Nyheter

Riksrevisjonen om ungt utenforskap: Behov for bedre samarbeid mellom arbeid og helse

Foto: Mostphotos, Mathias Fossum / Riksrevisjonen

28. august 2024

Å inkludere flere unge i arbeid eller utdanning har lenge vært en prioritet for Nav. I en ny rapport konkluderer Riksrevisjonen med at den arbeidsrettede bistanden fra myndighetene ikke bidrar nok til å få flere unge over i arbeid eller utdanning, og at dette er kritikkverdig.

Av Lill-Katrin Nyhus
Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering

Å inkludere flere unge i arbeidsliv eller utdanning er et mål for flere politiske satsninger grunnet store gevinster for både enkeltpersoner og samfunn. For den enkelte er arbeid en arena for mestring, felleskap og stabil inntekt, som fremmer helse og livskvalitet. For samfunnet er det et stort tap at så mange står utenfor og ikke kan bidra til verdiskapning i samfunnet, særlig sett i lys av en aldrende befolkning med behov for gode helse- og velferdstjenester.

Navs virkemidler og bistand er derfor viktige for å kunne hjelpe flere inn i arbeid eller utdanning. Riksrevisjonen har undersøkt hvordan myndighetene lykkes med det viktige inkluderingsarbeidet, og resultatet er rapporten «Arbeidsretta bistand frå styresmaktene til unge utanfor arbeidslivet».

Flere unge utenfor arbeid grunnet helseutfordringer

Over 100 000 unge står i dag utenfor arbeid eller utdanning – mange på grunn av helseutfordringer. Den vanligste årsaken er psykiske lidelser. Rapporten viser at antallet unge som mottar helserelaterte ytelser som arbeidsavklaringspenger og uføretrygd har økt betydelig. Andelen unge som får slike ytelser er høyere i Norge sammenlignet med andre OECD-land.

Rapporten konkluderer videre med:

Den arbeidsrettede bistanden bidrar ikke nok til å få flere unge over i arbeid eller utdanning.
Den arbeidsrettede bistanden er ikke tilstrekkelig tilpasset unge utenfor arbeidslivet.
Måten Nav og helsetjenesten følger opp unge med psykiske lidelser på, er ikke tilstrekkelig helhetlig og koordinert.

Manglende tilpasning og koordinering

Riksrevisjonen konkluderer med at den arbeidsrettede bistanden fra myndighetene ikke er tilstrekkelig tilpasset unges behov. Mange unge har sammensatte utfordringer som krever en helhetlig og koordinert innsats fra både NAV og helsetjenestene. Rapporten viser at oppfølgingen fra Nav i stor grad må ivareta andre forhold som inntektssikring fremfor arbeidsrettet bistand. I tillegg er oppfølgingen i for liten grad forankret i mål om arbeid og hva som skal til for å nå målet. Riksrevisjonen påpeker at det er bekymringsverdig at Nav i for liten grad har tilgjengelige og relevante lavterskeltilbud for mennesker med psykiske lidelser.

Etterlyser bedre samarbeid mellom arbeid og helse

En viktig anbefaling i rapporten er å styrke samarbeidet mellom arbeidssektoren og helsesektoren. Riksrevisjonen anbefaler blant annet økt bruk av individuell jobbstøtte (IPS) og individuell plan, samt å styrke dialogen mellom NAV og helsetjenestene. For å sikre at unge som står på utsiden av arbeid eller utdanning grunnet helseutfordringer skal få den støtten de trenger, må det legges til rette for en mer helhetlig og koordinert oppfølging på tvers av sektorer.

Anbefaler tettere samarbeid mellom departementene

Riksrevisjonen anbefaler at Nav oppfyller vilkårene i ungdomsgarantien og gir individuelt tilpasset oppfølging. Det anbefales å i større grad tilpasse virkemidler og tiltak utfra den enkeltes behov.

Denne rapporten understreker viktigheten av en tett kobling mellom arbeidssektoren og helsesektoren for å sikre at unge utenfor arbeidslivet får den støtten de trenger for å komme over i arbeid eller utdanning. Rapporten viser til at det er positivt at Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet legger til rette for samarbeid gjennom ulike satsninger og virkemidler, men at det i for liten grad er kjent ute i tjenestene. Etter Riksrevisjonens vurdering har ikke departementene bidratt i tilstrekkelig grad for å lykkes med samarbeidet om utsatte unge. Utfordringer med trygg informasjonsutveksling, ulike mål og prioriteringer og knapphet på ressurser gjør det utfordrende å sikre godt samarbeid og helhetlige tilbud for unge.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet får klare anbefalinger om å forsterke samarbeidet ved å bryte ned kjente barrierer for samhandling og gjøre felles satsninger kjent.

Vi mener

Arbeidsrettet rehabilitering har gjennom mange år arbeidet i skjæringspunktet mellom arbeid og helse med en tverrfaglig tilnærming. Med det omfattende helserelaterte utenforskapet vi ser blant unge voksne synes det å være et økende behov for kunnskapsbaserte tjenester som kan inkludere flere unge i arbeidslivet. For å lykkes med inkludering av unge, bør derfor arbeidsrettet rehabilitering være en sentral del av verktøykassen, sammen med andre gode tjenestetilbud som ser arbeid og helse i sammenheng, og som har effekt på arbeidsdeltakelse.