Hernes Institutt: – Samhandling, samtidig innsats og kort ventetid er viktig

Fysioterapeut Erlend Haukland Våge ved Hernes Institutt
Erlend Haukland Våge er fysioterapeut ved Hernes institutt. (Foto: Privat)

Etter arbeidsrettet rehabilitering har mange pasienter fått sterkere tro på å komme tilbake i jobb. – Derfor er det viktig at det er lagt en god plan for oppstart i jobb i samarbeid med arbeidsgiver, eller at det blir rask oppstart i planlagte tiltak i Nav. Dessverre skjer ikke det bestandig. 

Av Bjørn Kvaal 
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering   

Det sier Erlend Haukland Våge. Han har jobbet som fysioterapeut i ni år, de åtte siste ved Hernes Institutt. Pasienter med sammensatte lidelser som trenger hjelp på en rekke områder samtidig møter han daglig.  

– Pasientene mister motet mens de venter 

– «Alle» er opptatt av sømløse overganger i behandlingsapparatet, fordi langvarig venting ofte fører til motløshet og resignasjon hos pasientene. Derfor har vi alt å vinne på å styrke samhandling og sammenkoble tjenestene innen arbeid og helse, sier Våge. 

Å skape slik flyt er et av fem hovedsatsingsområder i den nye strategien for arbeid og helse

En del pasienter skal inn i Nav-tiltak etter opphold på Hernes. Ofte er det ventelister på slike tiltak, og det fører til at pasientene må gå hjemme i flere uker eller måneder før de får begynt i et tiltak. Dette skjer til tross for at de fleste er enige om at en slik ventetid er uheldig.  

– Mot slutten av rehabiliteringsprosessen har pasienten alltid en plan for hva som skal skje videre. Da er det uheldig at prosessen stopper opp fordi de må vente på videre tiltak, sier Våge. 

Mener Nav burde få epikrisen 

– Hva må til for at andre aktører etter Hernes har nok informasjon til at de går inn i den samme saken, og ikke en ny? 

– Epikrisen må være god, og gi en grundig beskrivelse av hva pasienten har deltatt på av aktiviteter og tiltak. Vi må også beskrive fysisk og kognitiv funksjon, og hva vi tenker om veien videre i oppfølgingsarbeidet, sier Våge.  

Det er også viktig at de samarbeider med relevante aktører underveis i rehabiliteringen og når pasienten skrives ut.  

– Tidligere fikk pasienten, fastlege og Nav epikrisen. Nå er det bestemt at Nav ikke skal få epikrisen direkte fra oss. Dette hører vi savnes av medarbeidere hos Nav og en del pasienter, og det har svekket samhandlingen, sier Våge. 

Trenger avklaring om økonomi 

Det hender at pasientene ikke har fått innvilget arbeidsavklaringspenger når de kommer til Hernes.  

– Usikkerheten rundt egen økonomi skaper mye stress og gjør rehabiliteringen vanskelig. 

Mangler en slik avklaring er det svært viktig at det blir tatt tak i før pasienten kommer til oss, sier Våge. 

Vi har tidligere fortalt om Petra Pettersen. Hun er en tenkt person Hernes Institutt har funnet fram til, basert på gjennomsnittspersonene de bistår med arbeidsrettet rehabilitering. Petra er i midten av 40-årene, er sykemeldt fra jobben på sykehjemmet i bygda og har en rekke diffuse smerter. Hun har vært sykemeldt i snart ett år. Privatlivet er ikke bra, og Petra føler hun ikke mestrer rollen som mor, ektefelle og arbeidstaker.  

– Vi trenger å danne vårt eget bilde 

Petra starter et seks eller åtte ukers døgnbasert opphold på Hernes. Hun har mulighet til å kontakte Hernes i en oppfølgingsperiode på ett år etter oppholdet.  

Et team med en rekke profesjoner møter henne når hun kommer inn porten på institusjonen nord for Elverum. 

Etter samtale og undersøkelse hos lege og fysioterapeut, møter Petra idrettspedagogen. Deretter blir det samtale med attføringskonsulent, og ergoterapeut for de som har et arbeidsforhold. 

Petra har fortalt om sin livssituasjon en rekke ganger tidligere til andre ansatte i helsevesenet, Nav og til arbeidsgiver. På Hernes må hun gjenta beretningen. Det er fordi Våge og kollegene ønsker å bli kjent med Petra og finne ut av hvordan hennes livssituasjon er slik hun har det her og nå. De skal kartlegge hennes barrierer og ressurser mot arbeid, og deretter bestemme hvilke tiltak de setter i gang.  

Tar tidlig kontakt med Nav og arbeidsgiver

– Når vi jobber som et tverrfaglig team er det viktig at alle i teamet har en felles forståelse av Petras situasjon og hva vi skal jobbe videre med for å hjelpe henne, sier Erlend Haukland Våge. – Det er viktig å skape en god allianse, og at pasienten forstår at hun skal være aktiv i egen rehabiliteringsprosess. Vi skal veilede, og forsøker å få pasienten til å reflektere og komme med løsninger selv. Det er også viktig at pasientene opplever trygghet og mestring i rehabiliteringen. Derfor er vi opptatt av å lytte, skape dialog og bygge tillit. 

Våge kan forstå at Petra er frustrert over at «alt» i livet hennes er vanskelig, og at det er vanskelig å se lyspunkter. 

– Det er mange som har forsøkt å hjelpe henne, men samhandlingen og muligheten for å se en helhet i livet hennes har manglet. Dette skal vi jobbe med under den arbeidsrettede rehabiliteringen. Derfor vil vi tidlig i oppholdet ta kontakt med de instansene det er aktuelt å samarbeide med, som Nav, arbeidsgiver og andre det er naturlig å informere og involvere, sier Våge. 

– God samhandling styrker troen 

Flere av pasientene på Hernes institutt er i arbeid, men står i fare for å bli sykemeldt på grunn av psykiske og/eller fysiske plager. Andre har vært utenfor arbeidslivet i flere år.  

Enkelte pasienter sier til Våge og kollegene at «her skulle jeg vært for ti år siden». 

– Det er en naturlig påstand. Å gå sykemeldt og arbeidsledig over lengre tid kan føre til utenforskap og gjør noe med en både fysisk og psykisk, sier Våge. – Dette kan i noen tilfeller være årsak til at pasienter virker umotiverte når de kommer hit, de har mistet troen på å komme tilbake i jobb, og ser ingen muligheter. 

– Er det likevel et håp? 

– Det er alltid et håp, ting kan alltid bli bedre, sier Våge. – Sjansen for å lykkes øker når flere samarbeider godt og samtidig. 

– Samhandling er viktig også internt 

Han er opptatt av at samhandling bør skje på tvers av aktørene innen helse og innen arbeid i samfunnet. Men han er også opptatt av å fortelle at samhandlingen mellom de ansatte på Hernes også er viktig og er en villet satsing. Der yrkesgruppene tidligere satt på hvert sitt kontor, har teamene nå felleskontor. Det gjør det lettere å dele informasjon og at flere tar del i uformelle samtaler om pasientene. 

Disse samtalene kommer i tillegg til de formelle møtene de ansatte har to ganger i uken. Felleskontor bygger også forståelse for kunnskapen og tankesettet til andre profesjoner.  

Den interne samhandlingen forutsetter tilrettelegging og forankring hos alle ansatte.  

– Å endre vaner tar tid 

– Vår erfaring er at samhandling gir bedre resultat. Derfor er det viktig at vi får tilstrekkelig med tid til å jobbe med pasienten ut fra hans eller hennes situasjon. Mange pasienter har en kompleks livssituasjon. Å endre vaner er tidkrevende, og pasientene må få tid til å erfare hva som fungerer for dem. Det er viktig at myndighetene og vår oppdragsgiver forstår at dette er tidkrevende prosesser, sier Våge. – Vi hører ofte pasientene fremheve at god tid var en viktig faktor for å lykkes. Dette fordi det tar tid å lande, forstå, begynne arbeidet med å gi seg selv en ny start i livet og bearbeide og utfordre sin livssituasjon. 

– Viktig og utfordrende å få ut informasjon om tilbudet 

De ansatte på Hernes jobber tett med Nav Elverum og lokale fastleger. Frisklivssentraler er de også i kontakt med. En utfordring er at ansatte de samarbeider med kommer og går, og ikke alle nye medarbeidere kjenner godt til arbeidsrettet rehabilitering og til Hernes institutt.  

Før pandemien inviterte de regelmessig leger og Nav-ansatte til instituttet, for å gi dem et innblikk i fagfeltet. De fikk informasjon om hvordan Hernes jobber, og gjestene fikk delta på lignende aktivitetsøkter som pasientene er med på. 

– Det er alltid viktig å spre informasjon om hvem vi er, og hva vi jobber med. Slikt informasjonsarbeid er utfordrende fordi vi har pasienter fra store deler av landet. Derfor er det viktig at faggrupper fra arbeid og helse kan møtes for å diskutere hvordan vi jobber med å få mennesker med helseutfordringer tilbake til arbeidslivet, sier Våge. 

Serie: Hvordan fungerer samhandlingen rundt langtidssykemeldte?
Denne artikkelen er en del av en serie som viser eksempler på hvordan aktører i samhandlingskjeden opplever samarbeidet rundt langtidssykemeldte med sammensatte plager og utfordringer. Hva er de ulike aktørenes rolle når de skal hjelpe sykemeldte tilbake i jobb? Kommer de sykemeldte inn på riktig tidspunkt? Er det lett å ha en oversikt over aktuelle hjelpere og tilbud? Hvordan er samarbeidet mellom hjelperne?

I artikkelserien får du møte:
Petra Pettersen, en «gjennsomsnittspasient» i arbeidsrettet rehabilitering >
En arbeidsgiver > 
En representant fra Nav >
En fastlege >
Klinikere ved Helse og arbeid poliklinikken for muskel- og skjelettsmerter ved Sykehuset Innlandet >
En kliniker ved Hernes Institutt, som tilbyr arbeidsrettet rehabilitering >
En veileder ved en frisklivssentral
En pasient/deltaker som har fått arbeidsrettet rehabilitering ved Hernes Institutt

Samhandling – det å koble tjenestene sammen og skape flyt, er ett av fem hovedsatsingsområder i den nye strategien for fagfeltet arbeid og helse.

Les mer: Den nye strategien for arbeid og helse er klar >
Les hele den nye strategien (pdf) >

Meny