Helse og arbeid poliklinikk: Ønsker mer tid til oppfølging og samhandling

Guro Bjørnstad, Gyda Eide og Ida Weydahl på Helse og arbeid poliklinikken ved Sykehuset Innlandet. (Foto: Privat)

På Helse og arbeid poliklinikken ved Sykehuset Innlandet får pasientene tverrfaglig utredning med fokus på både arbeid og helse. De ansatte skulle gjerne hatt mer tid til oppfølging av pasientene og til samarbeid med Nav, arbeidsgiver og andre viktige hjelpere.

Av Bjørn Kvaal   
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering   

Petra har vært sykemeldt i snart ett år. Fastlegen til Petra har henvist henne til tverrfaglig utredning ved Helse og arbeid poliklinikken for muskel- og skjelettsmerter i Ottestad, som hører inn under Sykehuset Innlandet. Her møtes 42-åringen av sosionom, fysioterapeut og lege.  

Oppgaven deres er å vurdere helheten i Petras liv. Det vil si muskelsmerter, den svake privatøkonomien, at hun føler at sjefen ikke ser henne og at hun mangler overskudd.

Og bare så det er nevnt – Petra er en tenkt person som Hernes institutt har funnet fram til for oss, basert på et gjennomsnitt av de som får arbeidsrettet rehabilitering på Hernes.  

Én dags tverrfaglig utredning

I løpet av denne dagen på poliklinikken gjøres en tverrfaglig utredning og dokumentasjon rundt Petras liv.  

Petra har i likhet med andre pasienter på forhånd fått et spørreskjema i posten med innkallingsbrevet. Her svarer hun på spørsmål om egen livssituasjon, helsesituasjon og arbeid. Pasienten fyller også ut ISIVET, som er et kommunikasjons- og kartleggingsverktøy. Dette blir utgangspunkt for den videre utredningen.   

Pasienten får fysiske undersøkelser og samtaler med tre ulike faggrupper (sosionom, fysioterapeut og lege) i løpet av utredningsdagen. Poliklinikken kan i tillegg tilby kurs i smertemestring og hvordan leve med slitenhet senere i forløpet. Alle fysioterapeutene og sosionomene ved poliklinikken har videreutdanning i kognitiv terapi og motiverende intervju, og bruker disse teknikkene i møte med pasientene. 

Petras liv «her og nå» 

På klinikken i Ottestad er Petra en pasient som seksjonsleder for klinikken, Ida Weydahl, fysioterapeut Gyda Eide og sosionom Guro Bjørnstad kjenner godt til og som utredes regelmessig. Ellers spenner pasientene fra de som er i ferd med å bli sykemeldte, er sykmeldte, er under arbeidsavklaring eller er delvis uførepensjonerte.  

– Vi kartlegger Petras fysiske funksjonsevne og lytter til hennes tanker om fysiske helseplager, hennes livssituasjon i privatlivet, jobbsituasjonen og livet som helhet. Kort sagt jobber vi ut fra en biopsykososial forståelsesmodell, sier Weydahl. 

Dette blir et øyeblikksbilde ut fra det Petra beskriver her og nå, i tillegg til at hun har fylt ut spørreskjemaet om egne vurderinger av sin livssituasjon som hun har med seg (i dag er det ingen nettløsning som gjør at hun kan sende det inn på forhånd). 

Petra trenger mer enn et poliklinisk tilbud

Poliklinikkens konklusjon er å henvise Petra videre til arbeidsrettet rehabilitering ved Hernes institutt. Dette gjør de fordi de tenker at polikliniske tilbud i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten ikke er dekkende for Petras behov for kartlegging og tiltak knyttet til videre arbeidsdeltakelse.  

Andre samarbeidspartnere som de ansatte ved poliklinikken kan vurdere, er i første omgang:

  • frisklivsentral
  • fastlege
  • psykisk helsetjeneste i Petras hjemkommune
  • andre rehabiliteringsinstitusjoner
  • andre poliklinikker

Det er disse poliklinikken samarbeider mest med. I tillegg kommer i noen tilfeller arbeidsgiver.  

– Vi leter etter pasientens iboende resurser. Dette er vi opptatt av å formidle til pasienten og til neste behandlingsledd, sier Bjørnstad.  

De mener det er viktig at epikrisen som poliklinikken sender fra seg inneholder en klar beskrivelse av hva de har valgt å ha fokus på under utredningsdagen ved poliklinikken for helse og arbeid, og hvorfor.  

Sjelden tid til å gå tilbake i historien 

– Hvilken informasjon får dere på forhånd om pasienter og deltakere som utredes hos dere? 

– Som regel informasjon fra fastlege eller en poliklinikk som har sendt henvisningen. Opplysningene kan dreie seg om smerter, arbeidssituasjonen og eventuelle tidligere behandlinger og utredninger. Men det varierer mye. Når Petra kommer til oss får vi hennes egne beskrivelser. En utfordring kan da være at det har skjedd noe konkret bare timer før vi møtes som kan påvirke hennes beskrivelser. Hendelser på jobb, i familien eller redusert eller økt smerte kan påvirke det hun vektlegger, sier Weydahl. 

Fysioterapeut Gyda Eide legger til: 

– Hvis Petra sier at behandlingen hos en fysioterapeut var mislykket, så kan det være viktig å sjekke opp hva som ligger bak en slik opplevelse. Vi undersøker litt nærmere med pasienten hva pasienten fikk av behandling, hva hun fikk i oppgave, og hvordan pasienten fulgte opp med egeninnsats. Det ville vært interessant å få høre fysioterapeutens opplevelse, men det har vi sjelden mulighet til å få utforsket.  

Samhandling: Nav i poliklinikk og mestringskurs

Nå er et nytt samhandlingstiltak underveis på poliklinikken. Planen er at «Nav i poliklinikk» skal innføres våren 2022 som en del av det tverrfaglige arbeidet. Da skal ansatte fra Nav ha kontor vegg-i-vegg med helsearbeidere to halve dager i uken. Slik skal de utfylle hverandres kompetanse ved at de sammen bidrar til at pasienten får koordinerte tiltak både fra Nav og helsetjenesten som kan bidra til videre arbeidsdeltakelse. «Nav i poliklinikk» er tatt i bruk flere steder i Norge. Ved poliklinikken i Ottestad har tiltaket vært utsatt på grunn av pandemien.

Tidligere har poliklinikken hatt et samhandlingsprosjekt med Frisklivssentralene i Ringsaker, Stange og Hamar, i tillegg til Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser ved St. Olavs hospital i Trondheim og Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse. Der utviklet de mestringskurset «Ta styring» sammen. Kurset holdes fortsatt i Frisklivssentralene i Stange og Hamar.   

Skulle gjerne hatt mer tid til oppfølging og samarbeid med Nav og arbeidsgiver

– Hva er deres hindre for samhandling med andre utenfor poliklnikken? 

– Vår jobb nummer én er utredning. Hadde vi hatt tid og ressurser, og hvis det hadde vært en prioritert oppgave hos oss, så skulle vi ha ringt pasientene etter at de har vært hos oss og hørt hvordan det går med dem. Slik kontakt vet vi mange setter stor pris på. Vi skulle også ha ringt Nav og arbeidsgiver på vegne av noen av disse pasientene, fordi ikke alle synes det er lett å fortelle om sin situasjon eller be om tilrettelegging hos sjefen. At vi noen ganger kunne gjort dette for dem kunne vært til stor nytte for en del pasienter, sier Bjørnstad og Eide. 

Videre vil det kunne hjelpe pasienten hvis de ansatte ved poliklinikken får vite mer om arbeidsgivers opplevelse av situasjonen, mener Eide:  

– Petra sier at det ikke skjer noe rundt tilrettelegging hun ønsker på jobben. Hennes opplevelse er reell, men det kan være nyttig å høre flere aktørers beskrivelse. Slik dialog kan være avklarende, og det kan fortelle neste ledd etter utredningen hos oss hva som kan være lurt å vektlegge i videre behandling eller hva som bør utredes nærmere. 

Poliklinikken har ikke tett samarbeid med Nav arbeidsslivssenter, først og fremst fordi klinikken ikke har kapasitet eller ressurser til å følge pasientene over så lang tid.  

Derimot kan ansatte på poliklinikken bistå Nav-veiledere med helseopplysninger om den enkelte arbeidstaker når dette er lovlig og relevant. Slik informasjon vil kunne avlaste spesialisthelsetjenesten. Dette kan redusere antall timer i terapirommet som arbeidstakeren må delta på – og som noen ganger kan være belastende. 

Krevende å ha oversikt over tilbud i kommunene

De ansatte i Ottestad har skriftlig oversikt over en del behandlingstilbud de kan samhandle med. Blant annet kurs og gruppetilbud ved Frisklivssentraler og psykisk helse i den enkelte kommune. Men de har pasienter fra hele Innlandet, så det er mange kommuner å ha oversikt over.  

– Vi kommuniserer en del på mail med blant annet frisklivskoordinatorene, da tilbudene stadig er i endring. Sosionomene og fysioterapeutene ved poliklinikken har jobbet her fra syv til opptil 12 år, så de har god oversikt basert på erfaring og kunnskapsdeling og fag og forskning de leser om. Og vi har gode kolleger som jobber ute i kommunene vi kan spørre, og sosiale medier brukes mye for å dele tips og nyttig informasjon, sier Gyda Eide.  

I sosiale medier deler ofte frisklivssentraler og lokale fysioterapeuter kurs og gruppetreningstilbud de holder, og Nav annonserer tiltak de tilbyr.

Får hjelp til å se muligheter til tross for plager

Petra sier hun skulle hatt «oppskrift på et bedre liv». Dette er et ønske de ansatte på poliklinikken ofte hører fra pasienter som er til utredning. 

– Vi må ikke være redde for å snakke om hjelp til selvhjelp. Hva kan de gjøre når de føler ensomhet, hvordan kan de jobbe med aksept, hvordan bruke aktivitetsregulering og leve med de langvarige smertene og plagene. Og hvilke muligheter har de ut tross plagene de opplever. Derfor må vi snakke om helse og arbeid som en helhet, sier Weydahl.  

Sosionomen og resten av teamet bruker ofte noe tid på dette. De råder pasienten til å kontakte tillitsvalgt på sin arbeidsplass og innlede dialog med sjefen, og å snakke med sin Nav-veileder om dette. Vanskelig forhold til leder og utfordringer med arbeidsmiljøet blir ofte delt og jobbet med blant pasientene som deltar på mestringskurset LIFT ved Poliklinikken. 

Ønsker mer fokus på arbeid i utredning og rehabilitering

– Hva ville dere har gjort hvis dere var sjef for Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet for en dag? 

– Jeg tror at pasientene trenger mer helhetlig forståelse fra flere aktører. Jeg ville vært tydeligere i føringene for spesialisthelsetjenesten når det gjelder satsing på arbeidsfokus i utredning og rehabilitering. Prosessen for pasienten er viktig og en jevnlig validering fra aktørene kan være vesentlig i arbeidsrettet rehabilitering, sier sosionom Guro Bjørnstad.  

Fysioterapeut Gyda Eide ville lagt til rette for mer arbeid ute på arbeidsplassene, der fagpersoner fra Helse og arbeid poliklinikkene kunne møte arbeidstakere på jobb, også før de blir pasienter. Hun tror at det å spre kunnskap om smerter og plager, hjelpe mennesker til å se sammenhenger, og veiledning i hvordan fungere best mulig på jobben, fysisk og psykososialt, er noe veldig mange kan ha nytte av.  

– Arbeid betyr mye for folks helse 

Ida Weydahl er enig.   

– Det hadde vært nyttig om en forståelse for at arbeid er viktig for å kunne ha en god helse var mer integrert i alle deler av helsevesenet og samfunnet for øvrig. Dette hadde vært nyttig både for livskvaliteten og for økonomien til den enkelte og for Norge, sier hun. 

Serie: Hvordan fungerer samhandlingen rundt langtidssykemeldte?
Denne artikkelen er en del av en serie som viser eksempler på hvordan aktører i samhandlingskjeden opplever samarbeidet rundt langtidssykemeldte med sammensatte plager og utfordringer. Hva er de ulike aktørenes rolle når de skal hjelpe sykemeldte tilbake i jobb? Kommer de sykemeldte inn på riktig tidspunkt? Er det lett å ha en oversikt over aktuelle hjelpere og tilbud? Hvordan er samarbeidet mellom hjelperne?

I artikkelserien får du møte:
Petra Pettersen, en «gjennsomsnittspasient» i arbeidsrettet rehabilitering >
En arbeidsgiver > 
En representant fra Nav >
En fastlege >
Klinikere ved Helse og arbeid poliklinikken for muskel- og skjelettsmerter ved Sykehuset Innlandet >
En kliniker ved Hernes Institutt, som tilbyr arbeidsrettet rehabilitering >
En veileder ved en frisklivssentral
En pasient/deltaker som har fått arbeidsrettet rehabilitering ved Hernes Institutt

Samhandling – det å koble tjenestene sammen og skape flyt, er ett av fem hovedsatsingsområder i den nye strategien for fagfeltet arbeid og helse.

Les mer: Den nye strategien for arbeid og helse er klar >
Les hele den nye strategien (pdf) >

Meny