Nyheter

 Når fastlege Kristin Prestegaard møter unge som Henrik, setter hun av tid til noen få, lengre konsultasjoner. Slik kan hun bli bedre kjent med hans bakenforliggende problemer. Men før møtet skulle hun gjerne hatt opplysninger om Henrik fra Nav.  

Av Bjørn Kvaal   
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering   

– Nav sier at de av hensyn til taushetsplikt ikke kan sende meg opplysninger om hvilke vedtak som er gjort med Henrik. Jeg har også en taushetsplikt, men her skal vi bistå samme person. Det hadde vært til stor hjelp om de kunne sendt et resyme av hva de har gjort. 

– Unge pasienter føler utenforskap 

Hun var utdannet lege i 1983. Med sin lange fartstid i yrket har hun mest godt voksne og eldre, faste pasienter. Yngre mennesker som Henrik møter hun tre-fire ganger i året. Men de har en del fellestrekk og er nokså like Henrik i livssituasjon. De føler utenforskap, får kritikk og noen ganger kjeft av foreldre fordi de ikke følger tradisjonelle utdanningsløp og kommer i jobb. Ofte har de en personlighet, en sårbarhet eller har hatt opplevelser som gjør at de ikke mestrer motgang så godt. 

 – Min jobb er å finne bakenforliggende årsaker. Ofte starter disse unge med å plassere årsaken til sine problemer hos skolen, læreren, Nav eller foreldrene. Men etter hvert kommer det fram en sårbarhet, kanskje lite støtte i familien og tristhet fordi de ikke mestrer utfordringer slik andre unge tilsynelatende gjør, sier Prestegaard. 

Tre metoder for å finne årsaken til ryggsmertene 

Hun legger til: 

– Det går nokså fort å vurdere hva som er årsaken til den vonde ryggen, hodepinen eller ømme skulderen.  

For å finne fram til dette, bruker Prestegaard tre metoder: Tid, interesse for pasienten og kognitiv terapi. 

• Tid: Det trengs tid for å skape tillit hos pasienten når det er underliggende årsaker til folks utfordringer. Prestegaard rydder derfor tid til noen få, men litt lengre konsultasjoner. Dette mener hun lønner seg på sikt. 
• Interesse for pasienten: Møtet med pasienter og interesse for problemløsning er viktig for å trives på kontoret og å gjøre en god jobb. 
• Kognitiv terapi: Prestegaard har tatt utdanning i denne behandlings- og samtalemetoden. Metodikken gjør at hun får pasienten til å sette ord på egne utfordringer, ofte uten at det er hun selv om sier noe om dette eller foreslår løsninger. 

Kognitiv terapi får fram pasientens forslag til løsninger

– Jeg har hatt nytte av å lese fastlegekollega Cathrine Abrahamsen sine erfaringer i samtale med unge pasienter og bruk av et samtaleverktøy. Det er basert på kognitiv terapi. Det er fort å glemme å spørre hva pasienten selv tenker om sitt problem. Hvilke løsninger har vært forsøkt eller vurdert? Ofte er våre råd ikke det pasienten selv ønsker, sier Prestegaard. 

Jo tidligere problemene tas tak i, jo lettere er det å løse dem. Men Prestegaard vet ofte lite om hva slags oppfølging Henrik og andre unge har fått i forkant, før de kommer til henne. 

– Nå er det ganske høy terskel før Henrik tar kontakt med meg som lege, trolig har han en klar oppfordring fra sin Nav-veileder om å bli undersøkt av meg for å få svar på hva ryggplagene skyldes. Men før Henrik kommer til meg, hadde jeg hatt nytte av å få informasjon fra Nav om hva slags tilbud og oppfølging Henrik har fått tidligere og erfaringene herfra. Nå må jeg starte fra null, og det blir en litt lengre veg til målet, sier fastlegen i Skien. 

Ønsker å vite hva Nav har foreslått 

Prestegaard mener Nav – gjerne i samråd med Henrik, kunne ha gitt henne en del opplysninger om ham, uten at det hadde kommet i konflikt med personvern.  

 – Jeg kan ikke utelukke at Henriks ryggplager har en fysisk årsak. Men gjennom samtale vil det trolig bli avdekket at Henriks utfordringer ligger på et annet plan. Dette må jeg få ham til å sette ord på. Og jeg vil gjerne finne ut hva han selv mener er vegen til et bedre liv, og for eksempel hva Nav har foreslått og hvilke tiltak som er forsøkt. Hvis jeg hadde visst mer om det siste, hadde jeg hatt et bedre kunnskapsgrunnlag når Henrik og jeg snakker sammen, sier Prestegaard. 

Vil gjerne spare tid 

Hun legger til at Nav, og også Talenthuset i Skien og helsesykepleiere i skolen, gjør mye godt arbeid. Men det de oppnår av gode resultat hører hun sjeldent om, fordi hun ofte ikke trengs å bli involvert. Hun oppsøker heller ikke disse ungdommene, hun har heller ikke faste møtepunkt med disse instansene. 

– Når disse kontakter meg fordi de mener brukeren kan ha nytte av det, er bakgrunnsinformasjon som regel alltid nyttig for meg å kjenne til. Hva slags mål er satt, hva tenker de om realismen i målene og hva har de unge selv uttalt? Opplysningene må jeg sjekke ut med pasientene når jeg møter dem, men da har jeg et bakteppe av opplysninger som jeg ha nytte av, sier Prestegaard. 

Hun legger til at en raskest mulig oppfølging av Henrik er viktig, slik at negative tanker og handlinger ikke fester seg for godt. 

Dialogmøte: Pasienten blir sett, og får ansvar 

Etter seks måneder med sykemelding møtes Henrik, Prestegaard og Nav-veileder. Hadde Henrik vært i jobb, kunne arbeidsgiver også deltatt. Her snakker de om Henriks utfordringer og om hans tanker om vegen videre. Slike møter opplever Prestegaard som nyttige for pasientene, fordi det ansvarliggjør dem og de ser at noen vil dem vel.  

Henrik skal få hjelp, men han må også bidra selv. 

– Men hvis ting fortsatt er for komplisert for Henrik, er det viktig å finne ut hvorfor det er slik, sier hun. 

Ber Nav om møter og hjelp ved behov

– Hvis tid er en faktor her – burde møtene vært tidligere? 

– Hvis jeg vurderer at det er til nytte for pasienten, så kan jeg be Nav om et møte tidligere. Det forutsetter at jeg har kontakt med Henrik og kjenner problemstillingen. Nå er det er ikke alltid nødvendig at fastlege behøver å delta, altså at Nav, pasient og arbeidsgiver kan møtes, men det kan være relevant hvis det er medisinske forhold, rusbruk og lignende som tilsier det, sier Kristin Prestegaard.  

Hun legger til: 

– Generelt er det jo slik i oppfølgningen av kronisk syke at hvis jeg vurderer det som viktig å be Nav om hjelp, så gjør jeg det. Det er bare å krysse av på sykemeldingsskjema eller sende de en forespørsel elektronisk. Samhandling er begge veier – både at jeg tar kontakt og at Nav tar kontakt.  

Vil du vite mer om ungt utenforskap?
På vår temaside om ungt utenforskap finner du rapporter, opptak av webinar og annet bakgrunnstoff