Når Petra kommer til Frisklivssentralen etter seks uker på Hernes Institutt, er hun full av treningsiver. Men hadde frisklivsveilederen fått ønsket sitt oppfylt, hadde Petra kommet allerede da plagene oppsto.
Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Like før Petra Pettersen avsluttet seks uker arbeidsrettet rehabilitering på Hernes Instiutt, kontaktet Hernes Frisklivssentralen Elverum og henviste henne dit på frisklivsresept, tidligere kalt grønn resept.
På Frisklivssentralen tas hun imot av Wenche Røset. Hun er frisklivsveileder og leder for friskliv og fysio- og ergoterapitjenesten i kommunen, og utdannet fysioterapeut.
Som vi tidligere har fortalt, er Petra ikke en virkelig person, men en «gjennomsnittsperson» blant de som får arbeidsrettet rehabilitering ved Hernes Institutt.
– Henvis til Frisklivssentralen så tidlig som råd
Jobb nummer én for Frisklivsentralene er å hjelpe folk som vil endre levevaner når det gjelder fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Mange Frisklivssentraler har også kurs innen for eksempel psykisk helse, belastningsmestring og søvn.
Wenche opplever at Petra er én av mange som burde ha kommet langt tidligere til Frisklivssentralen, det vil si når de fysiske helseplagene oppstår. Dette kunne for eksempel fastlegen hennes ha lagt til rette for ved å informere henne om tilbudet eller henvist henne.
– Vi er et lavterskeltilbud som er opptatt av forebyggende helsearbeid. Hadde flere fastleger, Nav og andre informert om oss når folk får smerter eller hvis blodsukkeret, vekt eller blodtrykket øker, så kunne vi i større grad ha bidratt til å redusere risiko for sykdom og helseplager, sier Wenche.
Hun hadde ønsket at Frisklivssentralen var nummer én som Petra hadde kommet i kontakt med.
– Vi er et lavterskeltilbud som er opptatt av forebyggende helsearbeid. Hadde flere fastleger, Nav og andre informert om oss når folk får smerter eller hvis blodsukkeret, vekt eller blodtrykket øker, så kunne vi i større grad ha bidratt til å redusere risiko for sykdom og helseplager.
Wenche Røset, frisklivsveileder og leder for Frisklivssentralen i Elverum
– I stedet kommer Frisklivssentralene som regel veldig sent inn i samhandlingsarbeidet rundt de som er sykmeldte eller er i ferd å bli det, sier Wenche.
Brukerne trenger ikke henvisning for å delta, men de kan ha det. Ofte får de deltakelse i gruppetrening for tre måneder med mulighet for forlengelse ved behov, i tillegg til tilbud om deltakelse ved andre tilbud ved Frisklivssentralene. Brukere som kommer fra arbeidsrettet rehabilitering har som regel henvisning fra rehabiliteringsinstitusjonen, Nav eller spesialisthelsetjenesten.
Savner en felles oversikt
– Hvor lett er det for deg å ha oversikt over tilbudene som er laget for å hjelpe personer som Petra tilbake i jobb?
– Dette kan være både komplisert og litt tilfeldig, fordi Navs regelverk er omfattede og avtaler som setter rammer for samarbeid med Helse Sørøst endres jevnlig. En samlet, lett tilgjengelig og oppdatert oversikt med kontaktpersoner kunne vært nyttig. Når det gjelder kontakt med arbeidsgivere er ikke dette innenfor frisklivssentralens ansvarsområde, men jeg snakker noen ganger med arbeidsledere i kommunen når deltakerne kommer derfra, sier Wenche.
E-link er en kommunikasjonskanal til fastlegene og deler av spesialisthelsetjenesten som hun bruker ved behov. Men selv om informasjonsutveksling rundt brukerne er relevant, er det lite samhandling for å følge opp brukernes behov for samordnede tjenester, erfarer Wenche.
Ønsker mer samtidig innsats og kortere ventetid
– Tjenestene kommer fortsatt i stor grad etter hverandre i stedet for samtidig. Det er lite koordinering som legger til rette for parallelle og samordnede tjenester, slik det legges til rette for under arbeidsrettet rehabilitering (ARR), sier Wenche, som selv har jobbet på Hernes Institutt.
Manglende samordning og ventetid i deler av systemet fører noen ganger til at brukerne kan bli ventende på videre tiltak etter arbeidsrettet rehabilitering. Det kan føre til at motivasjonen for jobb og videreføring av nye levevaner som økt fysisk aktivitet reduseres. Wenche mener Frisklivssentralenes samhandling med fastlege og Nav, som særlig er relevant rundt arbeidslivsfokuset, kunne vært bedre. Men her er det lokale forskjeller og eksempler på at denne samhandlingen fungerer bedre i andre kommuner, opplyser Wenche.
– Jeg tenker at Petra gjerne kunne ha startet med å prøve ut frisklivstilbudet i det hun begynte å få utfordringer med helsa, for å se om det kunne ha bidratt til å gi henne en helsegevinst, sier Wenche. – Forholdene rundt privatliv og jobb gjør jo hennes situasjon mer sammensatt. Men ofte kan lavterskeltilbud være et bra sted å starte siden vi på Frisklivssentralen også har god oversikt andre tilbud som kunne ha vært aktuelle for Petra, inkludert kommunal psykisk helsetjeneste. Så muligheten for samhandling er mange, men ikke utnyttet godt nok ennå.
– Flere fastleger burde tenke friskliv
– Har du oversikt over hvem det er relevant for deg å samhandle med for å hjelpe pasienter som Petra som enten er eller står i fare for å bli langvarig sykemeldt, med å komme tilbake i jobb?
– Ja, det er først og fremst Nav og fastlege. I tillegg har jeg kontakt med blant annet arbeidsinkluderingsbedrifter og frivilligsentralen som også kan være en sosial møteplass.
Wenche tror også at frisklivssentralene til en viss grad kunne ha bidratt til å redusere fastlegenes arbeidsmengde hvis flere hadde henvist til frisklivssentralen og sett på den som en samarbeidspartner.
– Hva ville du endret som kunne bidra til at personer som Petra får raskere hjelp, og kommer raskere tilbake i jobb?
– Petra venter lenge på å få den oppfølgingen hun har behov for. Riktige og samordnede tjenester til rett tid, det vil si uten unødvendig venting, er i hvert fall viktig for at hun skal komme raskere tilbake i jobb. Dette krever en helhetlig kartlegging og vurdering tidlig i forløpet, hvor Petra blir hørt og tatt på alvor, og eventuelt bakenforliggende årsaker inkludert. Det bør være en fastlegeoppgave, men de har mange oppgaver og lite tid per pasient fordi systemet legger opp til det, sier Wenche.
Ønsker mer statlig ansvar
Når slike ting tar tid øker risikoen for at videre henvisninger gjøres på grunnlag av enkeltsymptomer. Videre må pasienten kanskje vente på undersøkelser, utredninger, behandling og oppfølging som hver for seg har lang ventetid, uten at noe av dette nødvendigvis bidrar til at pasienten kommer raskere tilbake i jobb, fordi de ikke bidrar til å løse årsaken, mener Wenche.
– Økte ressurser, eventuelt en bedre utnyttelse av eksisterende ressurser, for å redusere ventetiden i kommunen og spesialisthelsetjenesten, vil også være viktig for å få personer som Petra raskere tilbake i arbeid. Som for eksempel psykisk helsetjeneste. Og kanskje er det flere tjenester som burde ha vært statlige i stedet for kommunale slik at kommuneøkonomien ikke blir avgjørende for hvilket tilbud pasienten kan få, sier Wenche.
Starter med en prat om levevaner og helse
Alle nye brukere ved Frisklivssentralen Elverum starter med en individuell helsesamtale med frisklivsveileder. Praten tar inntil 90 minutter. På forhånd har Wenche fått informasjon om Petra via en henvisning fra Hernes Institutt.
Etter mottatt henvisning fra Hernes Institutt kontaktes Petra med tilbud om å fylle ut et digitalt skjema fra Min livsstil – Enforme før hun kommer til samtale. Skjemaet brukes for å kartlegge Petras levevaner rundt kosthold, fysisk aktivitet og tobakk. Et annet tema er hennes vurdering av egen helse.
Gjennom henvisningen og helsesamtalen får Wenche informasjon om Petras fysiske helseplager. Petra kan også fortelle om utfordringene i privatlivet og på jobben. Dette er ikke innenfor Frisklivssentralens ansvarsområde, men kan være relevant for oppfølgingen Frisklivssentralen kan gi.
I helsesamtalen kommer Petra fram til sine mål for deltakelsen ved Frisklivssentralen og hvilke tiltak hun må iverksette for å nå disse målene. Samtalen gjennomføres som et motiverende intervju.
Samtaler, gruppetrening og kurs i depresjonsmestring
Petra har en del smerter, og dette blir tema når Wenche og Petra snakker sammen. Petra har lært at smerter som regel ikke er farlig, selv om det er veldig ubehagelig. Og hun har lært at noen ganger kan trening redusere smerter og gi overskudd. Ut fra dette ønsker Petra å delta på Frisklivssentralens gruppetrening.
Sliter Petra fortsatt med depresjon, vil hun få informasjon om Frisklivssentralens kurs i depresjonsmestring (KiD). Hun får også informasjon om kommunens tilbud innen psykisk helse og hvis det er aktuelt, og om distriktspsykiatrisk senter som fastlegen kan henvise til.
Petra har forstått at trening kan gjøre henne fysisk sterkere og øke overskuddet. Men det løser ikke utfordringen med at arbeidsgiver ikke ser henne og dårlig familieøkonomi.
Petra deltar på gruppetrening to ganger i uken. Hun inviteres også til samtale med Wenche en gang i måneden for å høre hvordan treningen går og hvordan hun har det. Kanskje må målene og veien dit justeres.
Serie: Hvordan fungerer samhandlingen rundt langtidssykemeldte?
Denne artikkelen er en del av en serie som viser eksempler på hvordan aktører i samhandlingskjeden opplever samarbeidet rundt langtidssykemeldte med sammensatte plager og utfordringer. Hva er de ulike aktørenes rolle når de skal hjelpe sykemeldte tilbake i jobb? Kommer de sykemeldte inn på riktig tidspunkt? Er det lett å ha en oversikt over aktuelle hjelpere og tilbud? Hvordan er samarbeidet mellom hjelperne?
I artikkelserien får du møte:
Petra Pettersen, en «gjennsomsnittspasient» i arbeidsrettet rehabilitering >
En arbeidsgiver >
En representant fra Nav >
En fastlege >
Klinikere ved Helse og arbeid poliklinikken for muskel- og skjelettsmerter ved Sykehuset Innlandet >
En kliniker ved Hernes Institutt, som tilbyr arbeidsrettet rehabilitering >
En veileder ved en frisklivssentral
En pasient/deltaker som har fått arbeidsrettet rehabilitering ved Hernes Institutt
Samhandling – det å koble tjenestene sammen og skape flyt, er ett av fem hovedsatsingsområder i den nye strategien for fagfeltet arbeid og helse.
Les mer: Den nye strategien for arbeid og helse er klar >
Les hele den nye strategien (pdf) >