Nyheter

– Skal jeg legges inn? tenkte den unge lærlingen. Han skulle på rehabiliteringsopphold. En omvisning og møte med ansatte gjorde ham tryggere på hjelpen han skulle få. 

Av Bjørn Kvaal 
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering   

– Berg- og anleggsbransjen er vel ikke kjent for å gå i tet når det gjelder å snakke om psykiske problemer. Men vi er jo et speilbilde av befolkningen. Derfor jobber vi for åpenhet og å fange opp helseutfordringer så tidlig som mulig hos dem som vil inn i bransjen vår. 

Det sier opplæringskonsulent Benny Engelstad. 

Tre ungdommer kunne ha sluttet 

Han jobber i Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (Okab) i Buskerud, Vestfold og Telemark. De jobber for bedrifter og virksomheter om inntak og opplæring av lærlinger og lærekandidater. 

Alle medlemmer av Maskinentreprenørenes Forbund er tilsluttet opplæringskontor, som dekker hele Norge gjennom sine ti avdelinger. 

Bare i hans region mener Engelstad at de har hjulpet tre lærlinger hittil i 2022 som var i ferd med å forlate bransjen på grunn av psykiske problemer. Gjennom en avtale med Rehabiliteringssenteret AiR fikk ungdommene, som var i andre halvdel av tenårene, rask oppfølging. 

Måtte trygges før de fikk hjelp 

Men først måtte de trygges. Noen tenkte at de skulle «legges inn», og da ville det være enda vanskeligere å fortelle venner og kolleger om sine psykiske utfordringer. 

– Derfor ble en omvisning i lokalene hos AiR, møte med ansatte og en prat om opplegg og formål viktig. Det trygget dem og styrket dem i motivasjonen for det fire uker lange oppholdet, sier Engelstad. 

Alle tre er nå tilbake som lærlinger. De har blitt litt sikrere i eget liv, fått kunnskap om hvordan møte utfordringer og ser at alle mennesker har oppturer og nedturer i livet. 

– Uten denne oppfølgingen tror jeg bransjen vår hadde mistet disse tre medarbeiderne, og jeg vet ikke hva slags liv de ellers hadde fått, sier Engelstad. 

Fikk Nav og AiR på laget 

Tilbudet har kommet på plass gjennom en ordning Nav har om Inkluderende arbeidsliv og ressurser herfra, og en avtale Okab har inngått med AiR. 

– Vi ansatte i Okab er ikke helsearbeidere. Denne kunnskapen må vi få inn gjennom avtale med andre. Men ved å være mye sammen med de unge og bli kjent med hvem de er, så kan vi lettere se hvem som kan trenge litt ekstra hjelp for å kunne håndtere livet og ikke minst overgangen fra skole til lærlingetid og arbeidsliv, sier Engelstad. 

Tett oppfølging mener han har bidratt til at 95 prosent av ungdommene nå fullfører lærlingetida. 

Nye klær gir ofte god prat 

Når ungdommene er på skolen, skal de blant annet forberedes til 300 timer med praksis – altså før de skal ut som lærlinger. Da kommer Engelstad og kollegene til skolene med arbeidsklær betalt av Maskinentreprenørenes forbund som elevene skal bruke i praksisperiodene. Dette gjør de fordi ikke alle elevene har penger til å skaffe slikt utstyr selv. Men også for å snakke med dem, høre hva de er opptatt av og å hjelpe til å finne rett type bedrift hvor de kan ha praksis. 

– Etter å ha møtt mange ungdommer ser jeg at en del er veldig gode til å svare for seg. Det kan være bra. Men det kan også være tegn på at de skjuler personlige problemer og er trent i å snakke seg vekk fra fortellinger om egne utfordringer. En del har hatt en vanskelig oppvekst, kanskje har de opplevelser de ikke har fått bearbeidet. Disse ungdommene prøver vi å gi litt ekstra oppfølging, sier Engelstad. 

Ønsker mer informasjon om elevene 

Når lærlingene møter ansatte fra Okab eller når de kommer ut i bedriftene for praksis og senere lærlingetid, har ikke skolene gitt Okab noen opplysninger om eventuelle utfordringer eleven har eller tiltak som skolen har gjort. Dette er opplysninger Okab kunne hatt nytte av å kjenne til. 

– For å gi best mulig hjelp snarest mulig, og å finne rett type bedrift hvor de kan få plass som lærlinger, så hadde slike opplysninger ofte vært nyttige. I dag får vi ikke slik informasjon – trolig på grunn av personvern. Det er forståelig at vi har slike regler, men her mener jeg reglene bidrar til å forsinke hjelp som elevene kan trenge. Og som kunne gjort dem bedre rustet til å gjennomføre lærlingetid, sier Engelstad. 

Henrik velger dataspill 

«Henrik» (21) dropper stadig ut av lærlingetid, og bor i en liten leilighet ved hjelp av Nav-støtte og pengehjelp fra moren. Faren er oppgitt over at han bruker nettene på dataspill framfor å komme i jobb. 

Og Henrik vil gjerne i jobb. Men han får det ikke til. Ryggen er vond, han klarer ikke å strukturere livet sitt og går til sengs når andre går på jobb eller skole. Den fysiske formen er dårlig, vekten øker. Han har også få venner, fordi han synes det er vanskelig å ta kontakt med nye folk. Og de han kjenner har enten reist fra stedet han bor eller er på jobb eller i utdanning på dagtid når han sover. 

Den nye strategien for arbeid og helse sier «Vi trenger tjenester som er samordnet og preget av kontinuitet. Hverken NAV eller helsetjenestens virkemidler er alene tilstrekkelige for å bistå personer med sammensatte helse- og livsproblemer. Dette gjør at helsetjenestene og Nav må samarbeide bedre for å kunne møte brukernes behov for tjenester». 

Tror alle andre «lykkes» 

– Vi kjenner «Henrik». Og mitt inntrykk er at det blir flere som ham. Årsaken vet jeg ikke. Men disse unge har noen likehetstrekk. Mange har hatt en vanskelig oppvekst, ofte er familien splittet. I sosiale medier kan de se hvordan andre framstiller livet sitt som tilsynelatende lykkelige og hvordan de på en god måte håndterer utfordringer, og at de har mange venner. Samtidig settes det i dag krav og det er forventinger som ikke alle mestrer så bra, sier Engelstad. 

Han legger til at hans bransje har mange ungdommer som tåler livets utfordringer godt. Men at det her, som over alt ellers, er noen som trenger litt ekstra støtte og veiledning i en periode. 

Kan bruke «rød knapp» 

Siden Okab selv ikke har helsekompetanse, har de inngått avtale med selskapet Avonova, en privat tilbyder av bedriftshelsetjenester. Dette er en «rød knapp»-ordning som de kan bruke når de mener det haster med å komme i gang med hjelpetiltak.  

– Fylkeskommunen har et bedriftshelsetilbud som kan være bra for våre lærlinger, men hvis det er noe akutt klokken to om natten så er det ikke alltid tid til å vente, sier Engelstad. 

Dette tilbudet kom i gang etter en avtale som Okab i Vestfold, Telemark og Buskerud opprinnelig inngikk med bedriftshelsetjenesten på Kongsberg. 

Ordningen gjør at unge kan få akutt hjelp og videre oppfølging. 

Må ha beredskap når folk og utstyr trenger hjelp 

Ordningene Okab har med «rød knapp» og med samarbeidet med AiR koster penger.  

– Noen ungdommer trenger slik oppfølging, og bransjen vår har nytte av å se at utenforskap har en kostnad både for mennesker og bedriftene. Bransjen vår er opptatt av produksjon, men det er naturlig at det kan bli litt for mye våre medarbeidere akkurat som koblinger og hydraulikkslanger på en gravemaskin kan ryke. Begge deler må vi ha beredskap og rutiner for, sier Engelstad. 

Vil du vite mer om ungt utenforskap?

På vår temaside finner du rapporter, opptak av webinar og annet bakgrunnstoff om ungt utenforskap >