidvis borte. Gruppetreningene tre ganger i uken blir et høydepunkt i hverdagene.  

– Etter hvert som Henrik finner seg til rette i tilbudet og blir tryggere i situasjonen selv, vil det gjerne resultere i at han blir en ressurs for andre. At han blir et forbilde og en god støtte for andre unge deltakere i samme situasjon. Han kan stå ved siden av dem under treningene i starten, og introdusere dem for fellesskapet. Det vil trygge nye deltakere, og det vil styrke Henrik når han etter hvert skal inn i arbeidslivet, møte nye folk som lærling eller på skole, mener Lilletvedt. 

Vil du vite mer om ungt utenforskap?

På vår temaside finner du rapporter, opptak av webinar og annet bakgrunnstoff om ungt utenforskap >