Hvorfor databasert kognitiv trening av oppmerksomheten pluss kognitiv tilnærming kan hjelpe folk tilbake i jobb

To damer ser på en plante. En av damene har fokus på den visne delen, den andre har fokus på den grønne, spirende delen.
Illustrasjon: Cecilie Høgås

Studier viser at mange av de som får arbeidsrettet rehabilitering har begrenset oppmerksomhetsevne og mindre kognitiv kapasitet enn personer i full jobb. I denne fagbloggen ser vi på hvordan dette henger sammen med angst- og depresjonsplager, og hvorfor databasert kognitiv trening av oppmerksomheten i kombinasjon med kognitive tilnærminger kan hjelpe dem tilbake i jobb.

Av Thomas Johansen og Guro Lien
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

«Kari» er engstelig, deprimert og har lite overskudd

Se for deg at du er på teammøte der du etter kartlegging får følgende informasjon om Kari: Hun er 45 år, er pedagogisk leder i en barnehage, og har vært sykmeldt i ni måneder. Hun er sliten og har vondt i kroppen. Hun er engstelig og bekymrer seg mye, føler seg deprimert og har lite overskudd. Hun har problemer med å huske alt hun skal, og klarer ikke å konsentrere seg når hun må. Hun har ikke kontakt med arbeidsplassen sin og grubler og bekymrer seg over om hun klarer å jobbe igjen.

Så hvordan henger Karis begrensede oppmerksomhetsevne sammen med hennes angst- og depresjonsplager? Og hvordan kan det å trene opp oppmerksomhetsevnen hjelpe henne tilbake i jobb? For å forstå dette er det nyttig å først se på hva oppmerksomhet egentlig er, og hvordan den fungerer.

«Kari» har begrenset oppmerksomhetsevne – hun sliter med å huske og konsentrere seg

Når vi ser på resultatene fra kartleggingen, er det tydelig at Kari har begrenset oppmerksomhet. Det vil si at hun har en begrenset evne til å velge ut og holde fast på informasjon. Hun har fortalt teamet at hun rett før hun ble sykmeldt, ofte ikke fikk med seg viktige beskjeder som hun skulle gi videre til de andre på avdelingen. Hun hadde altså problemer med den delen av oppmerksomheten som kalles seleksjon – det å velge ut informasjon. I tillegg hadde Kari problemer med å huske ting de hadde blitt enige om på møter i barnehagen. Altså strevde hun også med den delen av oppmerksomheten som handler om å holde fast på informasjonen, som igjen hjelper henne til å huske bedre. Det å holde fast på informasjon, kalles konsentrasjon. Konsentrasjonen er altså en del av oppmerksomheten vår. Derfor bruker vi begrepet oppmerksomhet og ikke konsentrasjon.

Nå som hun er sykmeldt, sliter Kari med å konsentrere seg når hun skal lese og forstå brevene fra NAV, gruer seg til dialogmøtene, og har en tendens til å glemme viktige avtaler.

Illustrasjon: Cecilie Høgås

«Kari» utviklet et negativt oppmerksomhetsavvik og ble sykmeldt

Etter at Kari ble sykmeldt, og sannsynligvis i tiden før hun ble sykmeldt, utviklet hun et negativt oppmerksomhetsavvik. Hun klarte ikke å se de gode tingene på jobben, hun så bare alle feilene hun gjorde, alt hun glemte, og alle misforståelsene og konfliktene dette førte til. Hun begynte å grue seg til å gå på jobb, og var redd for å treffe kollegene sine til tross for at de støttet henne og var forståelsesfulle. Hun kjente også at hun hadde vondt mange steder i kroppen. Dette sterke negative fokuset stjal hennes oppmerksomhet, og gjorde at det var lite kapasitet i hodet til andre ting. Når det er lite kapasitet, har vi en tendens til å fokusere på negative ting om oss selv og i våre omgivelser. Dette kaller vi negativt oppmerksomhetsavvik.

Slik opprettholder og forsterker det negative oppmerksomhetsavviket «Karis» angst og depresjon

Karis negative oppmerksomhetsavvik gjør at hun har en tendens til å fokusere mye på sine bekymringer. Bekymringer stjeler mye fokus og kapasitet. Når man har angst rettes oppmerksomheten automatisk mot farer og trusler som samsvarer med bekymringene. Dette skjer ofte helt automatisk og ubevisst. Hvis Kari møter en kollega på butikken kan dette minne henne på hennes følelse av utilstrekkelighet. Dette forsterker hennes følelse av at hun ikke er i stand til å gjøre en god jobb om hun kommer tilbake. Angst henger altså sammen med en svikt i oppmerksomheten.

Det negative oppmerksomhetsavviket opprettholder og forsterker også Karis depresjon. Når man har depresjon klarer ikke hjernen automatisk å bremse eller hindre negative inntrykk fra å nå bevisstheten. Akkurat som ved angst, har man en tendens til automatisk å rette oppmerksomheten mot negative påvirkninger, og har også vanskelig for å huske positive ting som har skjedd. Kari har bare noen få gode minner fra jobben, selv om hun har opplevd mange gode stunder der. Depresjon henger altså sammen med en svikt i både oppmerksomheten og hukommelsen.   

Illustrasjon: Cecilie Høgås

Databasert kognitiv trening i rehabiliteringen kan gi «Kari» økt motivasjon og et mer positivt fokus

Databasert kognitiv trening har blitt utviklet for å dempe et negativt oppmerksomhetsavvik, altså å lære Kari metoder som kan hjelpe henne å styre oppmerksomheten vekk fra plagene sine, og dermed mestre dem bedre. Hun kan for eksempel gjøre oppgaver på en PC som en form for systematisk trening av oppmerksomhetsevnen.

Flere norske studier har dokumentert at denne typen databasert kognitiv trening, som kalles «Attention Bias Modification»

Databasert kognitiv trening i kombinasjon med evidensbaserte kognitive tilnærminger kan øke «Karis» sjanser for å komme tilbake i jobb

Databasert kognitiv trening kan lære oss å styre oppmerksomheten vekk fra plagene våre. Treningen bør gjøres med veiledning fra en kliniker eller forsker, og i kombinasjon med en evidensbasert, jobbfokusert kognitiv tilnærming. Illustrasjonsfoto: Guro Lien

Hvis du prøver å trene opp oppmerksomheten eller hukommelsen, blir du bedre på de spesifikke øvelsene du trener på. Men selv om treningen gjør at plagene reduseres, er det ennå usikkert om databasert kognitiv trening alene har overføringsverdi til jobb og daglige aktiviteter. Hvis din klinikk ønsker å prøve ut denne treningen anbefaler vi derfor å alltid bruke den i kombinasjon med den evidensbaserte, og jobbfokuserte, kognitive tilnærmingen klinikken benytter. Eksempler på kognitive tilnærminger er kognitiv terapi, metakognitiv terapi, motiverende intervju og gruppebasert aksept- og forpliktelsesterapi.

Et eksempel: En studie på effekten av databasert kognitiv trening kombinert med gruppebasert aksept- og forpliktelsesterapi

En av de kognitive tilnærmingene som har blitt brukt og testet i kombinasjon med databasert kognitiv trening, er gruppebasert aksept- og forpliktelsesterapi. I en studie, som ble gjennomført i en annen setting enn arbeidsrettet rehabilitering, har forskere sett på hvordan denne kombinasjonen av trening og terapi kan fungere. I denne studien ga ikke kombinasjonen av trening og terapi ønsket effekt, men forfatterne av studien påpeker at noe av grunnen til dette kan være at deltakerne gjennomførte den databaserte treningen i sitt eget hjem. Forfatterne påpeker at denne typen trening bør gjøres med veiledning fra en kliniker eller forsker for å gi ønsket effekt. Derfor kan denne kombinasjonen likevel være aktuell å prøve ut i arbeidsrettet rehabilitering.

Konklusjon

Kari kan endre et negativt oppmerksomhetsavvik om jobben til mindre grubling og bekymring, ved å benytte databasert kognitiv trening kombinert med jobbfokuserte kognitive tilnærminger. Dette kan øke sjansene for at hun kommer tilbake i jobb.


FAKTABOKS: Hva kommer først, angst- og depresjonsplager eller negativt oppmerksomhetsavvik?

Ut fra kognitiv teori og forskning er det ingen tvil om at det er en sammenheng mellom angst- og depresjonsplager og negativt oppmerksomhetsavvik. Men hvordan disse plagene henger sammen, og hvilke plager som kommer først, er det ennå ingen som vet sikkert. Det vanligste er å anta at angst- og depresjonsplagene kommer først, og at de er årsaken til det negative oppmerksomhetsavviket. Men kunnskapsgrunnlaget vi har i dag gir oss også mulighet til å anta at rekkefølgen er omvendt – altså at det negative oppmerksomhetsavviket kommer først, og at det bidrar til å få i gang og opprettholde angst- og depresjonsplagene. Om vi ser på det slik, blir det enda mer interessant å se på hva vi kan gjøre for å dempe det negative oppmerksomhetsavviket.

Vil du bli med og teste databasert kognitiv trening i arbeidsrettet rehabilitering?

Vi har i en tidligere nyhetsartikkel beskrevet forskningsfunn om oppmerksomhet i arbeidsrettet rehabilitering. Vi fortsetter å ha fokus på oppmerksomhetsevnen her gjennom å rette søkelyset på databasert kognitiv trening. Dette er en treningsform kompetansetjenesten ønsker å prøve ut i et pilotprosjekt i samarbeid med en eller flere klinikker som tilbyr arbeidsrettet rehabilitering. Dette fordi denne treningen ikke tidligere har vært prøvd ut i arbeidsrettet rehabilitering.      

Er du interessert i å bli med i et pilotprosjekt eller har spørsmål om databasert kognitiv trening?
Ta kontakt med forsker Thomas Johansen

Referanser

Johansen m.fl. (2019). Occupational Rehabilitation Is Associated With Improvements in Cognitive Functioning
Johansen m.fl. (2016). Changes in Cognitive Functioning in Sick-Listed Participants in Occupational Rehabilitation: A feasibility Study
Jonassen m.fl. (2019). Effects of Attentional Bias Modification on residual symptoms in depression: a randomized controlled trial
Kraft m.fl. (2019). Attention Bias Modification in Remitted Depression Is Associated With Increased Interest and Leads to Reduced Adverse Impact of Anxiety Symptoms and Negative Cognition
Melby-Lervåg m.fl. (2016). Working Memory Training Does Not Improve Performance on Measures of Intelligence or Other Measures of “Far Transfer”: Evidence From a Meta-Analytic Review
Østergaard m.fl. (2019). Acceptance and Commitment Therapy Preceded by Attention Bias Modification on Residual Symptoms in Depression: A 12-Month Follow-Up

Fagbloggen er en del av Kofu-prosjektet

Kofu-prosjektet undersøker vi også sammenhengen mellom kognitiv fungering og arbeidsdeltagelse. Det vil gi oss svar på hvilke kognitive funksjoner som assosieres med økt arbeidsdeltagelse. Denne bloggen setter oppmerksomhetsevnen inn i en større sammenheng.

Les prosjektets sluttrapport: Kognitive tiltak innen arbeidsrettet rehabilitering

Meny