For lite fokus på oppmerksomhet i dag- og døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering

Et øye som skal illustrere oppmerksomhet
De som får arbeidsrettet rehabilitering forteller ofte at de er plaget med angst, depresjon, utmattelse, tretthet og smerter. Disse plagene svekker kognitiv funksjon som oppmerksomhet, hukommelse, planlegging og fleksibilitet. I en ny studie fra Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering har vi undersøkt endring i kognitiv fungering før og etter arbeidsrettet rehabilitering. Funnene viser at det er oppmerksomheten som bedres mest gjennom et rehabiliteringsforløp.  

Av Thomas Johansen og Guro Lien
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

Hva er oppmerksomhet?

Oppmerksomhet er evnen vår til å velge, ubevisst eller bevisst, hva vi fokuserer på i kroppen vår og rundt oss, og deretter evnen til å holde fast på dette fokuset. På den måten fungerer vårt «system» som et filter med en kapasitetsbegrensning. I studien undersøkte vi evnen til å være oppmerksom hos personer som fikk et arbeidsrettet rehabiliteringsopphold. Oppmerksomheten ble testet ved at deltakerne gjorde ulike oppgaver på en PC.

Fire ulike institusjoner med både dag- og døgntilbud deltok i studien

Til sammen deltok 280 personer fra Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter i Helse Vest, Stiftelsen CatoSenteret og Idrettens Helsesenter i Helse Sør-Øst og Valnesfjord Helsesportssenter i Helse Nord i studien. 190 gjennomførte døgnopphold, og 90 dagopphold. Lengden på rehabiliteringen varierte mellom de fire institusjonene fra 21 dager til 12 uker.

I prosjektperioden hadde Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter og Valnesfjord Helsesportsenter døgnopphold, Idrettens Helsesenter hadde tilbud om dagopphold, mens Stiftelsen CatoSenteret hadde både døgn- og dagopphold.

I de arbeidsrettede rehabiliteringstilbudene har alle institusjonene det å komme tilbake i jobb som et hovedmål. Hvordan de jobber for å nå dette målet og andre rehabiliteringsmål varierer. De vektlegger i ulik grad fysisk aktivitet, kognitive tilnærminger, bruk av natur og gruppe versus individuelt opplegg.

Hva betyr resultatene?

Funnene i studien viser at deltakerne hadde større bedring i oppmerksomhet enn i hukommelse og fleksibilitet. Sammenlignet med en kontrollgruppe skåret deltakerne bedre på testene etter rehabiliteringen, enn de gjorde før oppstart. På bakgrunn av dette kan vi si at oppmerksomheten deres ble bedre.

Fra tidligere forskning vet vi at oppmerksomhet rettet mot plager og symptomer kan bidra til å opprettholde eller forsterke plagene. I løpet av rehabiliteringsoppholdet har deltakerne lært seg nye strategier for å håndtere vanskelige tanker og følelser, og klarer i større grad å rette oppmerksomheten mot andre ting enn plagene.  Funnene i studien kan bety at deltakerne mestrer plagene sine bedre etter rehabiliteringen.

For lite fokus på oppmerksomhet i rehabiliteringen

Selv om deltakerne i vår studie viste bedring i oppmerksomhet, er våre observasjoner så langt at det er lite fokus på oppmerksomhetsfunksjonen i arbeidsrettet rehabilitering. Oppmerksomheten måles eller kartlegges ikke ved ankomst. Aktivitetene evalueres ikke med tanke på hvor oppmerksomhetskrevende de er. Øvelser i oppmerksomt nærvær/mindfulness brukes ikke i stor nok grad, og det er lite bevissthet rundt hva bedring i oppmerksomheten betyr for deltakeren og hans eller hennes jobbmuligheter.

Dette til tross for at vi vet at forskningen på oppmerksomhet og plager er så entydig: Bedring i oppmerksomhet gir mindre plager, forverring av oppmerksomheten gir flere plager.

Bedre oppmerksomhet kan gi økt arbeidsdeltakelse

Det er stort potensiale for å bedre oppmerksomheten til deltakerne i enda større grad enn i dag. Basert på tidligere forskning kan det være grunn til å tro at bedring i oppmerksomhetsfunksjonen også kan gi økt arbeidsdeltakelse.

Oppmerksomheten kan trenes opp

Evnen til oppmerksomhet kan trenes opp gjennom ulike aktiviteter i rehabiliteringen, som for eksempel:  

  • Tilpasset fysisk aktivitet som friluftsliv/uteaktivitet, basseng/svømming, gymsalaktiviteter, ulik styrke- og kondisjonstrening med og uten apparater
  • Databasert trening av oppmerksomhetsevnen
  • Kognitive atferdsprinsipper for eksponering på jobb og i fysisk aktivitet
  • Øvelser i oppmerksomt nærvær/mindfulness

Andre tiltak fører til kunnskap og bevisstgjøring om egen oppmerksomhet, som for eksempel:

  • Samtaler og undervisning basert på prinsipper fra kognitiv terapi, psykoedukasjon og oppmerksomt nærvær
  • Undervisning om smerte

Behov for mer forskning på hvilke tiltak som bedrer oppmerksomheten

Det er behov for videre diskusjon og forskning på blant annet:

  • hvilke tiltak deltakere som har svekket oppmerksomhet skal få
  • om deltakerne vil ha nytte av flere oppmerksomhetskrevende aktiviteter i løpet av rehabiliteringen
  • hvilke tiltak eller øvelser som skal anbefales videre etter rehabilitering, siden vi vet at det tar tid å «trene» opp oppmerksomhetsevnen

Vil du vite mer om studien, eller om hvordan du kan jobbe med oppmerksomhet i rehabiliteringen, ta kontakt med forsker Thomas Johansen

Les mer

Les hele artikkelen: Occupational Rehabilitation Is Associated With Improvements in Cognitive Functioning
Les prosjektets sluttrapport: Kognitive tiltak innen arbeidsrettet rehabilitering

Studien er en del av Kofu-prosjektet

I Kofu-prosjektet undersøker vi også sammenhengen mellom kognitiv fungering og arbeidsdeltagelse. Det vil gi oss svar på hvilke kognitive funksjoner som assosieres med økt arbeidsdeltagelse. Dette vil sette funnene rundt oppmerksomhet inn i en større sammenheng.

Meny