– Fastlegen har en unik posisjon til å bistå Petra med hennes medisinske og sosiale problemer. Men det får vi ikke alltid til slik vi hadde ønsket, fordi det er for lite tid, overskudd og ressurser, sier fastlege Joseph DeLuca.
Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
I ti år har Joseph DeLuca vært fastlege. Nesten hver måned møter han en ny pasient som Petra på legekontoret på Elverum.
– Ingen klare regler om at Nav eller arbeidsgiver skal kobles på tidlig
Sammensatte lidelser, komplisert oppvekst, smerter, utfordringer på jobb med mangel på tilrettelegging. Petra og andre som har lignende symptomer blir noen ganger pasienter som DeLuca må følge opp over lang tid. Både fordi plagene er sammensatte og kan ta tid å utrede, og fordi mange profesjoner og instanser må bidra for å finne gode løsninger. Som regel har fastlegen en sentral rolle i oppfølgingsarbeidet.
– Første gang Petra kom på mitt kontor, ville hun ha snakket om at føler seg utmattet og har angst, smerter og uro. Min første oppgave da – når symptomene er mange, men nokså diffuse, er å starte arbeidet med å avdekke svært alvorlig sykdom, som for eksempel kreft, sier DeLuca.
– Hvis du ikke finner noe svært alvorlig, men du gir henne etter hvert en sykemelding – kontakter du da andre som blir berørt av sykemeldingen?
– Vanligvis har jeg lite kontakt med Nav og arbeidsgiver før det har gått seks måneder. Hovedgrunnen til det er at det er slik regelverket er i dag, det er ingen klare krav eller regler om at Nav, arbeidsgiver eller andre skal kobles på svært tidlig. Men jeg kan gjøre det hvis jeg mener det er hensiktsmessig, sier DeLuca.
Nav kan kalle inn fastlegen etter seks måneder
Dialogmøte én er kun mellom arbeidsgiver og den sykmeldte arbeidertakeren. Møtet skal holdes senest innen syv uker etter sykemelding. Nav og fastlegen deltar ikke på dette møtet.
Hensikten med dialogmøte én er å se på arbeidsoppgavene og finne muligheter for tilrettelegging av stillingen slik at pasienten kan komme tilbake i arbeid, eventuelt gradert.
Etter åtte ukers sykemelding må sykemelder (fastlegen) skrive utfyllende opplysninger til Nav om symptomer og behandling med tanke på en vurdering opp mot gradert arbeid. Det er først etter cirka seks måneder det er dialogmøte to.
– Da er det Nav som tar ansvar for å kalle inn både arbeidsgiver og arbeiderstaker, samt vurdere om det er nødvendig å kalle inn fastlegen til møte, sier DeLuca.
– Samarbeid mellom fastlege, Nav og arbeidsgiver er nyttig
– At ting kan ta så lang tid før vi snakker sammen og at pasienten blir gående lenge sykemeldt, er ofte uheldig med mindre man går til en planlagt og krevende behandling som for eksempel kreftbehandling med cellegift. Langvarig sykemelding generelt gjør at mange faller ut av samfunnet, sier DeLuca.
– Burde du derfor ha tatt initiativ til et møte med arbeidsgiver og Nav tidligere?
– Det hender at jeg gjør, først og fremst hvis arbeidstakeren ikke har alvorlige symptomer, og tilrettelegging og et støtteapparat er riktigere enn medisinsk behandling. Noen ganger er dette nyttig. Men det skjer også at ting jeg mener er viktig for pasienten at arbeidsgiver bidrar med, ikke blir fulgt opp av arbeidsleder. Jeg legger ikke opp til i min tidsbruk at jeg skal sjekke opp at arbeidsgiver gjør det vi blir enige om, sier DeLuca.
Han husker en pasient som trengte tilrettelegging på arbeidsplassen. Det var behov for færre tunge løft og helst ikke kveldsskift og nattevakter. DeLuca sa fra til Nav at dette var viktig for arbeidstakeren. Men på et møte med Nav og arbeidsgiveren syntes arbeidsgiver at det var vanskelig å gå så langt som det arbeidstakeren ønsket seg av tilrettelegging.
– Ting ble etter hvert bedre for den ansatte fordi en del av tilretteleggingen omsider kom på plass. Dette skjedde nok også fordi Nav bidro i prosessen. Og jeg tror vi kom litt lengre overfor arbeidsgiveren enn det vi ellers ville ha oppnådd hvis vi ikke hadde møttes fysisk, sier DeLuca.
Ett samarbeidsmøte – tre pasienter får utsatt legetime
Men da er han i et dilemma. Slike møter tar fort 30-60 minutter. Det betyr at opptil tre pasienter må utsette sin legetime. Og mange slike møter vil gjøre at fastlegene blir ytterligere belastet, mener DeLuca. – Det er også noen ganger opplagt at en arbeidstaker må sykemeldes på grunn av sin sykdom, da er det ikke alltid så hensiktsmessig med fellesmøte med Nav og arbeidsgiver.
– Hvem i samhandlingskjeden samarbeider du godt med i dag?
– Jeg samarbeider mest med Nav, og samarbeidet er i all hovedsak svært godt. Problemet er kommunikasjonslinjene. Jeg har svarfrister som lege når jeg får henvendelser, naturlig nok, fordi meldingene noen ganger kan være livsviktige. Slike svarfrister opplever jeg ikke at Nav har i forhold til meg. Det plinger og lyser på skjermen min når jeg får beskjeder, jeg vet ikke om det skjer hos Nav, sier DeLuca.
Han hadde ønsket seg at Nav hadde svarfrister overfor ham som fastlege, blant annet fordi det hadde gitt bedre flyt i arbeidet med sykemeldte.
– Jeg kan jo ringe Nav og purre, men jeg vet ikke engang hvilken saksbehandler jeg skal spørre etter, sier DeLuca.
– Går lenge uten noen avklaringer
Han mener Petra og andre i samme situasjon som henne stort sett får god oppfølging. Men at «systemet» og ventetider på uker og måneder på undersøkelser gjør at Petra blir gående lenge i uvisshet.
– I en slik tid med mye usikkerhet er det bra at Nav følger opp slik de gjør for å skape forutsigbarhet og avklaring rundt økonomien til Petra. De kan svare på hva slags stønad hun har krav på. Å ta vekk økonomisk uvisshet betyr én bekymring mindre. Petra kan da fokusere litt mere på det hun kan gjøre noe med og med meg som lagspiller, sier DeLuca.
Han betegner også arbeidsgiveren som viktig for tilrettelegging på arbeidsplassen. Men han synes det ikke er noen god idé at arbeidstakerens diagnose bør gjøres kjent for arbeidsgiveren, med mindre den sykemeldte ønsker det selv.
Vil ikke endre på taushetsplikten
– Arbeidsgiver betyr mye for tilrettelegging og samhandling på arbeidsplassen for den sykemeldte, men for meg er tillit mellom pasient og meg prioritet nummer én. Dette er avgjørende for å kunne hjelpe. Tvil om taushetsplikt må ikke komme i vegen. Men min erfaring er at en arbeidstaker kan fortelle mye om sin situasjon uten at det er nødvendig å fortelle om sin diagnose. Et tillitsfullt og trygt forhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver er derfor viktig å få på plass i alle bedrifter.
– Er samhandling alltid til nytte?
– Nei, vi skal ikke jakte samhandling for enhver pris, det skal kun skje når det er til nytte for brukeren. Min erfaring er at de fleste arbeidstakere kommer til fastlegen på rett tidspunkt. Noen ganger kan en kortere sykemelding være riktig, ofte som en gradert sykemelding. Og ved alvorlige diagnoser skal pasienten først og fremst konsentrere seg om behandlingsopplegget og ikke bli minnet om at det er riktig også å tenke at det må skje tilbakeføring og tilrettelegging for arbeid, sier Jospeh DeLuca.
– Kvaliteten på vår jobb er under press
– Kunne du selv gjort mere for å få til samhandling når det er riktig for arbeidstakeren?
– Helt sikkert. Men som sagt så er arbeidsdagen for meg som fastlege svært full. Jeg tar cirka 20-22 konsultasjoner daglig. I tillegg kommer e-konsultasjoner, dialogmeldinger, PLO-meldinger og oppfølging av undersøkelser, blodprøver, røntgensvar og epikriser. Jeg sier ikke dette fordi fokuset bør være min arbeidsdag og belastningen – det er mye viktigere å fokusere på kvaliteten på oppfølging og behandlingen jeg kan tilby pasientene mine. Og dette blir klart dårligere når fastleger får flere oppgaver uten økt tid eller ressurser til å gjennomføre dem, sier DeLuca.
Som legger til:
– Å være fastlege er verdens beste jobb, fordi det gir meg mulighet å bli kjent med mine pasienter over tid og at jeg kommer i en unik posisjon til å bistå med vanskelige problemstillinger både medisinsk og sosialt. Men fastleger trenger tid, overskudd og ressurser for å klare dette – og det er kjernen i fastlegekrisen i dag.
– Flere leger bør vite om arbeidsrettet rehabilitering
– Hva vet du om arbeidsrettet rehabilitering?
– Nokså mye, vil jeg si. Jeg henviser pasienter jevnlig til slik rehabilitering, som jeg har stor tro på for de som har nytte av dette og som er motiverte. For ikke alle har like stor motivasjon. Noen synes endring av livsstil og å ta i bruk nytt tankesett er vanskelig, og å få nytt arbeid eller omstille seg på jobben er krevende. Derfor trenger en god del pasienter tid. Noen lander på at omstilling blir for vanskelig og at arbeidsrettet rehabilitering blir for utfordrende, dette gjelder ikke minst godt vokse og eldre arbeidstakere. Men andre – og det kan også gjelde eldre, er klare for endring når de har fått vurdert dette en stund, sier DeLuca.
Erik Sletmoen, avdelingsleder for sykefraværsoppfølging ved Nav Elverum, mener at ikke alle leger er like bevisste på hva arbeidsrettet rehabilitering er. DeLuca er enig.
– En del yngre leger har nok ikke alltid satt seg inn i dette fagområdet. Det er synd, for arbeidsrettet rehabilitering har positiv betydning for mange arbeidstakere som er sykmeldte eller som er i ferd med å bli det, sier elverumslegen.
Serie: Hvordan fungerer samhandlingen rundt langtidssykemeldte?
Denne artikkelen er en del av en serie som viser eksempler på hvordan aktører i samhandlingskjeden opplever samarbeidet rundt langtidssykemeldte med sammensatte plager og utfordringer. Hva er de ulike aktørenes rolle når de skal hjelpe sykemeldte tilbake i jobb? Kommer de sykemeldte inn på riktig tidspunkt? Er det lett å ha en oversikt over aktuelle hjelpere og tilbud? Hvordan er samarbeidet mellom hjelperne?
I artikkelserien får du møte:
Petra Pettersen, en «gjennsomsnittspasient» i arbeidsrettet rehabilitering >
En arbeidsgiver >
En representant fra Nav >
En fastlege >
Klinikere ved Helse og arbeid poliklinikken for muskel- og skjelettsmerter ved Sykehuset Innlandet >
En kliniker ved Hernes Institutt, som tilbyr arbeidsrettet rehabilitering >
En veileder ved en frisklivssentral
En pasient/deltaker som har fått arbeidsrettet rehabilitering ved Hernes Institutt
Samhandling – det å koble tjenestene sammen og skape flyt, er ett av fem hovedsatsingsområder i den nye strategien for fagfeltet arbeid og helse.
Les mer: Den nye strategien for arbeid og helse er klar >
Les hele den nye strategien (pdf) >