Olaug Sletten er avdelingsleder for et bofellesskap for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Hun bruker én time hver dag på oppfølging av sykemeldte medarbeidere. Hun ønsker seg klarere føringer fra fastlegen om hvor mye sykemeldte kan oppfordres til å delta i på jobb.
Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Vi har tidligere fortalt om Petra Pettersen, som er «gjennomsnittsbrukeren» av arbeidsrettet rehabilitering ved Hernes institutt. Hun sliter med muskel- og skjelettplager, moderate psykiske lidelser og har vært sykemeldt i snart ett år. Både på hjemmebane og på arbeidsplassen står vanskene i kø for 42-åringen.
Vi har snakket med representanter for noen av aktørene som hjelper sykemeldte som Petra tilbake i jobb, både om deres rolle som hjelpere og om hvordan samhandlingen med andre hjelpere fungerer.
Først ut er arbeidsgiver Olaug Sletten. Hun er avdelingsleder for et bofellesskap i Elverum kommune for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Hun leder 35-40 ansatte fordelt på 21 årsverk.
Åpenhet gir forståelse
Slettens erfaring er at åpenhet om utfordringer gjør det lettere å stå i jobben tross fysiske og eller psykiske utfordringer. Som arbeidsgiver kan en da til en viss grad få til tilrettelegging av arbeidsoppgaver, og kolleger kan lettere forstå hvorfor man noen ganger har en tung dag på jobb.
Petra har vært borte fra jobb i snart ett år. Sletten ville hele tiden passet på å invitere henne på alle personalmøter og sosiale sammenkomster. Hun ville også ha ringt henne jevnlig for å høre hvordan det går.
– Ved melding om sykefravær er det viktig å ta tidlig kontakt med den sykemeldte. Petra skal føle seg ivaretatt fra første stund og jeg som arbeidsgiver må sørge for jevnlig dialog, sier Sletten.
Hun kunne også ha kontaktet personalavdelingen i kommunen for å få bistand til oppfølgingsarbeid. Ellers er Nav og fastlege nødvendige samarbeidspartnere for å få en helhetlig oppfølging.
– Regelverket og hvem som har ansvar for hva er greit avklart. Men for en yngre og ny leder uten lang erfaring er det mye å sette seg inn i, sier Sletten.
– De fleste ser etter løsninger
I den nye strategien for arbeid og helse står det blant annet «Vi trenger tjenester som er samordnet og preget av kontinuitet» (side 15).
Dette mener Sletten er viktig. Stort sett går dette samarbeidet greit. Men både fastlegene og andre instanser er presset på tid og ventetiden kan bli vel lang, legger hun til.
– Jeg kunne enkelte ganger ønsket meg klarere føringer fra fastlegen om hva arbeidstakeren trenger av oppfølging fra min side, det vil si en føring i hvor mye arbeidstakeren kan oppfordres til å delta i. Noen ganger hadde det også vært nyttig med noen tydelige føringer fra lege til arbeidstaker om hva slags ansvar han eller hun selv har for å ta tak i eget liv. Og at de bør be om hjelp hvis de ikke klarer dette selv, sier Sletten.
– Hvis Petra var en av mine medarbeidere, så hadde jeg ikke nådd målet mitt overfor henne om å være en tilstedeværende leder, sier Sletten.
Hun viser til at ryggombudet i Elverum kommune til nå har gitt undervisning til halvparten av de ansatte ved bofellesskapet. Tema har vært viktigheten av styrketrening hvis de skal stå i jobben til de er 70 år, å ha gode sko, løfte på riktig måte og så videre.
– Folk har ulik evne og lyst til å ta tak i egne utfordringer, men de fleste leter etter løsninger. Noen ganger blir imidlertid livet så tungt at man må ha ekstra hjelp eller tilrettelegging, sier Sletten – Så lenge det er begrenset hva fastlegen kan fortelle om diagnose og helsetilstand hos en arbeidstaker, så er det noen ganger utfordrende å komme i posisjon for å få klarhet i hva jeg som arbeidsgiver kan og skal gjøre. Da er det viktig at tillitsforholdet er på plass slik at jeg kan komme i posisjon til å se mulighetene ofte sammen med blant annet Nav, sier Sletten.
Hun har eksempler der den ansatte, Nav, fastlege og hun som arbeidsgiver har funnet fram til tilrettelegging og testet ut forskjellige løsninger. Det tar tid, men kan gi gode resultater.
– Det er viktig for den ansatte at den opplever at det betyr noe for tjenestemottagere, kollegaer og ikke minst en selv at den står i jobb. Å bli sett og å få tilbakemelding på mestring er essensielt for å kunne stå i jobb, sier Sletten.
– Forstår at Petra er motløs
En utfordring er at det kan være lang ventetid for eksempel hos distriktspsykiatrisk senter og enkelte behandlingsteder innen somatikken.
– Når Petra nå har gått sykemeldt i snart ett år, så blir kanskje enda tyngre å sette inn tiltak. Jeg skulle gjerne ha fått innsikt i livet hennes som helhet da problemene begynte å tårne seg opp, hvis hun hadde vært ansatt hos meg. Men som Petra fortalte i intervjuet, så følte hun at sjefen hennes ikke så henne, og arbeidsmiljøet var ikke spesielt bra. Det var i grunnen ikke så rart Petra var motløs, sier Sletten
Kanskje kan arbeidsrettet rehabilitering gi Petra en ny start, tenker Sletten.
– Men i hennes situasjon er det også mange rundt henne som skulle ha snakket sammen. Her er ikke behandling av muskelsmerter eller overgang til kun dagvakter løsningen alene, sier Sletten.
Én time hver dag til oppfølging av sykefravær
Siden diagnosen til den sykemeldte arbeidstakeren er en privatsak, forsøker Olaug Sletten å bygge en kultur for åpenhet og tillit hos sine 40 ansatte. Det legen ikke kan snakke med Sletten om, håper hun at de ansatte likevel vil ta opp med henne.
Sykefraværet hos de ansatte i bofellesskapet var i 2021 på 10,2 prosent. Dette er noe høyere en vanlig ved denne arbeidsplassen på grunn av pandemien. I snitt har altså fire av de nær 40 ansatte vært til enhver tid, fordelt på korttid og langtid. Dette gjør at avdelingsleder Olaug Sletten bruker hver dag i snitt én time av sin arbeidstid på oppfølging rundt sykefravær. Medarbeidere som blir syke må erstattes, vaktlister må endres, det må lages oppfølgingsplaner for ansatte og gjennomføres dialogmøter når sykefravær er mer enn seks uker.
Vil skape tillit og trygghet
Sykefravær gir også utfordringer for de ansatte som er på jobb og som ofte må bytte vakter og eventuelt jobbe overtid. Det kan også skape usikkerhet hos beboerne. De forventer at den og den ansatte kommer på jobb – og når vakta kommer er det en annen som dukker opp.
– Sykemeldinger har svært varierte årsaker, fra det veldig konkrete som et beinbrudd til de mer sammensatte årsakene som folks oppvekst, situasjoner i privatlivet og så videre. Noen er kronikere med en varierende helsesituasjon, for eksempel ut fra årstid. Andre har svingninger som i perioder kan gi dårlig søvn eller at sinnstilstanden når man er på jobb kan variere. Mitt viktigste bidrag her er å skape trygghet, åpenhet og tillit mellom meg som leder og den ansatte og hos kollegaene seg imellom, sier Sletten. – Her har betydningen av et arbeidsmiljø som er trygt og godt alt å si.
– Snakk om helseutfordringer
Med det mener hun at det enklere for henne som leder, for kollegene og for den enkelte medarbeider som har utfordringer at helseutfordringer blir snakket om. God tillit gir åpenhet som gjør sykemeldinger litt lettere å håndtere, mener Sletten.
– Hadde Petra jobbet hos meg og vært åpen om sine utfordringer, så kunne hun i en periode fått vakter som ikke var så belastende for henne. Hadde hun snakket om utfordringene i privatlivet kunne hun tidvis kanskje jobbet redusert. Hun kunne også fått kontakt med ryggombudet i kommunen som kunne veiledet henne i for eksempel forflytningsteknikk og om viktigheten av å forebygge belastningsskader ved å jobbe riktig samt å styrke seg selv ved fysisk aktivitet. Og da er vi inne på viktigheten av at hun selv også tar ansvar for det hun selv kan gjøre noe med, sier Sletten.
Serie: Hvordan fungerer samhandlingen rundt langtidssykemeldte?
Denne artikkelen er en del av en serie som viser eksempler på hvordan aktører i samhandlingskjeden opplever samarbeidet rundt langtidssykemeldte med sammensatte plager og utfordringer. Hva er de ulike aktørenes rolle når de skal hjelpe sykemeldte tilbake i jobb? Kommer de sykemeldte inn på riktig tidspunkt? Er det lett å ha en oversikt over aktuelle hjelpere og tilbud? Hvordan er samarbeidet mellom hjelperne?
I artikkelserien får du møte:
Petra Pettersen, en «gjennsomsnittspasient» i arbeidsrettet rehabilitering >
En arbeidsgiver >
En representant fra Nav >
En fastlege >
Klinikere ved Helse og arbeid poliklinikken for muskel- og skjelettsmerter ved Sykehuset Innlandet >
En kliniker ved Hernes Institutt, som tilbyr arbeidsrettet rehabilitering >
En veileder ved en frisklivssentral
En pasient/deltaker som har fått arbeidsrettet rehabilitering ved Hernes Institutt
Samhandling – det å koble tjenestene sammen og skape flyt, er ett av fem hovedsatsingsområder i den nye strategien for fagfeltet arbeid og helse.
Les mer: Den nye strategien for arbeid og helse er klar >
Les hele den nye strategien (pdf) >