Ny forskning: – Usunn livsstil kan påvirke arbeidsevnen

Førsteamanuensis Marit Müller De Bortoli
Førsteamanuensis Marit Müller De Bortoli. Foto: Privat.

– Livsstil kan ha betydning for arbeidsevnen. Men andre faktorer teller nok mer.

Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering   

Det sier Marit Müller De Bortoli. 23. november disputerte hun for doktorgrad. Tema for hennes arbeid er livsstil, arbeidsevne og sykefravær.

De tre delstudiene i avhandlingen tar utgangspunkt i 10 335 personer fra Telemarkstudien. Telemarkstudien er en kohortstudie med utgangspunkt (baseline) fra 2013 med selv-rapportert spørreskjema. Deltakerne var i alderen 16-50 år ved studiens start. Alle var i arbeid. 

Første delstudie viste en sammenheng mellom usunn livsstil og redusert arbeidsevne.  

Andre delstudie så på livstil, arbeidsevne og sykefravær hos personer med astma. Konklusjonen var en sterkere sammenheng mellom fedme, røyking og høy livsstilindeksskår og sykefravær hos personer med astma, enn de som ikke hadde astma. 

Tredje delstudie tok utgangspunkt i at en høy andel av befolkningen har livsstilssykdommer som lungesykdommer, hjerte- og karsykdommer, diabetes og psykiske plager. Data fra 6 267 personer som deltok i en femårsoppfølging i Telemarkstudien (2013 og 2018) ble benyttet. Studien viste at det var en sammenheng mellom selvrapportert livsstil (usunt kosthold, lite fysisk aktivitet, overvekt og fedme, og røyking) i 2013 og arbeidsevne og sykefravær fem år etterpå for personer i den generelle arbeidsbefolkningen. Blant personer med livsstilssykdommer var det få sammenhenger mellom livsstils risikofaktorer og arbeidsutfallene. 

Har ofte bakenforliggende problemer

De som har deltatt i studiene er alle i arbeid.  

– Det er viktig også å kartlegge de som ikke er i jobb. Men hovedkonklusjonen er at livsstil kan ha innvirkning på vår arbeidsevne, men at hovedårsakene til at mennesker blir sykemeldte ikke ligger i røyking, usunn mat eller ingen mosjon. Som regel er det nok bakenforliggende og dypere årsaker, sier De Bortoli. 

Livsstil kan ha innvirkning på vår arbeidsevne, men hovedårsakene til at mennesker blir sykemeldte ligger ikke i røyking, usunn mat eller ingen mosjon. Som regel er det nok bakenforliggende og dypere årsaker.

Marit Müller De Bortoli

De Bortoli legger til at røyking er forbundet med sykefravær og redusert arbeidsevne. Det er også velkjent at røyking har sammenheng med sosioøkonomiske forskjeller i helse. Samtidig viser avhandlingen at det også kan være nyttig å inkludere flere ulike livsstilsfaktorer i studier som ser på risiko for redusert arbeidsevne og økt sykefravær i befolkningen. De Bortoli nevner alkohol og rusmidler som eksempler. Og i HUNT-undersøkelsen er søvn, deltakelse og sosialt nettverk inkludert som viktige livsstilsfaktorer. 

De Bortoli mener at videre studier på sammenheng mellom livsstil og arbeidsevne også bør inkludere faktorer som blant annet fysisk og psykososialt arbeidsmiljø og autonomi eller jobbtilfredshet.

Inspirert av Nederland 

– Funnene i studien fra Telemark bekrefter i stor grad hypotesen jeg hadde. Men i den tredje delstudien var det lite funn på sammenhengen mellom livsstilsrisiko-faktorer og arbeidsutfall blant personer med livsstilssykdommer. Dette var noe overraskende. Men det må legges til at gruppene med personer som hadde sykdom var relativt små. Videre er det viktig å påpeke at det kan være en «healthy worker effect». Og de som hadde en uregulert eller alvorlig sykdom og ikke var i arbeid var ekskludert i denne studiepopulasjonen. Dette gjaldt for eksempel personer med ubehandlet, sterk diabetes, sier Marit Müller De Bortoli. 

Hun er utdannet sykepleier og er ansatt som førsteamanuensis ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge. Doktorgradsarbeidet inngår i programmet personorientert helsearbeid

 Før pandemien var hun i Nederland ved Erasmus Medical Center og fikk se hvordan store datasett om befolkningen, sykefravær og diagnoser er gjort tilgjengelige for forskere. 

– De bruker i større grad registerdata der data om befolkning, diagnoser og sykefravær kan kobles. Tilretteleggingen for forskning virker å ha kommet lenger der enn i Norge, sier De Bortoli.