Nyheter

Oppfølgingstjenesten skal tilby oppfølging til all ungdom fra 15 år og oppover som står utenfor videregående opplæring. Men Henrik og andre som har høyt skolefravær og viser tegn på utenforskap trenger tverrfaglig innsats for å motiveres til skolegang allerede fra grunnskolen. 

Av Bjørn Kvaal   
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering 

Det mener Therese Sando. Hun er fagkoordinator i Oppfølgingstjenesten (OT) i Vestfold og Telemark og har ansvar for tjenestens arbeid i Grenland. 

 – Tegnene på det som kan føre til drop out kommer ofte tidlig i et barns liv. Å jobbe med disse unge starter for vår del når de er 15 år. Men tiltak for å motivere til å fullføre utdanning må settes inn langt tidligere. I tillegg kan overgangen fra ungdomsskole til videregående skole være en kritisk fase. Dette krever tett oppfølging hvis vi skal redusere faren for drop out fra skole og opplæring, sier Sando. 

To av hundre faller ut 

97 prosent av elevene fra grunnskolen søker seg inn til videregående opplæring. Oppfølgingstjenesten gir tilbud til de som ikke søker og elever som slutter underveis i skoleåret. På landsbasis utgjør de to-tre siste prosentene i alt 11 300 mennesker (juni 2022).   

For Vestfold og Telemark er antallet 1141 personer:  

• 600 er i aktivitet i Oppfølgingstjenesten
• 273 er «avklart» – det vil si er i militæret, er syk, har takket nei til oppfølging og lignende  
• 237 er under oppfølging
• 31 er definert med «ukjent aktivitet»  

Alle skal følges opp 

Sando og kollegene har kontor på Talenthuset i Skien, hvor de har Kompetansesenteret og Nav Skien som kontornaboer. Målet til Talenthuset er at ungdom fra 15 til 29 år skal få en helhetlig oppfølging ut fra egne behov.  

Oppfølgingstjenesten skal ha oversikt over og følge opp unge i alderen 15 til 21 år som ikke er i videregående opplæring. De skal bidra til at ungdommene får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansegivende tiltak.  

Målet er å få de unge tilbake i utdanning og opplæring. De som takker nei blir likevel kontaktet på nytt tre-fire ganger i året, fordi situasjonen deres kan endre seg. Da vil OT være der.   

Noen unge deltar på aktivitetstilbud i regi av OT. Dette er også en god måte for de OT-ansatte å bli kjent med ungdommene på. Denne kunnskapen bruker de også når de skal finne praksisplasser i arbeidslivet. Jo mer de vet om ungdommen og om bedriftene, jo bedre kan de forberede begge partene på behov og forventinger.  

Inviterer til avklaringsmøte 

Oppfølgingstjenesten (OT) er en lovpålagt tjeneste i alle fylker. Men fylkene velger selv hvordan de organiserer tjenesten. I distriktene i Telemark er OT-ansatte i tillegg rådgivere i videregående skoler. 

Når en ungdom vil avslutte utdanning i skole eller læretid, skal skole eller opplæringskontor invitere OT til et avklaringsmøte. Her deltar også ungdommen. 

– «Henrik» møter vi ofte. Vi har tilbudt råd og veiledningssamtaler, vi har kartlagt hans bakgrunn og hans mål og ønsker og satt i gang tiltak. Nå har han blitt 21 år, og vårt ansvar avsluttes, sier Sando. 

– Noe av nøkkelen ligger i organisering og plassering av ansvar. Vi må definere hvem denne «noen» som tar ansvar skal være.

Therese Sando, fagkoordinator i Oppfølgingstjenesten i Vestfold og Telemark

– Bra at Nav er i skolen 

Nav, Fagopplæring, PPT, skole, fastlege, spesialisthelsetjeneste, barnevern og barne- og ungdomspsykiatri er de OT samarbeider mest med.  

– En utvikling de senere årene er at Nav er mer inne i skolen, noe jeg synes er meget positivt. Det viser hvordan Nav i større grad ser viktigheten av at unge får en utdanning som kvalifiserer dem videre i arbeidsmarkedet. Men fordi flere aktører tar, eller kan ta, ansvar for Henrik, er det viktig at vi snakker sammen. Vi trenger skreddersøm, blant annet fordi ungdommene skal slippe å fortelle historien sin på nytt gang etter gang. Det gjør også at prosesser fort kan stoppe opp, sier Sando. 

– Hvordan kan dere og andre som skal bistå Henrik bli flinkere til å snakke sammen? 

– Noe av nøkkelen ligger i organisering og plassering av ansvar. Vi må definere hvem denne «noen» som tar ansvar skal være, sier Sando. 

– Se til Larvik 

Hun mener Larvik kommune her er et eksempel til etterfølgelse. De har et godt fungerende ungdomsutvalg hvor Nav koordinerer og kaller inn til møte med spesialisthelsetjeneste (DPS og Bup), minoritetsrådgiver, helsestasjon, Oppfølgingstjenesten, barnevern, videregående skole og andre hver fjortende dag. På møtene drøftes enkeltungdom, som har gitt samtykke til dette, som kan ha behov for oppfølging. Og ansvar blir plassert. 

– Her er jobben med å koordinere tjenestetilbud plassert. Dette gir et godt tverrfaglig samarbeid rundt den enkelte ungdom. Vi vet av erfaring at det vanligvis tar tid å få til møter med flere instanser samtidig, og en slik ordning som ungdomsutvalget er, gir forutsigbarhet for møtedeltakerne, sier Sando. 

Har tro på endring av opplæringslov 

Andre endringer hun har forventinger til er en ny opplæringslov som skal erstatte dagens lovverk. Den nye opplæringsloven med forskrifter skal etter planen bli innført fra skolestart 2024. I høringsuttalelsen legges det blant annet vekt på alle skal få mulighet til å fullføre sin utdanning uten dagens tidsbegrensinger. Et annet forslag er at målgruppen til Oppfølgingstjenesten utvides til fylte 24 år. 

– Dette vil være viktig. Mange ungdommer har behov for tilpasset opplæring underveis i skoleløpet, sier Sando. – Og da er ofte litt ekstra tid nøkkelen til suksess. 

Siden Henrik er 21 år, ville det vært naturlig for OT å sette ham i kontakt med Nav. Hadde han vært yngre ville det i mange tilfeller også vært riktig å få til et parallelt samarbeid med Nav, da dette kan gi gutten økte muligheter videre.  

Vil kontakte fastlegen på nytt 

Da ville de forsøke å finne svaret på hvorfor Henrik har blitt sittende på gutterommet og game, og hvorfor han har avbrutt én utdanning, og nå er i ferd med å gi opp læretiden. Trenger han hjelp til å stå i utfordrende situasjoner, hvordan kan det i så fall skje? Sando ville også vurdert å anbefale «Henrik» at de sammen skulle tatt kontakt med fastlegen igjen, siden Henrik sier han fortsatt har ryggplager. 

– Vi er et frivillig tilbud og det er opp til ungdommen selv om de ønsker å motta bistand fra oss. Derfor er det viktig å komme i posisjon gjennom motivasjon, trene dem på relasjoner med andre unge, gi de gode mestringsopplevelser og la de gjøre noe de er gode på. Hva slags arbeidspraksis eller jobb finnes der de får drive med det de liker? For noen, og kanskje for Henrik, kan arbeidspraksis eller arbeid være viktig i en periode, før han tar opp igjen utdanning og læretid, sier Sando. 

Vil du vite mer om ungt utenforskap?

På vår temaside finner du rapporter, opptak av webinar og annet bakgrunnstoff om ungt utenforskap >