Kommunelege i Finnmark sier at i en travel hverdag glemmer hun og kolleger å henvise pasienter til arbeidsrettet rehabilitering, mest av alt fordi de mener tilbudene lite kjent.
Marit Karlsen har vært fastlege i Kautokeino kommune siden 2006. Hun er spesialist i allmennmedisin, og er under spesialisering i samfunnsmedisin.
– Det er for vanskelig
Karlsen deler langt på veg synet til direktøren ved Opptreningssenteret i Finnmark, som mener at pasienter ikke får arbeidsrettet rehabilitering (ARR) fordi fastleger ikke alltid kjenner til tilbudene, eller synes det er komplisert å henvise pasienter til vurdering for mulig ARR.
– I tillegg blir rutiner og henvisningssted for rehabilitering med jevne mellomrom endret. Dette får vi rett og slett ikke alltid med oss, sier Karlsen, som mener at dette underbygges av for eksempel femdagerstilbudet som nylig ble etablert ikke har hatt pasienter fra Finnmark.
«– Finnes arbeidsrettet rehabilitering?»
Før intervjuet har hun snakket med en kollega på legekontoret i Kautokeino om arbeidsrettet rehabilitering.
– «Finnes det? Da har jeg hatt pasienter som burde ha hatt et slikt tilbud, men som jeg ikke har henvist dem til», sa hun til meg. Det er opplagt at vi må se på formen på informasjonen vi får om arbeidsrettet rehabilitering og hvor hyppig vi mottar den. Her må ting bli bedre, mener Karlsen.
En annen utfordring er at det er stadig utskifting av leger, mener Karlsen. Noen går av med pensjon, andre har vikariat, mens andre igjen er turnusleger.
– Det å nå ut med informasjon til oss som skal henvise pasienter må derfor pågå kontinuerlig, sier Karlsen.
Les: Regional vurderingsenehet i Tromsø mener reglene for henvisning ikke er kompliserte.
– Legene har et ansvar selv
– Hva slags ansvar har fastlegene selv for å være oppdatert?
– Vi har opplagt et ansvar, la det ikke være noe tvil om det. Men mange fastleger er hardt presset på tid, og i det omfattende tilbudet av rehabilitering kan det hende at en del tilbud glipper fra vår bevissthet, dessverre. Og når pasientene ikke får slike tilbud, så blir det heller ikke prat om dette ute i befolkningen. Det bidrar heller ikke til at arbeidsrettet rehabilitering er høyt oppe i vår bevissthet, sier Karlsen.
Hun er medlem i landsstyret i Legeforeningen og nylig avgått hovedtillitsvalgt for allmennlegene i Finnmark, og sitter i kommunestyret i Kautokeino for Arbeiderpartiet.
– Det er de siste årene gjort nedskjæringer i en del rehabiliteringstilbud. Færre plasser og i noen tilfeller lengre avstander til institusjonene som blir igjen, gjør at det blir mer krevende for pasientene å benytte seg av tilbudene. Det merker vi i Finnmark, noe som stemmer med erfaringene til Opptreningssenteret i Finnmark i Alta, sier Karlsen.
– Ikke enklere med én enhet i Tromsø
Hun mener at overføringene fra 2012 til Regional vurderingsenhet i Tromsø ikke har forenklet alt papir- og søknadsarbeidet.
– Hvis en pasient er på rehabilitering, og det vurderes av spesialisthelsetjenesten at pasienten har nytte av å forlenge oppholdet ut over det som først var planlagt, må saken tilbake til fastlegen som så sender anbefalingen til RVE. Dette gir da som regel rett til nytt opphold, men kunne vært forenklet ved at saken gikk utenom fastlegen. Dette blir en formalitet som er nokså unødvendig, mener Karlsen.